Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


spirrevippen
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg vurderer og få meg hund og kom i dag over en herlig Alaskan Klee Kai. Har fra tidligere av vurdert alaskan husky, men det hadde vært mer optimalt med en litt mindre hund som krever litt mindre trim. Det jeg hørte om AKK ser ut til å passe meg ypperlig egentlig. Jeg elsker å være i naturen, sommer som vinter. Og trenger dermed en hund som kan tåle litt kulde og snø. Jeg kommer til å trene mye med den og gå på ulike kurs for god dressering. Det jeg lurte på var om noen har erfaring med denne rasen, og vet hvor jeg kan få tak i? Finner ingen på finn.no.

Mvh spirrevippen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan Klee Kai har lite med Siberian Husky og/eller Alaska Husky  å gjøre. Det er bedre å anse de som en type mittelspitz/american eskimo dog med annen pelslengde og farger. 
Rasen er ikke godkjent i noen av de store kennelklubbene, men arbeidet med den har pågått en god del år, er usikker om de i det hele tatt ønsker AKC godkjenning. Og de har et eget register, i alle fall i USA, og kan helseteste de og få registrert resultatene i OFA og CERF.
De er kjent for å kunne være sky og litt nervøse. 

Jeg ville selv aldri hatt en, siden jeg elsker polarhunder og Siberians i særdeleshet, så er dette bare feil for meg. Men de kan sikkert være fine selskapshunder for de rette folkene. 

Jeg ville derimot ikke avfeid glefsing som bare et treningsproblem, de fleste hunder glefser ikke bare fordi man går forbi hagen. Og hvis de er "løsmunnet", altså bjeffer i tide og utide, så er ikke det nødvendigvis veldig lett å trene bort. 
 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er som Snøfrost sier ingen registrert rase. Altså blir den fortsatt sett på litt som det det er: en blandingshund. Den er blandet/avlet frem av typiske spisshunder. Det er visst veldig varierende gemytt på dem. Du vet ikke hva du får igrunn oppi toppen på bikkja. 

Syns også dette er feil mtp det som Snøfrost nevner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
8 timer siden, Wildlife skrev:

Dette er som Snøfrost sier ingen registrert rase. Altså blir den fortsatt sett på litt som det det er: en blandingshund. Den er blandet/avlet frem av typiske spisshunder. Det er visst veldig varierende gemytt på dem. Du vet ikke hva du får igrunn oppi toppen på bikkja. 

Syns også dette er feil mtp det som Snøfrost nevner.

Er de egentlig en blandingshund? De har blitt avlet fram ved bevisste kryssparringer på 1970-tallet. Deretter har de blitt sambokført og registrert hele veien. Det blandes ikke inn andre raser lenger. Er det da en blandingshund bare fordi de har valgt andre organisasjoner å registrere dem i? United kennel club har registrert dem siden 1997. Raseklubben ble dannet ti år før det. Eurasier er en rase som ble konstruert på nøyaktig samme måte ett tiår tidligere. Men siden de kjempet for å få registrert den i FCI/NKK og tilsvarende organisasjoner, så er de mer renrasete? Deres første godkjente stamtavle kom i 1994. Hva skal til for at noe er en ren rase? 

Det lille jeg har møtt av dem (dvs bare to stk), så ville jeg heller sammenlignet dem med andre småhunder som kleinspetz eller japansk spisshund, enn husky. De er ikke små huskyer i kroppen, og etter det lille jeg har lest meg til og de få jeg har møtt, så er de langt fra husky i mentaliteten også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Snusmumrikk said:

Er de egentlig en blandingshund? De har blitt avlet fram ved bevisste kryssparringer på 1970-tallet. Deretter har de blitt sambokført og registrert hele veien. Det blandes ikke inn andre raser lenger. Er det da en blandingshund bare fordi de har valgt andre organisasjoner å registrere dem i? United kennel club har registrert dem siden 1997. Raseklubben ble dannet ti år før det. Eurasier er en rase som ble konstruert på nøyaktig samme måte ett tiår tidligere. Men siden de kjempet for å få registrert den i FCI/NKK og tilsvarende organisasjoner, så er de mer renrasete? Deres første godkjente stamtavle kom i 1994. Hva skal til for at noe er en ren rase? 

Det lille jeg har møtt av dem (dvs bare to stk), så ville jeg heller sammenlignet dem med andre småhunder som kleinspetz eller japansk spisshund, enn husky. De er ikke små huskyer i kroppen, og etter det lille jeg har lest meg til og de få jeg har møtt, så er de langt fra husky i mentaliteten også. 

Jeg anser de ikke som blandingshunder, selv om de ikke er registrert i noe stort kennelregister. De var det i utgangspunktet, men de har såpass orden i ting at jeg ikke anser de til å være direkte blandingshunder nå. Det er det også en del andre raser som ikke er registrert i noen store kennelklubber, f.eks. Boerboel, og jeg anser de som en rase likevel. 


Jeg anser de heller ikke som noen "mini huskies" som ser ut til å være det som gjør at mange først tiltrekkes rasen, det eneste som kan minne om husky på disse er vel nesten farger og markeringer. Noen ytterst få har også et eksteriør som kan minne en del om en husky, men de fleste jeg har sett (riktignok på bilder og videoer) har det ikke.
Mitt inntrykk er også at de er langt fra en husky i gemytt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som vil ha Alaskan klee kai er ikke ute etter en minihusky som en full kopi av en stor husky. Denne er jo utvikelt for fordi folk vil ha en hund med en husky sitt utseende. Og slike finne det mange av, så det er helt klart at det finnes en målgruppe for rasen - sånnsett synes jeg akk er en fin "oppfinnelse", for folk innser at mange av dem som ønsker seg en husky, vil egentlig bare ha en pen hund som minner om en ulv, uten at de egentlig har den store interessen for friluftsliv eller trekk. Så sånnsett er det jo fint at noen har innsett at Siberian husky ikke passer dem, men at det er mange med samme interessen som heller ikke har kapasitet til å eie en "ekte" husky. Så om rasen Alaskan klee kai er en selskapshund i praktisk størrelse, med selskapshundegenskaper, er jo det flott, for det er jo det mange vil ha? Så man kan jo si at de er langt fra ekte husky, men disse denen rasen er utviklet for er ikke ute etter egenskapene til en ekte husky. De er ute etter det vakre utseende. Har ikke tall på hvir mange ganger jeg hører fra typisk ikke-hudnemennesker ang. hva slags rase dem vil ha; "jeg vil ha en husky. Med blå øyne" Og spør jeg hvorfor, er det fordi de er kukle/fine/vakre osv. Så dermed er det jo flott om det finnes et enklere alternativ for slike mennesker? Selskapshund forkledd som husky?

Veldig synd om utseendeavlen har ført til dårlig gemytt. Men i prinsippet er ikke ideen så verst mener jeg. Man kan mene ditten og datten om hvor teit det er at folk vil ha en minihusky, men det er ikke noe gyldig argument mot synes nå jeg. Folk VIL ha en pen hund, og de kommer til å kjøpe det uansett. Og det går jo utover hundene til slutt når folk kjøper seg mer hund enn de har kapasitet til.

Jeg synes akk ser kjempesøte ut. Elsker at noen virkelig ser ut som miniatyrhuskyer. Aldri møtt en men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...