Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund; Ønsker en allergivennlig, mini/mellomstor hund


volca
 Share

Recommended Posts

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) Jeg blir ikke helt klok på alt jeg leser om denne blandingsrasen, og all kritikken som rettes mot oppdretten (spesielt ett sted på østlandet). Setter pris på oppklarende innspill her, hvis noen kan opplyse meg :).

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en renraset puddel eller cocker. All doodle-avl er drevet av å tjene mest mulig penger på naive mennesker og har null hensikt å fremme verken velferd hos hund og måten avl gjøres på er under en hver kritikk. Styr unna!

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, volca skrev:

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) 

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Cobberdog, Labradoodle, Cockapoo, Doodle = Blandingshunder. 
At folk tror dette skal bli egen rase er noe rør, i Norge, vil de forbli bastarder frem til FCI godkjenner de som rasehund. Noe som neppe vil skje med det første. 

Om hunden blir vandt til barn går på sosialisering og deres egen innsats rundt dette med barn og hund. Ville tittet på bichon rasene eller puddelrasene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes puddel er fine hunder, så skjønner jeg ikke hvorfor en blanding av puddel skal bli enda bedre :). Kritikke mot disse som driver med blandingsavl på puddel går mest på at de markedsfører hundene som noe helt annet enn det de er - de kaster blår i øynene på folk og mange som kjøper en slik tror åpenbart at de får den helt perfekte hunden, for ALLE er tydeligvis perfekte. 

Verken doodlene eller disse såkalte cobberdog'ene vil noen sinne bli godkjente raser. Det er bare tøys. De har et raseregister der de kan registreres, men det er et veldig lite register som ikke er anerkjent av f eks NKK. En hund som er registrert i dette registeret vil dermed aldri bli ansett som noe annet enn en blandingshund innen offisielle hundeaktiviteter her i landet. 

Man vet heller ikke noe om hvordan pelstypen på disse blandingshundene vil bli. Den KAN bli ok, men mange får en håpløst pels som er veldig krevende å holde i skikkelig kondisjon. EN del av valpene får også røytepels. Jeg ville aldri støttet den kommersielle avlen på slike doodler for det er hovedsaklig penger som er motivet for å avle på dem. Når penger er hovedårsaken til at man avler, så vil man gå på akkord med mange viktige forhold hos hundene man bruker i avl. F eks hels, gemytt etc. Det er ikke nødvendigvis så viktig for slike oppdrettere/produsenter. Det er helst om å gjøre å få solgt flest mulig valper til høyest mulig pris. 

Om du skal få en riktig bra hund, så bør man kjøpe hos seriøse oppdrettere som setter helse, gemytt og velferd først (ikke bare at de SIER det, men også kan bevise det ved at de er åpne om resultater på egne hunder, valper de har oppdrettet før etc). Sånn avl bør man støtte-  ikke kommersielle aktører som bare tenker profitt. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sånn liten kommentar angående pelsen til doodler. Jeg jobber på en klinikk hvor vi også tar inn hunder for nedbarbering, det er stort sett to typer hund som går igjen: Steriliserte cocker spaniels og doodler. Det er jo en del forskjellig pels på doodlene, men de som kommer inn er gjerne veldig tette, krøllete og tover bare man ser på de.

Jeg stemmer for at du skaffer deg en puddel. Utrulig kule bikkjer <3

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, volca skrev:

 det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si?

Bolonkaen er ikke ennå en godkjent FCI-rase, men den er godkjent i en lang rekke land, også Norge, og kan stilles ut og blir registrert i NKKs register (som jo er det viktigste mht stamtavler, helseregisterering mm). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, volca said:

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Jeg har erfaring med (som nabo) gneldrende friséer, men har i senere tid møtt flere trivelige både havanaise og frisé, og jeg må si at om man ønsker seg en allergivennlig selskapshund så er det mye å hente der!

Sjekk rasestandarden på NKK.no og informasjon hos raseklubbene for mest mulig korrekt informasjon. Videre snakk med oppdrettere og eiere av rasen, gjerne møt eksemplarer på utstilling, stevner osv. Spesielt amerikanske nettsider men også enkelte andre utenlandske sider kan gi litt feil informasjon med tanke på at de har en annen kultur rundt det med hundehold. Men opprinnelsesland/raseklubb kan også være en god kilde til informasjon.

Om blandinger finner du svært lite pålitelig informasjon om helse, gemytt og arv, ettersom det er ganske tilfeldig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...