Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren har nå lyst å anskaffe oss et nytt familiemedlem. Vi er to studenter, med litt fleksibilitet når det kommer til å være hjemme med hunden.
Vi håper hunden kan gi oss et spark i rumpa og motivere til å gå mer tur, da spesielt jeg helst kunne tenke meg å bruke mer tid ute men mangler litt "grunn" for det. Med en hund føler jeg at jeg gjerne får selskap på turen, motivasjon og mer glede. 

Jeg ønsker gjerne å drive med agility, og gjerne rallylydighet. Vi ser for oss en times tid tur, langtur for hunden, i tillegg til små lufterunder i løpet av dagen. Vi ønsker en hund som har mulighet til å være hjemme, og som gjerne ikke lager så mye lyd. En hund som ikke har behov for ekstremt pelsstell (tenker da foreksempel bichonfamilien, som hvis de skal utstilles må klippes). Gjerne en litt smart hund, men ikke slik at den trenger ekstremt mye psykisk mosjon. Vi tenker en liten hund.

Vi har sett endel på mittelspitz, og synes dette virker som en utrolig fin rase. Har lest at noen av dem gir fra seg endel lyd, men at flere har hatt suksess med å lære det bort.
Jeg har et stort ønske å få en hobby med denne hunden, om det blir agility, lydighet eller utstillig, så ønsker jeg en hund som kan være med på mye, men samtidig ikke klager om jeg plutselig sitter drøsset ned i skolearbeid en dag og bare får tid til en times tur og litt kos og lek.

Takk!

Skrevet

Synes cavalieren passer godt til beskrivelsen din, men det er vanligvis ikke en rase jeg anbefaler pga. mye useriøs avl og helseproblemer. Skulle dette være en aktuell rase er det i alle fall helt avgjørende å gjøre svært grundig reserach på oppdretter og linjer.

Med min cavalier har jeg tidligere trent agility på hobbynivå, pluss at vi konkurrerer i rallylydighet og blodspor. Vi har også nylig begynt å trene Smeller, så dette er en rase som kan brukes til litt av hvert. Heldagsturer på fjellet er ingen problem for en godt trent cavalier, og de tåler også rolige dager fysisk. Min blir litt slitsom å ha i hus når jeg sitter midt i de verste eksamensperiodene, men vi kommer oss igjennom det uten at hun spiser opp verken vegger eller nabobarn :P 

Den eneste ulempen slik jeg ser det er pelsen. Noen individer har ekstremt mye pels, og full utstillingskondisjon er ikke nødvendigvis forenelig med alle typer hundesport. Jeg klipper min ned på våren, når konkurransesesongen starter, så lar jeg pelsen gro ut gjennom sommeren og stiller henne litt ut om høsten.

Skrevet

Takk for svar! Vi hadde en cavalier i familien når jeg var mindre, har sett litt på denne men er så mye helseproblemer innenfor den rasen. I tillegg syns jeg pelsen fort blir for lang og kan se mindre pent ut.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...