Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe jeg funderer på og er fascinert over: Jeg har en springer spaniel tispe på litt over 2 år. Hun har hele tiden villet jobbe med meg, har innimellom vært interessert i leking som belønning, men har ofte avvist lek som belønning og tydelig vist at hun kun ville ha mat. Jeg har vært superfornøyd med henne, men har også gjerne kunnet ønsket meg litt mere "sprut" i henne. Hun har vært verdens enkleste lille sak, men altså med kanskje litt mindre futt og fart enn jeg liker aller best.

MEN: i de siste 4 månedene har jeg jobbet aktivt med å øke lekingens verdi som belønning, samt at vi har trent mye lydighet ved siden av fjellturer og annet. I det siste har jeg merket en markant forandring i henne: hun tenner nå i bånnpanna på lek/dralek som belønning, og har virkelig bydd opp med både futt og fart. Min før nesten kjedelig lydige tuppelure, må nå jobbes ned da hun i starten på treningen er for høy. Hun har til og med begynt å pipe av frustrasjon i påvente av belønning.

Her må jeg understreke at jeg synes denne forandringen er helt herlig, og at jeg har tatt inn over meg at jeg må legge om treningen med fokus på å få henne ned på rette energinivå.

Mitt spørsmål er som følger: er det flere som har erfaringer med at hunder "våkner" energimessig når de har bikket 2 år? Jeg vet jo at jaktlyst gjerne ikke peaker før 3-4 år, men hva er deres erfaringer?

Skrevet

Min erfaring med diverse jaktraser og hunder med jaktinstinkter, er at disse våkner til liv mellom 2 og 3 -årsalder. På samme tid kommer også andre egenskaper opp til maks, som kamplyst, og mot. Enkelte hunder må utvikle nok mot før de tør å slippe seg skikkelig løs i lek med eieren. Og disse kan du gjerne se et skifte i, som med din, rundt 2 - 3 -års alder. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Min erfaring med diverse jaktraser og hunder med jaktinstinkter, er at disse våkner til liv mellom 2 og 3 -årsalder. På samme tid kommer også andre egenskaper opp til maks, som kamplyst, og mot. Enkelte hunder må utvikle nok mot før de tør å slippe seg skikkelig løs i lek med eieren. Og disse kan du gjerne se et skifte i, som med din, rundt 2 - 3 -års alder. 

Spennende! Følger deg mtp utvikling av mot/selvstendighet. Jeg storkoser meg med en nå litt mer uskikkelig hund. Feks kan hun nå, hvis jeg reiser meg fra sofaen og vi skal ut, stemple meg i rompa med labbene av ren iver:P Det hadde hun aldri funnet på tidligere. Jeg digger rampeversjonen av Milli :wub:

Skrevet

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro. 

Ja, jeg har jo tenkt tanken på at fokuset på leken har fått opp futten på treningen. Men lurer litt på om det kun er det som har ført til endringen over hele linja (også hjemme). For det er ikke bare i lekesituasjoner/trenesituasjoner hun har forandret seg. Mens hun tidligere hjemme nesten var en altfor lydig og skikkelig hund, reagerer hun nå mer eksplosivt - i gledesforstand eksempelvis ved kos. Tidligere tok hun begge labbene på fanget til den som snakket med henne/koste, nå - hvis hun vil kose eller blir snakket til - spretter nærmest hele bikkja opp på fanget i pur glede. All denne herlige futten og bølletheten kun pga økt verdi på lek som belønning på trening????

Skrevet

Det eneste jeg har merket av forandring på mine, med mye jaktinstinkt, er at de har blitt mer sansede og fått mer egne meninger rundt 3-årsalderen.

Jeg har inntrykk av at jo mer man drar hundene opp i aktivitet og herjer med dem på trening, jo sprekere og mer spretne blir de også i hverdagen. Om du leker mye med henne og drar henne opp, tenker jeg at det kan være en årsak. Det er som om noe av forventningene til det kule vi gjør på trening henger igjen, og gjør at de er mer "på" også når vi ikke trener.

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Begge tervene mine har "våkna" og blitt "mer" ifht lydighet og brukstrening i 2-3 års alderen (mer i positiv betydning). Jaktinstingt syns jeg også ofte slår fult ut i den alderen. 

Skrevet
18 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Begge tervene mine har "våkna" og blitt "mer" ifht lydighet og brukstrening i 2-3 års alderen (mer i positiv betydning). Jaktinstingt syns jeg også ofte slår fult ut i den alderen. 

Da tror jeg at jeg har fått forklaringen  - og har lært noe nytt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...