Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkning ved 2 års alder?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Dette er noe jeg funderer på og er fascinert over: Jeg har en springer spaniel tispe på litt over 2 år. Hun har hele tiden villet jobbe med meg, har innimellom vært interessert i leking som belønning, men har ofte avvist lek som belønning og tydelig vist at hun kun ville ha mat. Jeg har vært superfornøyd med henne, men har også gjerne kunnet ønsket meg litt mere "sprut" i henne. Hun har vært verdens enkleste lille sak, men altså med kanskje litt mindre futt og fart enn jeg liker aller best.

MEN: i de siste 4 månedene har jeg jobbet aktivt med å øke lekingens verdi som belønning, samt at vi har trent mye lydighet ved siden av fjellturer og annet. I det siste har jeg merket en markant forandring i henne: hun tenner nå i bånnpanna på lek/dralek som belønning, og har virkelig bydd opp med både futt og fart. Min før nesten kjedelig lydige tuppelure, må nå jobbes ned da hun i starten på treningen er for høy. Hun har til og med begynt å pipe av frustrasjon i påvente av belønning.

Her må jeg understreke at jeg synes denne forandringen er helt herlig, og at jeg har tatt inn over meg at jeg må legge om treningen med fokus på å få henne ned på rette energinivå.

Mitt spørsmål er som følger: er det flere som har erfaringer med at hunder "våkner" energimessig når de har bikket 2 år? Jeg vet jo at jaktlyst gjerne ikke peaker før 3-4 år, men hva er deres erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med diverse jaktraser og hunder med jaktinstinkter, er at disse våkner til liv mellom 2 og 3 -årsalder. På samme tid kommer også andre egenskaper opp til maks, som kamplyst, og mot. Enkelte hunder må utvikle nok mot før de tør å slippe seg skikkelig løs i lek med eieren. Og disse kan du gjerne se et skifte i, som med din, rundt 2 - 3 -års alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Min erfaring med diverse jaktraser og hunder med jaktinstinkter, er at disse våkner til liv mellom 2 og 3 -årsalder. På samme tid kommer også andre egenskaper opp til maks, som kamplyst, og mot. Enkelte hunder må utvikle nok mot før de tør å slippe seg skikkelig løs i lek med eieren. Og disse kan du gjerne se et skifte i, som med din, rundt 2 - 3 -års alder. 

Spennende! Følger deg mtp utvikling av mot/selvstendighet. Jeg storkoser meg med en nå litt mer uskikkelig hund. Feks kan hun nå, hvis jeg reiser meg fra sofaen og vi skal ut, stemple meg i rompa med labbene av ren iver:P Det hadde hun aldri funnet på tidligere. Jeg digger rampeversjonen av Milli :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro. 

Ja, jeg har jo tenkt tanken på at fokuset på leken har fått opp futten på treningen. Men lurer litt på om det kun er det som har ført til endringen over hele linja (også hjemme). For det er ikke bare i lekesituasjoner/trenesituasjoner hun har forandret seg. Mens hun tidligere hjemme nesten var en altfor lydig og skikkelig hund, reagerer hun nå mer eksplosivt - i gledesforstand eksempelvis ved kos. Tidligere tok hun begge labbene på fanget til den som snakket med henne/koste, nå - hvis hun vil kose eller blir snakket til - spretter nærmest hele bikkja opp på fanget i pur glede. All denne herlige futten og bølletheten kun pga økt verdi på lek som belønning på trening????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg har merket av forandring på mine, med mye jaktinstinkt, er at de har blitt mer sansede og fått mer egne meninger rundt 3-årsalderen.

Jeg har inntrykk av at jo mer man drar hundene opp i aktivitet og herjer med dem på trening, jo sprekere og mer spretne blir de også i hverdagen. Om du leker mye med henne og drar henne opp, tenker jeg at det kan være en årsak. Det er som om noe av forventningene til det kule vi gjør på trening henger igjen, og gjør at de er mer "på" også når vi ikke trener.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Begge tervene mine har "våkna" og blitt "mer" ifht lydighet og brukstrening i 2-3 års alderen (mer i positiv betydning). Jaktinstingt syns jeg også ofte slår fult ut i den alderen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Begge tervene mine har "våkna" og blitt "mer" ifht lydighet og brukstrening i 2-3 års alderen (mer i positiv betydning). Jaktinstingt syns jeg også ofte slår fult ut i den alderen. 

Da tror jeg at jeg har fått forklaringen  - og har lært noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...