Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise i heimen - valp som biter og drar i båndet


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Eg og typen har en staffordshire bullterrier med en ukjent mix. Oppdretter tror de er en harehund som er faren. Han er 3 mnd. En veldig sta hund men lærerik.

Vi var på kurs med han for 2 uke siden og lærte mye og fekk gode tips. Hunden lærte mye, og vi har fortsett treninga hjemme og ute. MEN.. probleme mitt er: 

1. Når eg er hjemme alene med han så bjeffer, biter og knurrer han til meg av ingen grunn. Eg er en rolig person og vil alle det godt men er bestemt med han men lyer ikkje meg i det heletatt! Men når eg går ut på tur med han så er han snill og lyer meg heletiden. Kommer når eg roper på han. Går fint vedsiden av og helt avslappa. 

2. Når typen er hjemme så er det de samme som når eg er alene men mildere på biting og bjeffing. Men han knurrer til meg og typen uansett. 

3. Når eg og typen skal vere ute ilag med valpen så lyer han meg men ikkje typen.

Drar i bånde når typen går med han. Kjeme ikkje på innkalling eller reagerer ikkje på kontakt lyden hans. (Noe han gjør hjemme i huset) uansett kor mye vi trener på det kjem han sjeldent til han når vi er ute å trener. 

4.eg har trent mye med han inne og ute men med korte trenings runder her og der. Så er litt oppgitt at han biter meg og bjeffer. Ser ikkje ka han vil med det. Er vell der probleme er men klarer ikkje å løyse probleme. Kan og innrømme at eg er blitt litt redd han men kjem bare når han biter hardt og eg blør etterpå. 

Spurt hundetreneren som og har samme rase om ho hadde dei samme problema og ho hadde hatt en del biting men ikkje de andre. Ho sa eg skulle virke avisende men merka fort at da var plassen min i sofaen vekke.. (han har ikkje lov å vere der men knurrer og biter om eg prøver å vise han ned der ifra.) Og ble bare enda mer gøyere å tygge på.

Han har alt. Men eg er tyggeleken hans inne i huset. 

Fra en sliten person som prøver å få skape et fint liv til min hund.

 

 

Skrevet

Valpen er 3mnd! Du har ikke rukket å "trene mye", med den enda, du har jo knapt fått den i hus, og den er en liten baby enda. Det den trenger er mer trening og tid, regn med at det tar mange måneder til før disse tingene sitter godt, enkelte av de er neppe skikkelig på plass før hunden er voksen(2år+)

  • Like 3
Skrevet

Gratulerer, du har en helt normal valp :) Det han "vil med det" er å utforske verden. Kanskje er han litt overtrøtt også. 

Jeg har selv en valp på 3 mnd. nå som biter som et lite helv***. Hun bjeffer på oss, knurrer, glefser og biter. Det handler ikke om noe mer enn at hun som regel er sliten og trøtt, men får ikke til å roe seg selv nok ned til å sove. Når hun blir i det humøret så tar jeg henne bort dit hun skal sove og holder henne der til hun slapper av og sovner selv. Noen ganger må jeg fysisk holde henne fast, for hvis ikke bare angriper hun meg :P Jeg prøver å holde henne slik at hun ikke får bitt meg, men et og annet bitt får hun nå inn likevel. Når hun har roet seg så slipper jeg henne, og da legger hun seg som regel for å sove. 

Du får trøste deg med at det går over. Til slutt :) 

Ang. dette meg deg og typen, så ville jeg utrustet typen med gode godbiter(her er baconost på tube en slager) og så la han få trene litt båndtrening og få belønne innkalling. Det vil komme seg etterhvert som valpen skjønner at det kan være lurt å spille på lag med flere.

Min erfaring er også at små valper fort knytter seg til en person når de er små. Min valp hører mye bedre på meg, og roer seg mye fortere sammen med meg enn når han har henne alene. Det går seg til, så lenge begge gjør kjekke ting med hunden. Gjerne send typen ut på tur med valpen alene, slik at den må forholde seg til han også.

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Gratulerer, du har en helt normal valp :) Det han "vil med det" er å utforske verden. Kanskje er han litt overtrøtt også. 

Jeg har selv en valp på 3 mnd. nå som biter som et lite helv***. Hun bjeffer på oss, knurrer, glefser og biter. Det handler ikke om noe mer enn at hun som regel er sliten og trøtt, men får ikke til å roe seg selv nok ned til å sove. Når hun blir i det humøret så tar jeg henne bort dit hun skal sove og holder henne der til hun slapper av og sovner selv. Noen ganger må jeg fysisk holde henne fast, for hvis ikke bare angriper hun meg :P Jeg prøver å holde henne slik at hun ikke får bitt meg, men et og annet bitt får hun nå inn likevel. Når hun har roet seg så slipper jeg henne, og da legger hun seg som regel for å sove. 

Du får trøste deg med at det går over. Til slutt :) 

Ang. dette meg deg og typen, så ville jeg utrustet typen med gode godbiter(her er baconost på tube en slager) og så la han få trene litt båndtrening og få belønne innkalling. Det vil komme seg etterhvert som valpen skjønner at det kan være lurt å spille på lag med flere.

Min erfaring er også at små valper fort knytter seg til en person når de er små. Min valp hører mye bedre på meg, og roer seg mye fortere sammen med meg enn når han har henne alene. Det går seg til, så lenge begge gjør kjekke ting med hunden. Gjerne send typen ut på tur med valpen alene, slik at den må forholde seg til han også.

Takk for svar. 

Første hunden eg har hatt alene så ble litt stressa.

Blir litt forvirra når det var 3 trenere på kurse og alle hadde 3 forskjellige meninger 

Skrevet
26 minutter siden, Lola12 skrev:

Takk for svar. 

Første hunden eg har hatt alene så ble litt stressa.

Blir litt forvirra når det var 3 trenere på kurse og alle hadde 3 forskjellige meninger 

Ja, det er litt av en jungel å sette seg inn i når man er nybegynner på hund. En tommelfingerregel er å ta det folk sier med en klype salt. Tenk over hva du får av tips, og så tar du til deg det du synes virker fornuftig. 100% positiv hverdagslydighet og valpen flytter hjemmefra er bøker du kan dra nytte av. De kan sikkert lånes på biblioteket om du ikke vil ha de i bokhylla :)

Skrevet

Du skriver du var på kurs for to uker siden. Varte det bare en gang? Det virker som dere trenger jevnlig veiledning. Det vil gjøre det lettere for dere å håndtere det som er vanlig valpeoppførsel, og da vil du også se at det er ikke nødvendig å være redd for valpen. Meld dere på et valpekurs, kos dere med valpetiden og ha is i magen :) 

Skrevet
11 timer siden, Ingeborg skrev:

Du skriver du var på kurs for to uker siden. Varte det bare en gang? Det virker som dere trenger jevnlig veiledning. Det vil gjøre det lettere for dere å håndtere det som er vanlig valpeoppførsel, og da vil du også se at det er ikke nødvendig å være redd for valpen. Meld dere på et valpekurs, kos dere med valpetiden og ha is i magen :) 

Va 2 dager teori og ei helg med ulike øvelser men planen er å gå på mer kurs med han ?

Skrevet
23 timer siden, Sprettballen skrev:

Ja, det er litt av en jungel å sette seg inn i når man er nybegynner på hund. En tommelfingerregel er å ta det folk sier med en klype salt. Tenk over hva du får av tips, og så tar du til deg det du synes virker fornuftig. 100% positiv hverdagslydighet og valpen flytter hjemmefra er bøker du kan dra nytte av. De kan sikkert lånes på biblioteket om du ikke vil ha de i bokhylla :)

Men sånn som han biter og bjeffer på meg. Betyr de at han er mer knytta til meg da? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...