Gå til innhold
Hundesonen.no

Introduksjon mellom valp og hund fra før av


SofieAurora
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Jeg har en måte som fungerer for meg. Jeg går først inn i huset og hilser på de voksene så får de snust på valpe lukten på meg. Så henter jeg valpen og holder den i armene mine og setter meg på gulvet og holder valpen på armene. Da får de voksene snuse på valpen, men kun om valpen ikke viser noen usikkerhet. Viser valpen usikkerhet så forteller de de voksene at de får passe seg for dette er MIN valp og de får se å oppføre seg så skal de få hilse på valpen (Egentlig oppfører jeg meg litt som om de voksene hundene prøver stjele maten min rett og slett). 

Så jeg introduserer valpen som MIN. Denne eier jeg og dere kan muligens få lov til å hilse på den. Når valpen føler seg trygg så får den gå ut av armene mine på gulvet og se voksene får komme fram å hilse. Men viser valpen ubehag så forteller jeg igjen de voksene at det er min valp og de har å oppføre seg og holde litt avstand og være forsiktig. Jeg blir på gulvet så lenge valpen er usikker. 

Nå er mine hunder veldig vant med slike introduksjonen, men dette har fungert veldig bra for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ca samme metode som JeanetteH og Krutsi. Men nå har vi en veldig grei voksen hannhund som forguder valper, så jeg vet at han både er forsiktig og også tålmodig og kun vil valpen godt, da får man mye gratis :) 
Hvis valpen virker usikker har den fangene våre som trygg base der den får være hundre prosent i fred, mens Banzai får beskjed om å ligge unna! Jo mindre styr og stress, jo lettere er overgangen:D

Dette bildet er kanskje 10-15 minutter etter hjemkomst. Banzai vet veien til en valps hjerte og henter naturligvis leke for å lokke den til samvær, men han får kun samhandle om han er forsiktig:
15726971_10154598390321293_3707999029143 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt med meg alle sammen i bilen når jeg har henta nye valper. Når vi kommer hjem tar jeg alle ut av bilen i bånd, går en 5 minutters tissetur og så går jeg inn. Men jeg har greie voksenhunder da. Hadde de vært ufine hadde jeg nok tatt det mer forsiktig. Ingen av mine valper har vært usikre på de store hundene. Inne har de store fått beskjed om å gå og legge seg om de blir litt for nysgjerrige på den nye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med meg valpen inn, setter meg på gulvet med valpen på fanget og lar den voksne få lov å snuse på den så lenge hun er rolig. Får beskjed om å gå unna hvis de ikke er det. Så lar jeg valpen får gå av fanget når hun føler seg klar for det. Har vært helt uproblematisk. Nå siste gangen så gav jeg valpen til sambo når jeg kom inn døra og hilste på den voksne først, før jeg satte meg ned ved valpen. Hadde jeg ikke gjort det hadde noen valpen fått en rakettwhips i fleisen med bein over alt fordi hun skulle hilse på meg, hehe. Sist gang hadde jeg valpen i flybagen til jeg hadde hilst på den voksne. Husker det så godt, for den voksne kom med et skikkelig overraskende bjeff når jeg tok ut valpen. Hun hadde IKKE forventa at det var noen hund oppi der :P 

Her er et bilde av første møte mellom de jeg har nå :) Det tok ikke mange minuttene før valpis var på gulvet og tok kontakt med den voksne og ville leke. Dette på tross at hun hadde vært på reise hele dagen. Dette var i tolv-halv ett tiden på natta.
16807064_10212051125615965_1336531131825

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt flere valper å gjøre dette med, og det er ikke sikkert jeg gjør det samme neste gang. Men ettersom at Blondie er veldig redd og usikker på andre hunder, så var jeg ganske redd for at hun ikke skulle like valpen. Jeg lot de hilse på banen vi trente agility på, fordi Blondie alltid er glad og vennlig mot hunder på agilitybanen. Jeg kom hjem seint med valpen, klokken var sikker elleve-tolv på kvelden. Det var mørkt og det regnet. Men begge hilste fint, også drog vi hjem og la oss. 

I dag elsker Blondie Tidi. Om det har noe med hvordan de møttes første gangen, det vet jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen! Introduksjonen gikk utrolig bra! Lot gamlemor komme løs utenfor huset og de snuste på hverandre og det gikk helt fint. Ikke noe tull her! Veldig stolt av gamlemor som egentlig ikke er noe glad i valper, men som hilste veldig fint på.:wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg gjør som de fleste andre her inne; tar med meg valpen inn, og setter meg på gulvet med valpen i fanget slik at de voksne får hilse. Er de urolige ber jeg de om å gå å legge seg, så får heller valpen komme bort til dem når han føler for det. Mine hunder er ekstremt vennlige og flinke med valper, så det er veldig enkelt og greit :-) Hadde jeg hatt mistanke om at det ville bli litt "baluba" hadde jeg tatt dem med meg til en ukjent plass og latt dem hilse utenfor hjemmet først. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her var det mye nyttige tips! :D slenger med et spørsmål her jeg, da jeg etterhvert vil legge til en hund til i et hus med kun en firbent for øyeblikket. Er det noen som har opplevd noe "sjalusi", i mangel på et bedre ord? Min hund er veldig opptatt av meg, da det er jeg som har oppdratt ham alene hele veien. Han elsker å leke og være sosial, men iom at han alltid har vært enebarn og det bare har vært oss to, kan dette bli et problem å introdusere ett tredje medlem? Eller går det stortsett bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...