Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst operasjon


ElinJ
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe som blir 11år i år. Hun har fått endel svulster i juret + veldig hovne lymfekjertler. Tispa er ellers helt frisk og rask. 

Veterinær sier at det beste ville vært å fjerne hele jurlista, fjerne lymfekjertlene og livmora (for å hindre at det kommer tilbake). Det vil jo bli en veldig stor operasjon, er det noen her som har gjort noe tilsvarende operasjon? 

Hun er slank og i god form, så jeg tror i utgangspunktet hun vil tåle operasjon, men så  blir jeg litt redd for at hun ikke skal klare å komme seg igjen, eller at jeg påfører henne mer smerte enn det er verdt... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjorde nesten dette med min tispe da hun var 11. Vi fjernet ikke hele jurlisten, men to jur og livmor. Da hadde hun allerede fjernet flere jur et par år tidligere grunnet jursvulster. Hun fikk aldri flere svulster etter siste inngrep og levde godt i to år til. Dersom det er aktuelt å fjerne begge jurlistene på tispen din bør det gjøres i to omganger. Så da blir det minst to inngrep (regner med de fjerner livmor samtidig som ene listen). Det er jo selvsagt en ekstra påkjenning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun ellers i god form, og det ikke er funnet svulster andre steder på røntgen, så ville jeg ha prøvd. Nå vet jeg ikke hvilken rase hunden er av, men en 11 år gammel hund kan fint ha flere år igjen. Ikke alle hunder er "laga" for å gå gjennom noe sånt, men det har du sikkert en følelse av om hun er eller ikke. :) Det viktigste for meg er hundens livskvalitet - har hunden det bra i det daglige? Koser hun seg med aktivitetene hun pleier å like? Hvordan er matlyst? Turlyst? Har hun noe smerter? Osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, ElinJ skrev:

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Jeg synes det høres ut som om det er verdt forsøket. Det finnes jo ingen garanti for noe som helst her i livet, men sjansen er stor for at dere får en frisk og lykkelig hund i noen år til om dere går for operasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært gjennom det. Min hun var riktignok yngre da det skjedde. Ca 6-7 år gammel. Vi fjernet først bare 3 svulster fordi hun hadde løpetid og dermed kunne de ikke ta hele jurlisten. Hun fikk dessverre flere svulster og vi tok da begge jurlistene (i hver sin omgang som @Emilie sier) og hun ble kastrert i samme slengen. 

Min hund slet en del med smerter pga operasjonene, spesielt da hun ble sterilisert og fjernet jurlisten. Vi hadde også noen problemer med at limen til bandasjen hadde hengt seg godt fast i pelsen og hun hylte seg gjennom en veterinærtime der denne skulle fjernes. Neste gang hun ble operert tok de ikke lim på bandasjen for å slippe dette. Hun ble dessverre veldig redd veterinæren etter dette. 

Når det er sagt så ble hun helt fint tilslutt! Hun lever i dag, straks 12 år, ikke lenger noen kuler så vidt jeg vet. Er det flere der skal de få bli, hun har vært gjennom nok nå. Men om du mener hunden din er frisk og rask og dermed tåler to store operasjoner, så ville jeg gjort det. Tiltross for våre negative opplevelser ville jeg gjort det samme igjen den gangen. Jeg skulle bare ønske hun slapper unna med "bare" to operasjoner og ikke tre. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si hva jeg hadde gjort. På boxer er 11 år såpass gammelt at jeg tviler på jeg ville gått gjennom en stor operasjon. 11 år er en anseelig alder på rasen min. 
På mynden min tror jeg at jeg kunne strukket meg lengre da det ikke er uvanlig at de blir svært gamle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en lignende operasjon på en tispe. Da fjernet de noen cyster i juret, fjerna livmora, samt brokk så det ble en stor operasjon. Så lenge hunden er frist og rask så tåler den sikkert operasjonen, og da kan man "kjøpe" mer tid, enn hvis man bare skal la ting gå sin gang. Det tok et par uker før hunden kom seg orntlig. Mye sår å passe på og man måtte gå rolige turer til såret var grodd.

Hvis veterinæren syns det går bra å operere hunden, ville jeg vurdert det.  Men samtidig så er hunden opp i årene, så den kan kanskje leve med det en stund til uten problemer, men den kan også få plager etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Det er vel for å forhindre dannelse av nye svulster. Husker vi så etter cyster på eggstokkene hos min på UL, men fant ingen. Da hun ble åpnet fant vi store "drueklaser" av cyster. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Operasjonen gikk fint! Så nå er det bare å håpe på at hun kommer seg raskt igjen. 

De fant en svulst på den andre jurlista også, så de fjernet ikke hele den ene lista, men begge fra midten og bak. Alle svulstene var bak der. Itillegg tok de lymfekjertler og livmora. 

 

DSC_2294.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...