Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe som blir 11år i år. Hun har fått endel svulster i juret + veldig hovne lymfekjertler. Tispa er ellers helt frisk og rask. 

Veterinær sier at det beste ville vært å fjerne hele jurlista, fjerne lymfekjertlene og livmora (for å hindre at det kommer tilbake). Det vil jo bli en veldig stor operasjon, er det noen her som har gjort noe tilsvarende operasjon? 

Hun er slank og i god form, så jeg tror i utgangspunktet hun vil tåle operasjon, men så  blir jeg litt redd for at hun ikke skal klare å komme seg igjen, eller at jeg påfører henne mer smerte enn det er verdt... 

Skrevet

Gjorde nesten dette med min tispe da hun var 11. Vi fjernet ikke hele jurlisten, men to jur og livmor. Da hadde hun allerede fjernet flere jur et par år tidligere grunnet jursvulster. Hun fikk aldri flere svulster etter siste inngrep og levde godt i to år til. Dersom det er aktuelt å fjerne begge jurlistene på tispen din bør det gjøres i to omganger. Så da blir det minst to inngrep (regner med de fjerner livmor samtidig som ene listen). Det er jo selvsagt en ekstra påkjenning. 

  • Like 1
Skrevet

Er hun ellers i god form, og det ikke er funnet svulster andre steder på røntgen, så ville jeg ha prøvd. Nå vet jeg ikke hvilken rase hunden er av, men en 11 år gammel hund kan fint ha flere år igjen. Ikke alle hunder er "laga" for å gå gjennom noe sånt, men det har du sikkert en følelse av om hun er eller ikke. :) Det viktigste for meg er hundens livskvalitet - har hunden det bra i det daglige? Koser hun seg med aktivitetene hun pleier å like? Hvordan er matlyst? Turlyst? Har hun noe smerter? Osv.

  • Like 1
Skrevet

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Skrevet
20 minutter siden, ElinJ skrev:

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Jeg synes det høres ut som om det er verdt forsøket. Det finnes jo ingen garanti for noe som helst her i livet, men sjansen er stor for at dere får en frisk og lykkelig hund i noen år til om dere går for operasjon. 

Skrevet

Vi har vært gjennom det. Min hun var riktignok yngre da det skjedde. Ca 6-7 år gammel. Vi fjernet først bare 3 svulster fordi hun hadde løpetid og dermed kunne de ikke ta hele jurlisten. Hun fikk dessverre flere svulster og vi tok da begge jurlistene (i hver sin omgang som @Emilie sier) og hun ble kastrert i samme slengen. 

Min hund slet en del med smerter pga operasjonene, spesielt da hun ble sterilisert og fjernet jurlisten. Vi hadde også noen problemer med at limen til bandasjen hadde hengt seg godt fast i pelsen og hun hylte seg gjennom en veterinærtime der denne skulle fjernes. Neste gang hun ble operert tok de ikke lim på bandasjen for å slippe dette. Hun ble dessverre veldig redd veterinæren etter dette. 

Når det er sagt så ble hun helt fint tilslutt! Hun lever i dag, straks 12 år, ikke lenger noen kuler så vidt jeg vet. Er det flere der skal de få bli, hun har vært gjennom nok nå. Men om du mener hunden din er frisk og rask og dermed tåler to store operasjoner, så ville jeg gjort det. Tiltross for våre negative opplevelser ville jeg gjort det samme igjen den gangen. Jeg skulle bare ønske hun slapper unna med "bare" to operasjoner og ikke tre. 

  • Like 2
Skrevet

Vanskelig å si hva jeg hadde gjort. På boxer er 11 år såpass gammelt at jeg tviler på jeg ville gått gjennom en stor operasjon. 11 år er en anseelig alder på rasen min. 
På mynden min tror jeg at jeg kunne strukket meg lengre da det ikke er uvanlig at de blir svært gamle. 

Skrevet

Jeg hadde en lignende operasjon på en tispe. Da fjernet de noen cyster i juret, fjerna livmora, samt brokk så det ble en stor operasjon. Så lenge hunden er frist og rask så tåler den sikkert operasjonen, og da kan man "kjøpe" mer tid, enn hvis man bare skal la ting gå sin gang. Det tok et par uker før hunden kom seg orntlig. Mye sår å passe på og man måtte gå rolige turer til såret var grodd.

Hvis veterinæren syns det går bra å operere hunden, ville jeg vurdert det.  Men samtidig så er hunden opp i årene, så den kan kanskje leve med det en stund til uten problemer, men den kan også få plager etterhvert.

Skrevet

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Det er vel for å forhindre dannelse av nye svulster. Husker vi så etter cyster på eggstokkene hos min på UL, men fant ingen. Da hun ble åpnet fant vi store "drueklaser" av cyster. 

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Da er det operasjon i morgen, fjerner da jurlista, lymfeknuter og livmor. Så er det bare å krysse fingrene for at hun kommer seg fort igjen og at jeg ikke kommer til å angre på dette... 

Skrevet

Operasjonen gikk fint! Så nå er det bare å håpe på at hun kommer seg raskt igjen. 

De fant en svulst på den andre jurlista også, så de fjernet ikke hele den ene lista, men begge fra midten og bak. Alle svulstene var bak der. Itillegg tok de lymfekjertler og livmora. 

 

DSC_2294.JPG

  • Like 10
  • 2 weeks later...
Skrevet

13 dager siden operasjon, stingene tatt i dag og Mathilde er friskmeldt! Virkelig i farta og har fått igjen gnisten og er en lykkelig frisk hund igjen ❤️

Jeg er veldig glad for at jeg valgte operasjon. 

  • Like 10

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...