Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny revidering av hundeloven!


Teserere
 Share

Recommended Posts

Det er så sprøtt at artikkelen siterer hele urimeligheten i seg selv:

Quote

Tormod Tørstads seks år gamle sønn ble i 1994 drept av en Grønlandshund.

Han er kritisk til å oppheve raseforbudet og ønsker at Norge fortsetter å forebygge potensielt farlig hundehold.

– Kamphundrasene utgjorde en trussel og fare, spesielt mot barn, sier Tørstad.

Men kamphundrasen grønlandshund er vel fortsatt fullt lovlig, eller?

Det er mange som har jobbet hardt og lenge for dette, krysser fingrene for at det skjer noe fornuftig her nå!

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke det pøkk av disse ulvolige rasene jeg. Bortsett fra "rasen" pitbull, og da AmStaff som ble dratt med i dragsuget noen år seinere, så har vel de fleste av rasene på den lista aldri satt en labb i Norge. Og som ikke det er nok så er det jo bøtter å spann med andre raser, som har veldig ligende utseende og egenskaper som ER lovlige.

Ja, også er det dette med grønlandshund da, ikke at jeg mener de egentlig er noen farlige hunder på noe som helst hvis når det kommer til folk, men det er jo litt mystisk at Tørstad er så ivrig på AmStaff og ser ut til å ha glemt Grønlandshund så vel må sies å være rasen som i hans tilfelle var den rasen som skapte sorg og sinne (noe som er fullt forståelig så klart).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Snøfrost said:

Bortsett fra "rasen" pitbull

Det er ingen grunn til gåseøyne egentlig. Eller, det spørs vel riktignok på hva man prater om. Men amerikansk pit bull terrier har vært en stambokført rase i godt over hundre år. Opphav og bruksområdet (hundekampene) har vært møysommelig kartlagt og beskrevet siden slutten av 1800 tallet. :) Amstaffen er en ren pit bull, det er ingen andre raser involvert i den, men den er langt nyere og sånn sett hadde det vært mer riktig å bruke gåseøyne på den. :) 

Jeg har ikke de største håp om noen dramatisk endring denne runden heller, men for hver gang det kommer opp er vi jo et skritt nærmere. Om det skulle skje - bank i bord og salt over skuldra - så blir det garra hund i vårt hus igjen. Jeg har ventet veldig lenge på å få skaffe meg ønskerasen min. Fingrene mine er krysset ganske hardt for at jeg får oppleve det. :) 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker om alle de hundene som går under betegnelsen pitbull, og det er jo langt ifra alle de som er APBT, som jeg er fullstedig klar over at er stambokført over mange generasjoner selv om det ikke er i AKC, eller en av de andre store kennelklubbene.

Det meste som er muskuløst og kortpelset i uniten er jo "pitbull", og det inkluderer både AmStaff og Staff, og labradormixer og what not. Og ikke tror jeg det var APBT de var spesielt ute etter å forby heller, men nettopp disse muskuløse "mosterhundene" som media fremstilte de som.  Derav "rasen" pitbull.  :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snøfrost Joda, pit bull blir helt riktig brukt om både en type hund og ren rase. Det var derfor jeg skrev at det spørs hva man prater om. I forskriften står det "pitbullterrier" - noe som blir åpent for tolkning i begge retninger - men den står listet sammen andre rene raser og det sier jo noe. Manglende klarhet og det faktum at de inkluderer alle blandinger er absolutt noe av problemet med forskriften. Ved å slenge med blandinger og samtidig legge bevisbyrden på eier, så har de helgardert seg på alle mulige måter og alle hunder uten stamtavle er teoretisk ulovlige/farlige. (Jeg skulle til å skrive inn en :) her bare for å legge tonen liksom, men det er liksom ingen grunn til å smile. :hmm:)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutes ago, Mari said:

@Snøfrost Joda, pit bull blir helt riktig brukt om både en type hund og ren rase. Det var derfor jeg skrev at det spørs hva man prater om. I forskriften står det "pitbullterrier" - noe som blir åpent for tolkning i begge retninger - men den står listet sammen andre rene raser og det sier jo noe. Manglende klarhet og det faktum at de inkluderer alle blandinger er absolutt noe av problemet med forskriften. Ved å slenge med blandinger og samtidig legge bevisbyrden på eier, så har de helgardert seg på alle mulige måter og alle hunder uten stamtavle er teoretisk ulovlige/farlige. (Jeg skulle til å skrive inn en :) her bare for å legge tonen liksom, men det er liksom ingen grunn til å smile. :hmm:)

 

Nei, det er ingen grunn til å smile av det makkverket av en hundelov vi har...
Den henger rett og slett ikke på greip på flere måter.
Men så er det jo ikke akkurat hundefaglig dyktige folk som har hostet opp denne loven heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snøfrost said:

Nei, det er ingen grunn til å smile av det makkverket av en hundelov vi har...
Den henger rett og slett ikke på greip på flere måter.
Men så er det jo ikke akkurat hundefaglig dyktige folk som har hostet opp denne loven heller.

Ikke bare det, men det var så mye skittent spill i kulissene i forarbeidet til denne forskriften. Jeg tror det hadde overrasket veldig mange om de visste om alt som foregikk. Forskriften er rett og slett en skamplett i norsk politikkhistorie. Jeg vet det ser dramatisk og overdrevet ut å skrive det sånn, spesielt jeg er raseentusiast selv og sånn sett har egeninteresse, men det er ikke overdrevet. Det er en regelrett skamplett som i tillegg har altfor mye uskyldig blod på sine skuldre. Ingen grunn til å smile, all grunn til å grine. :hmm:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mari skrev:

Ikke bare det, men det var så mye skittent spill i kulissene i forarbeidet til denne forskriften. Jeg tror det hadde overrasket veldig mange om de visste om alt som foregikk. Forskriften er rett og slett en skamplett i norsk politikkhistorie. Jeg vet det ser dramatisk og overdrevet ut å skrive det sånn, spesielt jeg er raseentusiast selv og sånn sett har egeninteresse, men det er ikke overdrevet. Det er en regelrett skamplett som i tillegg har altfor mye uskyldig blod på sine skuldre. Ingen grunn til å smile, all grunn til å grine. :hmm:

Den prosessen er vel noe av det mest horrible som har foregått i forkant av en lov... 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Avani said:

Var det ikke en blanding de kalte Band-dog, blanding av pitbull og noe?

Ja, det finnes noe som heter bandog som er et sånn blandings/designerdog-prosjekt ja. De siktet seg mest inn på mastiff-siden enn på pit bull siden har jeg inntrykk av. Hvordan det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mari skrev:

Ja, det finnes noe som heter bandog som er et sånn blandings/designerdog-prosjekt ja. De siktet seg mest inn på mastiff-siden enn på pit bull siden har jeg inntrykk av. Hvordan det?

At det var disse som var opphavet til at man ugleså både pitbull og Am staff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Avani said:

At det var disse som var opphavet til at man ugleså både pitbull og Am staff.

I Norge tenker du? Nei, det vil jeg ikke si. Snakker du om en konkret hendelse? Og hvem er "de" som kalte hundene for bandog? Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva du mener.

Hva som var opphavet til synes på pit bull og amstaff i Norge er et komplekst spørsmål med mange bidragende faktorer. Vi kan heller ikke se på Norge isolert sett, da raseforbudene i England var en stor kilde til inspirasjon i Norge, slik vi kan se de norske var til inspirasjon for de danske igjen.  Det er mye å gå inn på, og jeg har mange tanker om det meste selv om jeg selv ikke har vært politisk aktiv angående raseforbud på en stund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, Avani said:

Nei, har ikke noe spesifikt å vise til annet enn at det var så mye snakk om de noen år i forkant av raseforbudet. Jeg nevnte mest fordi jeg trodde den "rasen" hadde stor innvirkning på raseforbudet, og at ingen nevnte de i denne tråden.

Bandog har alltid vært en liten nisjegreie såvidt jeg vet, og jeg kan ikke huske at det var så mye snakk om de i forkant av raseforbudet. Jo, kanskje jeg husker litt om noe krisemaksimering av pit bull blandinger, men til og med da var problemet pit bullen. Altså var det pit bullen som svertet bandoggens rykte, ikke omvendt. Pit bullen kom ferdig servert på et fat av fordommer til Norge, mest pga av sin blodige historie kombinert med enkelthendelser fra utlandet hvor den enten reellt eller påstått var involvert. Og fordi navnet jevnlig hadde dukket opp i rasespesifikk lovgivning der slikt var vedtatt. Ironisk nok var det bare en håndfull eksemplarer i lander da de ble forbudt i 1993. Jeg tipper det er langt flere her i dag.

Å stemple raser som farlige har vi historisk tradisjon på, og disse rasene har variert gjennom tidene. Dobermann har hatt sin periode, rottweiler, schäferhund, St. bernhard og chow chow også faktisk, men pit bullen er nok den som har vært aller hardest rammet. Den gikk fra å bli hyllet som nasjonal helt i amerikansk propaganda under første verdenskrig til å bli en av de mest utsatte rasene vi har sett. Det er altså en menneskelig tradisjon å demonisere spesifikke raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg var der jeg og..mente at alle pitbuller var poteniselt farlige og kom til å drepe minst ett menneske i løpet av livet sitt...akkurat som min far trodde det om schæferen etter å ha møtt tyske soldater med sine schæfere under krigen. 
Heldigvis lærer man hele livet og kan endre syn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...