Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige daghjem for ny valp


Kefir
 Share

Recommended Posts

Et familiemedlem skal få seg hund, og for å få kabalen til å gå opp med tanke på jobb planlegger han en ordning hvor valpen noen arbeidsdager er hjemme i huset og blir passet av andre (eller han jobber hjemmefra), og noen dager blir levert på vei til jobb hos meg eller søsteren min og tilbringer arbeidsdagen hos en av oss. Det vil nok altså bli tre forskjellige hjem den oppholder seg i på omgang: sitt egentlige hjem og to andre. Den første uken etter at valpen hentes vil hele familien dessuten være på hyttetur.

Blir dette alt for kaotisk for en valp, eller vil den raskt venne seg til situasjonen? Ingen av oss har hatt egen hund eller valp før, så det hadde vært fint med tips og råd fra mer erfarne hundefolk.

PS: Det er forresten snakk om en schæfertispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette snakk om fra starten? Isåfall så ville jeg kanskje revurdert det. Om det er snakk om etter to-tre uker så bør det gå helt greit, men jeg mener valpen bør få tid til å slå seg til ro i nytt hjem før den begynner å sendes rundt på daglig basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 16 uker. Når jeg tenker tilbake på de første ukene, så tror jeg ikke det hadde vært ok for henne å være flere forskjellige steder fra starten av. Det var mer enn nok nytt for henne med ett nytt sted. Og hun er en veldig trygg valp. Man vet aldri hvordan valpen er, og det er kanskje best å planlegge for at valpen kan være mindre trygg enn min var. Vi var hjemme i 3 uker, deretter dro vi en uke på hytta. Det gikk kjempefint.

Nå er man jo veldig forskjellige som hundeeier også, men for meg hadde det også vært veldig stressende å ha henne forskjellige steder og hos ulike folk helt i begynnelsen :blink:. For meg var det litt som å få en baby og jeg ville veldig gjerne være mest mulig med henne, ble stresset når jeg ikke var sammen med henne.

Siden disse første ukene er så viktig med tanke på sosialisering er det lurt å ha snakket sammen om hva valpen skal oppleve/være med på i denne perioden og hvordan man skal håndtere den når den ikke oppfører seg helt som planlagt (biting, tissing inne osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe mulighet for at de som passer kan komme hjem til der valpen bor isteden, da? Jeg tenker at det kommer veldig an på valpen om det går greit eller ikke, men at det ikke er ideelt med tanke på at valpen skal slå seg til ro hjemme osv. Må man så må man, og det er jo en del som for eksempel har med valpen på jobb den første tiden uten at det er noe problem. Vi hentet vår siste valp i sommerferien og startet med to uker på hytta. Det gikk for så vidt greit, men vi måtte på en måte starte litt på nytt med hjemmealene-trening og renslighetstrening da vi kom hjem til huset vårt. Hun var en veldig trygg valp, som var fornøyd bare hun hadde sine faste folk rundt seg, og så la vi opp til en ganske rolig hverdag de første ukene uansett hvor vi var (mye nok å venne seg til å med komme inn i en småbarnsfamilie).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker så lenge den får noen få dager i sitt nye hjem til å slå seg til ro, så skal det ikke være noe problem. En valp skal jo gjøres vandt med det livet den en dag skal måtte leve som voksen hund. Nå skal kanskje ikke den voksne hunden være veldig ofte i andre hjem, men den skal kunne takle det de gangene den blir passet når familien skal på ferie eks. 

Jeg var hjemme med min egen valp i 1 uke. Denne uken drog vi fint på besøk til venner, og hun ble da med meg i nye hus ofte. Andre uken ble hun passet av venner av meg hjemme hos meg, eller hjemme hos de. Hun taklet det helt fint. Hundene mine er ofte med meg på besøk til andre, så jeg er veldig avhengig av at hundene mine takler dette. Valpen det var snakk om i dette tilfellet er nå voksen og hun slår seg utrolig raskt tilrette i alle hjem. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har blitt passet masse av forskjellige mennesker, da jeg ikke har hatt noe valg med jobb. Jobber deltid, så det har vært kanskje ca 1 gang i uka. Hentet henne på en tirsdag, og allerede lørdag var hun på besøk hos søsteren min og samboeren mens jeg var på jobb. Det gikk helt fint. Siden har hun vært passet av andre ca 1 gang i uka-annenhver uka hvor jeg har vekslet mellom folk fra "passegruppa" mi av venner og kollegaer som er på rundt 4-5 steder. Nå er hun min første valp, så jeg vet ikke hvordan ting vanligvis er, men jeg liker å tenke at hun har hatt litt godt av det jeg, da jeg alltid har ønsket at hunden min skal kunne takle å være hos andre mennesker uten meg. Og det virker som hun takler det helt fint! Aldri noe syting når jeg drar, og blir hun levert ute blir hun gladelig med den andre personen hjem. Har hørt at spanieler knytter seg veldig til eieren, så jeg liker å tenke at Lotta har hatt godt av å vende seg til å slappe av hos forskjellige mennesker. Da jeg ønsker å være fleksibel i framtiden mtp hvem som kan passe henne hvis jeg skal bort. Har aldri fått noe tilbakemelding om at hun har virket stresset når hun har vært hos andre.

 

Men som sagt er dette min første valp, så jeg føler ikke jeg har kunnskap nok til å konkludere med noe. Men hun ser ikke ut til å ha tatt skade av det hvertfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke noen problem her :) Fikk hun på en fredag,måtte på jobb mandag. Først var hun til søstra mi som bodde 3 etasjer lengere opp i 1.5 time,så til en annen hundeeier i 5 timer til jeg kom hjem. Dette gjorde vi noen mnd til kunne være litt alene hjemme. Ble en veldig trygg hund som tilpasset seg fint overalt hele livet :)Jeg har alltid hatt med meg hundene mine bort på besøk overalt :)  Hun måtte jo dessverre avlives for 4 uker siden pga kreft ( ble nesten 11 år) ??Jeg driver leter etter valp nå. Satser på få i når har 3 uker sommerferie men,etter den tid blir det pass hjemme hos 2 andre som bor i nabolaget ser ingen problem med det jeg. Jeg synes det er litt fint de blir litt vant til være andre plasser/ bli passet av andre. Endel hunder som ikke er så vant med sånnt trenger ikke være de enkleste sette bort om trenger pass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk for tanker og innspill! Jeg har vært innom og lest alle svarene selv om jeg ikke har skrevet tilbake, og det har vært nyttig å se hva dere andre tenker.

Vi var på besøk hos oppdretteren hvor vi nevnte denne problemstillingen, og oppdretteren mente at det burde gå greit — både det å dra på hytta først, og så etter hvert litt forskjellige dagpassere/daghjem. Jeg fikk inntrykk av at oppdretteren er veldig flink til å sosialisere og miljøtrene valpene, det er jo et godt utgangspunkt.

Så det ender opp med at vi henter valpen i påskeferien og satser på at dette går fint. Kanskje får vi til at valpen blir passet i hjemmet sitt i enda større grad enn vi først trodde, det vil i så fall gi enda mere ro for den lille. Som en av valpepasserne er jeg veldig spent, har jo som nevnt ikke hatt hund før så alt er veldig nytt. Gleder meg veldig til å bli liksom-hundeeier og å få se en valp vokse opp :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Toril skrev:

Jeg tenker at hvor valpen er ikke er det viktigste,men at den har kjente folk alle steder. Og tilnærmet like rutiner :)

Håper du har rett i det, for der har vi jo en fordel med at to av de tre hundepasserne er sammen med valpen på hyttetur de første 6 dagene nå i påsken :) Så da får vi god tid til å bli kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå har vi hatt henne i åtte dager. De har blitt fordelt slik:

4 dager på hytta med hele familien, inkludert meg
3 dager i sitt permanente hjem, jeg var også der
1 dag på besøk hos meg (i dag)

Det ser ut til å fungere fint hittil. Det er vel vanskelig å si noe sikkert etter så kort tid, men vi ville forhåpentligvis merket det hvis dette opplegget gjorde henne superstresset. Det virker som om hun raskt slår seg til ro på nye steder, og det hjelper vel at hun har vært med meg hver dag siden vi hentet henne. Dermed var det forhåpentligvis ikke like rart å være hos meg i dag, for jeg var jo kjentfolk. 

I morgen drar vi til en annen hytte og er der frem til søndag, jeg er med som hundevakt. Ikke helt ideelt med nok en forflytning kanskje, men hytta skal selges og dette er siste helg med vask og ordning før visninger. 

Ellers må jeg skryte litt av at hun er veldig flink til å si ifra når hun må gjøre fra seg. Vi har hatt én dag med uhell inne hittil, ellers null og niks. Vi fikk nok en del gratis fra oppdretteren der, som begynte renslighetstreningen lenge før valpene ble hentet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...