Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige daghjem for ny valp


Kefir
 Share

Recommended Posts

Et familiemedlem skal få seg hund, og for å få kabalen til å gå opp med tanke på jobb planlegger han en ordning hvor valpen noen arbeidsdager er hjemme i huset og blir passet av andre (eller han jobber hjemmefra), og noen dager blir levert på vei til jobb hos meg eller søsteren min og tilbringer arbeidsdagen hos en av oss. Det vil nok altså bli tre forskjellige hjem den oppholder seg i på omgang: sitt egentlige hjem og to andre. Den første uken etter at valpen hentes vil hele familien dessuten være på hyttetur.

Blir dette alt for kaotisk for en valp, eller vil den raskt venne seg til situasjonen? Ingen av oss har hatt egen hund eller valp før, så det hadde vært fint med tips og råd fra mer erfarne hundefolk.

PS: Det er forresten snakk om en schæfertispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette snakk om fra starten? Isåfall så ville jeg kanskje revurdert det. Om det er snakk om etter to-tre uker så bør det gå helt greit, men jeg mener valpen bør få tid til å slå seg til ro i nytt hjem før den begynner å sendes rundt på daglig basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 16 uker. Når jeg tenker tilbake på de første ukene, så tror jeg ikke det hadde vært ok for henne å være flere forskjellige steder fra starten av. Det var mer enn nok nytt for henne med ett nytt sted. Og hun er en veldig trygg valp. Man vet aldri hvordan valpen er, og det er kanskje best å planlegge for at valpen kan være mindre trygg enn min var. Vi var hjemme i 3 uker, deretter dro vi en uke på hytta. Det gikk kjempefint.

Nå er man jo veldig forskjellige som hundeeier også, men for meg hadde det også vært veldig stressende å ha henne forskjellige steder og hos ulike folk helt i begynnelsen :blink:. For meg var det litt som å få en baby og jeg ville veldig gjerne være mest mulig med henne, ble stresset når jeg ikke var sammen med henne.

Siden disse første ukene er så viktig med tanke på sosialisering er det lurt å ha snakket sammen om hva valpen skal oppleve/være med på i denne perioden og hvordan man skal håndtere den når den ikke oppfører seg helt som planlagt (biting, tissing inne osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe mulighet for at de som passer kan komme hjem til der valpen bor isteden, da? Jeg tenker at det kommer veldig an på valpen om det går greit eller ikke, men at det ikke er ideelt med tanke på at valpen skal slå seg til ro hjemme osv. Må man så må man, og det er jo en del som for eksempel har med valpen på jobb den første tiden uten at det er noe problem. Vi hentet vår siste valp i sommerferien og startet med to uker på hytta. Det gikk for så vidt greit, men vi måtte på en måte starte litt på nytt med hjemmealene-trening og renslighetstrening da vi kom hjem til huset vårt. Hun var en veldig trygg valp, som var fornøyd bare hun hadde sine faste folk rundt seg, og så la vi opp til en ganske rolig hverdag de første ukene uansett hvor vi var (mye nok å venne seg til å med komme inn i en småbarnsfamilie).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker så lenge den får noen få dager i sitt nye hjem til å slå seg til ro, så skal det ikke være noe problem. En valp skal jo gjøres vandt med det livet den en dag skal måtte leve som voksen hund. Nå skal kanskje ikke den voksne hunden være veldig ofte i andre hjem, men den skal kunne takle det de gangene den blir passet når familien skal på ferie eks. 

Jeg var hjemme med min egen valp i 1 uke. Denne uken drog vi fint på besøk til venner, og hun ble da med meg i nye hus ofte. Andre uken ble hun passet av venner av meg hjemme hos meg, eller hjemme hos de. Hun taklet det helt fint. Hundene mine er ofte med meg på besøk til andre, så jeg er veldig avhengig av at hundene mine takler dette. Valpen det var snakk om i dette tilfellet er nå voksen og hun slår seg utrolig raskt tilrette i alle hjem. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har blitt passet masse av forskjellige mennesker, da jeg ikke har hatt noe valg med jobb. Jobber deltid, så det har vært kanskje ca 1 gang i uka. Hentet henne på en tirsdag, og allerede lørdag var hun på besøk hos søsteren min og samboeren mens jeg var på jobb. Det gikk helt fint. Siden har hun vært passet av andre ca 1 gang i uka-annenhver uka hvor jeg har vekslet mellom folk fra "passegruppa" mi av venner og kollegaer som er på rundt 4-5 steder. Nå er hun min første valp, så jeg vet ikke hvordan ting vanligvis er, men jeg liker å tenke at hun har hatt litt godt av det jeg, da jeg alltid har ønsket at hunden min skal kunne takle å være hos andre mennesker uten meg. Og det virker som hun takler det helt fint! Aldri noe syting når jeg drar, og blir hun levert ute blir hun gladelig med den andre personen hjem. Har hørt at spanieler knytter seg veldig til eieren, så jeg liker å tenke at Lotta har hatt godt av å vende seg til å slappe av hos forskjellige mennesker. Da jeg ønsker å være fleksibel i framtiden mtp hvem som kan passe henne hvis jeg skal bort. Har aldri fått noe tilbakemelding om at hun har virket stresset når hun har vært hos andre.

 

Men som sagt er dette min første valp, så jeg føler ikke jeg har kunnskap nok til å konkludere med noe. Men hun ser ikke ut til å ha tatt skade av det hvertfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke noen problem her :) Fikk hun på en fredag,måtte på jobb mandag. Først var hun til søstra mi som bodde 3 etasjer lengere opp i 1.5 time,så til en annen hundeeier i 5 timer til jeg kom hjem. Dette gjorde vi noen mnd til kunne være litt alene hjemme. Ble en veldig trygg hund som tilpasset seg fint overalt hele livet :)Jeg har alltid hatt med meg hundene mine bort på besøk overalt :)  Hun måtte jo dessverre avlives for 4 uker siden pga kreft ( ble nesten 11 år) ??Jeg driver leter etter valp nå. Satser på få i når har 3 uker sommerferie men,etter den tid blir det pass hjemme hos 2 andre som bor i nabolaget ser ingen problem med det jeg. Jeg synes det er litt fint de blir litt vant til være andre plasser/ bli passet av andre. Endel hunder som ikke er så vant med sånnt trenger ikke være de enkleste sette bort om trenger pass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk for tanker og innspill! Jeg har vært innom og lest alle svarene selv om jeg ikke har skrevet tilbake, og det har vært nyttig å se hva dere andre tenker.

Vi var på besøk hos oppdretteren hvor vi nevnte denne problemstillingen, og oppdretteren mente at det burde gå greit — både det å dra på hytta først, og så etter hvert litt forskjellige dagpassere/daghjem. Jeg fikk inntrykk av at oppdretteren er veldig flink til å sosialisere og miljøtrene valpene, det er jo et godt utgangspunkt.

Så det ender opp med at vi henter valpen i påskeferien og satser på at dette går fint. Kanskje får vi til at valpen blir passet i hjemmet sitt i enda større grad enn vi først trodde, det vil i så fall gi enda mere ro for den lille. Som en av valpepasserne er jeg veldig spent, har jo som nevnt ikke hatt hund før så alt er veldig nytt. Gleder meg veldig til å bli liksom-hundeeier og å få se en valp vokse opp :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Toril skrev:

Jeg tenker at hvor valpen er ikke er det viktigste,men at den har kjente folk alle steder. Og tilnærmet like rutiner :)

Håper du har rett i det, for der har vi jo en fordel med at to av de tre hundepasserne er sammen med valpen på hyttetur de første 6 dagene nå i påsken :) Så da får vi god tid til å bli kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå har vi hatt henne i åtte dager. De har blitt fordelt slik:

4 dager på hytta med hele familien, inkludert meg
3 dager i sitt permanente hjem, jeg var også der
1 dag på besøk hos meg (i dag)

Det ser ut til å fungere fint hittil. Det er vel vanskelig å si noe sikkert etter så kort tid, men vi ville forhåpentligvis merket det hvis dette opplegget gjorde henne superstresset. Det virker som om hun raskt slår seg til ro på nye steder, og det hjelper vel at hun har vært med meg hver dag siden vi hentet henne. Dermed var det forhåpentligvis ikke like rart å være hos meg i dag, for jeg var jo kjentfolk. 

I morgen drar vi til en annen hytte og er der frem til søndag, jeg er med som hundevakt. Ikke helt ideelt med nok en forflytning kanskje, men hytta skal selges og dette er siste helg med vask og ordning før visninger. 

Ellers må jeg skryte litt av at hun er veldig flink til å si ifra når hun må gjøre fra seg. Vi har hatt én dag med uhell inne hittil, ellers null og niks. Vi fikk nok en del gratis fra oppdretteren der, som begynte renslighetstreningen lenge før valpene ble hentet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...