Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 timer siden, Snøfrost skrev:

Jeg ser ikke helt hvordan det kan være et problem når de får pengene tilbake om de trekker seg?

 

Problemet er når de IKKE får pengene tilbake, slik enkelte oppdrettere drifter det med.

Da føler jeg det handler mer om penger, enn lidenskap for rasen og finne gode hjem... Men det stemmer jo gjerne for mange såkalte "oppdrettere" (f.eks labradoroppdretten på tyristrand...).

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt 10 valpekull og jeg tar ikke depositum på valper. (Tror jeg gjorde det èn gang - bare fordi at jeg tenkte at man "burde"). Men hvorfor skal man egentlig dèt? Hvorfor risikere at folk som

Her var det mange forskjellige meninger ute og gikk, takk for mange innspill! Jeg har endt opp med å takke nei, det er mange gode goldenkull rundt om nå og det blir nok en firbent til etterhvert. 

Får du bare 1000 kr rabatt for en valp med diskvalifiserende feil ifølge rasestandard? Det har jo ikke bare med utstilling å gjøre, men med evt avl, titler osv. Valpen er etter loven en "feilvare", og

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

 

Problemet er når de IKKE får pengene tilbake, slik enkelte oppdrettere drifter det med.

Da føler jeg det handler mer om penger, enn lidenskap for rasen og finne gode hjem... Men det henger jo gjerne hånd i hånd for mange såkalte "oppdrettere" (f.eks labradoroppdretten på tyristrand...).

Jeg forstår det, og jeg har selv betalt depositum jeg visste jeg ikke fikk tilbake om jeg trakk meg. 
Så lenge oppdretter er klar på hva det er så får det jo være opp til kjøper om de vil godta betingelsene. 

Grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde var fordi det virket som om det ble tolket dithen at MINE kjøper ikke ville få depositum tilbake, hvilket de gjør. 

Skrevet
9 timer siden, Maria skrev:

Det har jeg forsåvidt forståelse for, men man må se an sine valpekjøpere og rasen også, da. Det florerer ikke av kull av denne rasen, og 99% av valpekjøperne er familier som ikke er så "inne i det" som kanskje vi på sonen er. Det er faktisk for å skåne dem også. 

Altså, jeg har puddel. De aller fleste som har puddel er familier som ikke er så inne i det som vi på sonen er. Jeg hadde ikke venta til valpene var 3 uker på svar om jeg fikk eller ikke valp i det kullet allikvel, og jeg har ikke holdt mine valpekjøpere på pinebenken i 3 uker før de fikk vite om jeg hadde valp til de eller ikke heller. Da har jeg faktisk mer forståelse for at det gjøres sånn i bruksraser, der folk kjøper hund til et spesielt formål, da kan det hende at de ikke egner seg. Men hverken puddel eller portis er bruksmalle eller jaktgolden, så de egner seg nok som familiehunder, de aller fleste av de. 

9 timer siden, Maria skrev:

Valpekjøpere som meg, som hun kjenner og har kjent i mange år, er det selvsagt annerledes med. Der holder vi løpende dialog hele veien, og jeg vet fort om det er nok valper til meg. Men faktisk er de fleste hun selger valper til bestemt på å ville ha fra akkurat henne, og står ikke på flere lister. Man må bare bruke hodet i hver situasjon og finne det som passer for seg og den situasjonen man sitter i, tenker jeg. I dette tilfellet funker dette veldig godt så vidt jeg får høre. 

Det er fint for din oppdretter. Jeg er glad ingen av mine oppdrettere har syns det var greit å leke "kanskje du får, kanskje får du ikke"-leken med meg i 3 uker allikevel :) 

Skrevet
20 timer siden, Snøfrost skrev:

Jeg ser ikke helt hvordan det kan være et problem når de får pengene tilbake om de trekker seg? 
 

Jeg referer til de tilfellene hvor oppdretter ikke tilbakebetaler om kjøper skulle angre seg .

Skrevet

Jeg betalte depositum på begge whipsene, sånn ved 4 ukersalder sånn ca. Nå denne gangen var jeg usikker på om jeg skulle ha valp eller ikke, for det var i og for seg ikke "planlagt" og jeg var usikker på om tiden passet. Da valpene var en uke gamle fikk jeg spørsmål om jeg ville ha eller ikke, for det var andre interessenter på kullet hvis jeg ikke skulle ha. Da tok jeg et valg og bestemte meg for at jeg ville ha. Depositum for _meg_ som valpekjøper har ikke noe å bety, for når jeg har bestemt meg for valp fra det kullet så har jeg bestemt meg. Skulle det oppstå uforutsette ting som gjør at jeg ikke kan ta valpen likevel, regner jeg med at det er mer godkjente grunner, og derfor vil få pengene tilbake. Type skade eller noe i den duren. Ikke bare "ombestemt meg".  Så akkurat for min egen del spiller det liten rolle. 

Men personlig ville jeg ikke tatt depositum/håndpenger selv, for jeg ønsker at hvis valpekjøper velger å trekke seg, skal de ikke føle seg presset til å gjennomføre kjøpet fordi de har betalt 3-4K i depositum. Ja, det er drit om valpekjøper trekker seg rett før leveringsalder, men jeg vil likevel at de skal trekke seg og valpen kan komme til et hjem den faktisk er ønsket, enn at noen kjøper valpen fordi de "må".

  • Like 3
Skrevet
På 25.3.2017 at 6:22 PM, 2ne skrev:

Altså, jeg har puddel. De aller fleste som har puddel er familier som ikke er så inne i det som vi på sonen er. Jeg hadde ikke venta til valpene var 3 uker på svar om jeg fikk eller ikke valp i det kullet allikvel, og jeg har ikke holdt mine valpekjøpere på pinebenken i 3 uker før de fikk vite om jeg hadde valp til de eller ikke heller. Da har jeg faktisk mer forståelse for at det gjøres sånn i bruksraser, der folk kjøper hund til et spesielt formål, da kan det hende at de ikke egner seg. Men hverken puddel eller portis er bruksmalle eller jaktgolden, så de egner seg nok som familiehunder, de aller fleste av de. 

Det er fint for din oppdretter. Jeg er glad ingen av mine oppdrettere har syns det var greit å leke "kanskje du får, kanskje får du ikke"-leken med meg i 3 uker allikevel :) 

 Og jeg er glad du ikke sitter på fasiten på hva som fungerer for alle - for jeg er innmari fornøyd med den måten jeg beskrev over her. Jeg gjentar - man får se an sine valpekjøpere og situasjonen man er i. Det er mye som funker om man har som hovedprinsipp å være real og har gode intensjoner :) 

Merker jeg er litt i det syrlige hjørnet i kveld. Beklager på forhånd :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...