Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund - hvor mye aktivitet?


Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Skrevet

Portugisisk vannhund regnes som over gjennomsnittlig aktiv, og bør nok få en god dose daglig fysisk og mental trening for å være en lykkelig hund. Jeg har selv spansk vannhund, typisk for både den, lagotto og portis (som er forholdsvis like av utseende og gemytt) er at de kan være noe reserverte ovenfor fremmede og at de gjerne vil være i nærheten av familien så mye som mulig. For at hundene skal bli trygge og (relativt) sosiale kreves det ofte en del trening over tid. Du kan lese mer om alle tre her, men hvis du og familien har et stramt tidsskjema anbefaler jeg ikke vannhund. Hva med en selskapshund? De krever også fysisk og mental trening, selvfølgelig, men stort sett noe mindre enn raser fra de andre gruppene. 

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Jeg kjenner flere portiser og det inntrykket jeg har fått er ikke at de er reserverte generelt, ei heller at dette er hunder som krever over gjennomsnittet mye aktivisering. Men uansett hvordan type hund man planlegger er det jo veldig viktig å tenke over om man har tid og ikke etterlater hunden veldig mye alene. 

Skrevet
55 minutes ago, Yellow said:

Jeg kjenner flere portiser og det inntrykket jeg har fått er ikke at de er reserverte generelt, ei heller at dette er hunder som krever over gjennomsnittet mye aktivisering. Men uansett hvordan type hund man planlegger er det jo veldig viktig å tenke over om man har tid og ikke etterlater hunden veldig mye alene. 

Som alltid kommer det vel an på hva man sammenligner med :) Jeg har vokst opp med selskapshunder, og nå som jeg har en voksen (spansk) vannhund vil jeg påstå at de krever en del aktivisering. Hvis man sammenligner med typiske brukshunder, så kanskje ikke? Jeg vil uansett ikke anbefale vannhund hvis du vet på forhånd at du ikke vil ha tid til å trene nok med den. De rasebeskrivelser jeg har lest anbefaler at du trener mye (mye er som alltid relativt, men kanskje 1-2 timer fysisk og mental trening hver dag er et minimum?), fordi vannhundene generelt liker det, er gode på det, og trenger det. 

Hvis du sjekker linken, og andre rasebeskrivelser, blir både spansk og portugisisk vannhund og lagotto beskrevet som reserverte i møte med fremmede. Det betyr ikke at de er redde eller sky (selv om det kan skje, dessverre , hvis man ikke er bevisst på det når man trener valpen). At de er reserverte er et rasetrekk for alle tre, vannhunder som er veldig interessert i fremmede er nok derfor ikke normen. Når de får hilse ordentlig er mitt inntrykk at de varmer fort opp. Min hund hilser litt når hun er ute, men mister fort interessen for andre hunder og mennesker på tur. Det passer i grunn meg veldig fint. Inne hopper hun opp i fanget på alle som er på besøk - etter 10-15 minutter. Hvis hun kjenner dem allerede, er saken en annen. 

 

Altså, det er superfine raser, alle tre. De er smarte, lojale og har morsomme personligheter (synes jeg), men de bør definitivt få god, daglig trening. De aller fleste hunder tåler en dag eller to, i ny og ne, med lite aktivitet. Men hvis det er skjer hver uke, så nei, da tror jeg ikke at akkurat vannhund er riktig for TS. 

 

P.S. "Du" i det første avsnittet er til en generell "du" og ikke deg, Yellow. Ser at det kan misforstås! 

  • Like 1
Skrevet

Jeg støtter det som er skrevet over her om aktivitetsnivå. Det jeg ofte ser er at portis egner seg mest i familier med litt eldre barn der det er noen som har tid til å ta seg av hunden hver dag selv om resten av familien har det travelt opptatt med ting. For de kan bli kreative, køddne og masete hvis de ikke får det de trenger hver dag, særlig de første to årene. Mine to hunder sammenliknet med hverandre (portis på 12 år og en liten selskapshund på 5 år) - portisen blir skikkelig intens og masete om hun ikke får gått skikkelig tur hver dag, mens den lille bare leker litt for seg selv, men er egentlig like blid så lenge vi bare er hjemme med henne  

For øvrig står dette med reservert i rasestandarden, men jeg opplever at rasen generelt er veldig trygg og god med fremmede, dog ikke nødvendig vis så interessert i andre som i sin egen familie. 

Jeg har hatt rasen og fulgt den tett i 12 år, og har rimelig grei oversikt over variasjonene. Det som alltid går igjen, og som mange med denne rasen sier, er at den er krevende de første to årene og roer seg litt etter hvert. Jeg fikk rasen da jeg var ung selv, men jeg var dedikert, gikk kurs og mye tur hver eneste dag. I et hjem preget av mange gjøremål, mye farting og flere barn kan en portis faktisk bli litt "too much", og de som sliter mest med sine unghunder av denne rasen er nettopp aktive barnefamilier. 

  • Like 4
Skrevet
På 30.3.2017 at 6:40 AM, Nimbus skrev:

De rasebeskrivelser jeg har lest anbefaler at du trener mye (mye er som alltid relativt, men kanskje 1-2 timer fysisk og mental trening hver dag er et minimum?), fordi vannhundene generelt liker det, er gode på det, og trenger det. 

Alt er relativt. Jeg vil jo si det aktivitetsnivået du skisserer der bør være gjennomsnittlig det en hund får av aktivitet til dagen sånn på det jevne, uavhengig av rase. 

  • Like 2
Skrevet
På 3.4.2017 at 6:02 AM, Sprettballen skrev:

Alt er relativt. Jeg vil jo si det aktivitetsnivået du skisserer der bør være gjennomsnittlig det en hund får av aktivitet til dagen sånn på det jevne, uavhengig av rase. 

Tja. Jeg er ikke enig i det. Min selskapshund krever slettes ikke noe i nærheten av det for å være happy. I dag har vi holdt på å rydde i hagen i et par-tre timer - hun har bare vært ute og surra i hagen med oss og er strålende fornøyd med det. Nå sover hun som en stein på foten min. Vannhunden er derimot ikke fornøyd med sånne dager, selv om det går bra om det bare er en dag i blant. Hun får stirre-mase-syte-syken om hun ikke får en skikkelig tur og/eller får bruke hodet skikkelig. 

Men på generelt grunnlag er jeg enig med deg i at alle hunder bør få mest mulig aktivitet altså :) 

Til ts. Som jeg har skrevet i andre tråder før så mener jeg ikke at portisen er unormalt krevende hverken psykisk eller fysisk. Men det er en spesielt intens rase som går i beina på en, og krever mye oppmerksomhet. De er harde i nøtta og gjør gjerne ugang om de kjeder seg. De krever å få være med på det som skjer og å få leke, herje, løpe og tulle - hvis ikke er de ikke happy. :) De er gjerne ikke bare "well behaved" hele tiden. Papillonen min er det jeg kaller født lydig, sånn til sammenligning. :P 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Maria skrev:

Tja. Jeg er ikke enig i det. Min selskapshund krever slettes ikke noe i nærheten av det for å være happy. I dag har vi holdt på å rydde i hagen - hun har bare vært ute og surra i hagen med oss og er strålende fornøyd med det. Nå sover hun som en stein på foten min. 

Det kommer vel an på hvor man selv legger lista, tenker jeg. Min selskapshund har vært vant til mye mental aktivisering fra dag én omtrent, og er relativt krevende på det området. Vi kommer rett fra to timer fellestrening, men hun er langt ifra sliten. Nå går hun rundt og leter etter søppel som hun kan selge for godbiter... 

Skrevet
9 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det kommer vel an på hvor man selv legger lista, tenker jeg. Min selskapshund har vært vant til mye mental aktivisering fra dag én omtrent, og er relativt krevende på det området. Vi kommer rett fra to timer fellestrening, men hun er langt ifra sliten. Nå går hun rundt og leter etter søppel som hun kan selge for godbiter... 

Som jeg sa så tror jeg alle hunder liker å få mye aktivitet og trim, men det er garantert også forskjeller på hvordan de tåler å ikke få så mye. Som du også sier så er en stor bit av det hva de er vant til. Min selskapshund er vant til veldig variasjon fra en dag til en annen, og håndterer det veldig godt. Selv med tilvenning tror jeg ikke min portis hadde taklet det like bra som den lille... men det er for så vidt en sidediskusjon for TS. 

Skrevet
15 timer siden, Maria skrev:

Tja. Jeg er ikke enig i det. Min selskapshund krever slettes ikke noe i nærheten av det for å være happy. I dag har vi holdt på å rydde i hagen i et par-tre timer - hun har bare vært ute og surra i hagen med oss og er strålende fornøyd med det. Nå sover hun som en stein på foten min. Vannhunden er derimot ikke fornøyd med sånne dager, selv om det går bra om det bare er en dag i blant. Hun får stirre-mase-syte-syken om hun ikke får en skikkelig tur og/eller får bruke hodet skikkelig. 

Men på generelt grunnlag er jeg enig med deg i at alle hunder bør få mest mulig aktivitet altså :) 

Jeg snakka ikke om hvor mye de krever, men at alle hunder bør få såpass med aktivitet. Det burde jo ikke være et mål å gi hunden sin det absolutte minimum av aktivisering tenker jeg. Selv om en hund er fornøyd med en 15 min rundt kvartalet betyr jo ikke det at de ikke liker eller fortjener å få mer. 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg snakka ikke om hvor mye de krever, men at alle hunder bør få såpass med aktivitet. Det burde jo ikke være et mål å gi hunden sin det absolutte minimum av aktivisering tenker jeg. Selv om en hund er fornøyd med en 15 min rundt kvartalet betyr jo ikke det at de ikke liker eller fortjener å få mer. 

Som jeg også sa ;) 

Jeg synes bare det går an å ha litt nyanser - det er forskjell på raser, og noen krever én type aktivitet, andre krever noe annet. Jeg vil jo påstå at å få surre rundt og snuse i hagen og i nabolaget i en to- tre timer er helt suuupert for enkelte hunder og raser, selv om det ikke er "bra nok" for andre. 

Skrevet
12 timer siden, Maria skrev:

Som jeg også sa ;) 

Jeg synes bare det går an å ha litt nyanser - det er forskjell på raser, og noen krever én type aktivitet, andre krever noe annet. Jeg vil jo påstå at å få surre rundt og snuse i hagen og i nabolaget i en to- tre timer er helt suuupert for enkelte hunder og raser, selv om det ikke er "bra nok" for andre. 

Alt med måte tenker jeg. Jeg vil tro at din lille selskapshund hadde blitt lei av det etter hvert, om det skjedde hver dag :) 

  • Like 1
Skrevet
On 4.4.2017 at 0:11 PM, Sprettballen said:

Jeg snakka ikke om hvor mye de krever, men at alle hunder bør få såpass med aktivitet. Det burde jo ikke være et mål å gi hunden sin det absolutte minimum av aktivisering tenker jeg. Selv om en hund er fornøyd med en 15 min rundt kvartalet betyr jo ikke det at de ikke liker eller fortjener å få mer. 


Jeg er enig jeg, altså. Poenget var vel mer at én time aktivisering bør være absolutt minimum for en vannhund, og mange andre raser (i tillegg til de kortere lufteturene, selvfølgelig!), selv på en travel dag – og at de dagene helst ikke bør være to–tre dager hver eneste uke. Jeg vil allikevel driste meg til å påstå at noen raser faktisk kan være mer enn litt fornøyde etter en times kvalitetstrening, spesielt hvis de fire–fem dager i uka får mer enn det. En griffon har liksom ikke helt det samme aktivitetsbehovet som en border collie, tenker jeg (uten at jeg har noe personlig kjennskap til akkurat de rasene – så det er mulig jeg er helt på jordet). Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan trene opp en liten "selskapshund" til å gå lange dagsturer i fjellet og/eller agility. 

(Det blir for så vidt et lite sidespor, men på generelt basis synes jeg flere mennesker burde stille seg selv spørsmålet: "Har vi faktisk tid til å gi en hund den tiden og oppmerksomheten den trenger, og fortjener?" At man liker hund, og har lyst på hund, betyr ikke at man burde ha hund akkurat nå. Kanskje det passer bedre på et annet tidspunkt i livet?)

Skrevet
9 timer siden, Nimbus skrev:

Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan trene opp en liten "selskapshund" til å gå lange dagsturer i fjellet og/eller agility. 

Og det burde være regelen heller enn unntaket, synes jeg. Alle hunder fortjener en engasjert eier og et innholdsrikt liv.

Skrevet
1 hour ago, Wilhelmina said:

Og det burde være regelen heller enn unntaket, synes jeg. Alle hunder fortjener en engasjert eier og et innholdsrikt liv.

Ja, selvfølgelig gjør de det. Jeg har ikke skrevet noe annet heller, selv om det kanskje kan oppfattes sånn. Jeg bare påpeker at ulike raser krever forskjellige nivåer av engasjement og innhold for å være lykkelige. Hvis man tar med en topptrent griffon og en middels trent border collie på fjelltur, tipper jeg at førstnevnte vil bli noe mer sliten (sånn, for å fortsette å bruke raser som jeg egentlig ikke kjenner så godt som eksempler, liksom). Samtlige hunder fortjener, og trenger, fysisk og mental trening (som jeg jo også faktisk skrev i mitt første innlegg), men målrettet avl over lang tid har da virkelig ført til at man har et vidt spekter av raser med ganske ulike aktivitetsbehov (og skavanker, men det blir ihvertfall et sidespor). At alt for mange hundeeiere tror tre-fire korte lufteturer, og null mental trening, er nok stimulering er veldig, veldig synd. Jeg mistenker også at det er mye av grunnen til at en del selskapshunder har fått rykte på seg for å være vanskelige/gneldrete/aggressive/etc. Men det finnes noen nivåer mellom den type hundehold og "minst tre timer trening hver eneste dag, helst mer" som faktisk gir en del raser et veldig godt hundeliv.

Skrevet
Akkurat nå, Nimbus skrev:

At alt for mange hundeeiere tror tre-fire korte lufteturer, og null mental trening, er nok stimulering er veldig, veldig synd. Jeg mistenker også at det er mye av grunnen til at en del selskapshunder har fått rykte på seg for å være vanskelige/gneldrete/aggressive/etc. 

Som jeg skulle sagt det selv. Og det sier jeg faktisk hele tiden også - atferdsproblemer blant selskapsraser er jeg helt overbevist om at i stor grad skyldes mental understimulering. Men nå skal jeg ikke bidra til å avspore denne tråden enda mer ;)

  • Like 1
Skrevet
4 minutes ago, Wilhelmina said:

Som jeg skulle sagt det selv. Og det sier jeg faktisk hele tiden også - atferdsproblemer blant selskapsraser er jeg helt overbevist om at i stor grad skyldes mental understimulering. Men nå skal jeg ikke bidra til å avspore denne tråden enda mer ;)

Jeg tror vi er ganske så enige om hva et godt hundehold er generelt! Så får jeg ta til etterretning at jeg må være tydeligere når jeg skriver innlegg :ahappy: Oooog, avsporing over!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...