Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei der! 

Har en liten Border Terrier tispe 2 år som i det siste har gått løs på noen andre hunder. Det er veldig ekkelt når det har skjedd. 
Det har uten unntak vært små hunder det har skjedd med ( Pomeramnian, pekingeser og lignende). Virker som det blir en liten klinsj først, og når det først er i gang blir hunden min veldig dominant og kan prøve å bite. Har klart å avverge det et par ganger, men en gang gikk det nesten veldig galt.

Er det noen som har noen tips? Er det rett og slett slik at jeg må bevisst holde henne unna slike hunder. Er det mulig at jeg kan ha forsterket dette fordi jeg begynte å bli veldig obs på dette og blir nervøs selv/ holder stramt bånd med slike hunder?


Er ny her på forumet. Håper noen kan komme med noen innspill. Det settes stor pris på!

Skrevet

I hvilke situasjoner snakker du om her? Løs, i bånd, kjente/ukjente hunder, tisper/hanhunder?

Siden du nevner dette med stramt bånd så kan jeg jo si at som hovedregel er det en dårlig ide å la hunder hilse på hverandre i bånd. Mine får aldri det. For det første påvirkes hundene ofte av eierenes følelser, men de har også begrenset mulighet til å bruke språket sitt, og har ingen mulighet til å komme seg ordentlig unna om de føler de trenger det.

En dominant hund biter svært sjelden, en dominant hund er trygg på seg selv og har ikke behov for å ty til vold for å kontrollere de andre. Den vanligste grunnen til at en hund angriper en annen (og ofte ikke for å bite/skade, men for å få den unna) er frykt/usikkerhet, og/eller ressursforsvar. Hilsing i bånd kan også for eksempel medføre at en hund forsvarer tilgangen til eieren sin, altså ressursforsvar.

Selv om hilsing og lek bør foregå løs så er ofte ikke hundejorder en god idé. Ihvertfall ikke den typen der en masse faste mennesker samles hver dag og hunder som tror de eier området og stort sett har det som hovedaktivisering. Det er ofte mye stress og konflikter slike steder, og ikke nødvendigvis bra for hundene.

La hunden din hilse på og leke med kjente, trygge hunder, hun har ikke behov for å hilse på og leke med "alt og alle" av tilfeldige fremmede hunder.

  • Like 6
Skrevet

Punkt nr 1 er som Simira sier å unngå at hunden din får hilse på andre hunder i bånd. Generelt sett er det en god vane, uansett hva slags hund man har, å ikke hilse på alt og alle av andre hunder, og når hunden din i tillegg viser uønsket atferd i slike situasjoner, så må du bryte vanen. Dvs ikke la hunden din hilse på andre hunder, og heller trene på at fokus skal være på deg. :)

Det er mange hunder som er mindre trivelige når de hilser på andre hunder i bånd, og det er sjelden noe veldig stort problem, så lenge man som eier er flink til å skjerme hunden sin.

Ønsker du at hunden fremdeles skal omgås med andre hunder, er det lurt å la hundene gå løse, samt at hunden går sammen med voksne, større og greie hunder av motsatt kjønn. Hunden din høres heller usikker og redd ut enn dominant, og trenger å omgås trygge hunder, sånn at hun lærer å bli trygg rundt andre hunder - og at angrep ikke er det beste forsvar. :)

Stramt bånd gjør forøvrig ofte en anspent situasjon enda verre. :) Husk at du har en liten hund, så det er ikke sånn at du kommer til å slite med å holde den igjen DERSOM den skulle fly mot en annen hund. Tren heller på at hun skal gå i løs line, med kontakt med deg. Møter dere andre hunder hun reagerer på, be henne sitte (uten at båndet er stramt), og jobb med å holde kontakten.

Skrevet

Okei, tusen takk for fine innspill. Skal følge rådene dere kom med.

simira/tuvane: Dominant ble feil ord ja. Det har vært i bånd, og det har kun vært tisper som jeg kan huske. Som jeg nevnte har jeg jo også begynt å holde båndet stramt/blitt nervøs når jeg har sett små hunder igjen. Kan også nevnes at hunden min er veldig underdanig som regel, legger seg ofte rett på rygg. Vet ikke hva det kan bety?

Men kan det ikke bli for lite sosialisering da? Hvis det kun blir leking løst med en hund 1-3 ganger i uken. Eller hva tenker dere?

Skrevet
5 minutes ago, stannz said:

Okei, tusen takk for fine innspill. Skal følge rådene dere kom med.

simira/tuvane: Dominant ble feil ord ja. Det har vært i bånd, og det har kun vært tisper som jeg kan huske. Som jeg nevnte har jeg jo også begynt å holde båndet stramt/blitt nervøs når jeg har sett små hunder igjen. Kan også nevnes at hunden min er veldig underdanig som regel, legger seg ofte rett på rygg. Vet ikke hva det kan bety?

Men kan det ikke bli for lite sosialisering da? Hvis det kun blir leking løst med en hund 1-3 ganger i uken. Eller hva tenker dere?

En voksen hund har sjelden behov for veldig hyppig sosialisering. Noen hunder har sannsynligvis ikke behov for det i det hele tatt, mens andre har utbytte av sosiale aktiviteter med andre hunder. Det er mye bedre om hun leker fint med andre hunder løs en gang i uka, enn at hun får dårlige opplevelser hver dag i bånd. :) Kvalitet framfor kvantitet!

Det kan også hende at hunden din er litt samkjønnsaggressiv, dvs at hun ikke er så glad i andre tisper. Dette er gjerne noe som kan utvikle seg med alderen, og hunden din begynner jo nå å bli voksen mentalt.

At hunden din legger seg raskt på rygg er nok et tegn på at hun er usikker, og på at hun trenger GODE opplevelser rundt andre hunder - ikke hilsing på fremmede tisper i bånd. :)

  • Like 1
Skrevet

Okei. Det var kjekt å vite. :)  Satse på den treningen med samspillet mellom meg og henne. Og prøve å få til gode opplevelser når vi først skal hilse/leke med andre hunder.

Vi har hørt at hun legger seg på rygg fordi hun er trygg. Hun har alltid gjort det og alltid hatt gode opplevelser tidligere, med masse leking, løping osv.  Inntil noen måneder siden da disse "angrepene" begynte. Avansert dette, men veldig fint med utfyllende og gode svar fra dere :) Da blir det konsekvent trening og fokus på å få til gode opplevelser!

  • Like 2
Skrevet

Min voksne hund som liker andre hunder har fri lek/sosialisering med andre hunder kanskje en gang i måneden, om så ofte. Han som ikke går overens med så mange et par ganger i året eller så. Nå er det nok litt annerledes siden vi har to, men om dere har kjente og trygge hunder hun får leke med et par ganger i uken så er det rikelig. Jeg ville heller hatt fokus på hva du kan gjøre for at hun skal ha det gøy sammen med deg.

Skrevet

Nå har du jo en rase som ofte er hundeagressiv, så å la henne hilse på fremmede hunder i bånd er ikke så lurt. Særlig småhunder med mye pels, de blir ofte sett på som byttedyr av terriere med litt skarphet...

Skrevet
1 hour ago, stannz said:


Vi har hørt at hun legger seg på rygg fordi hun er trygg.

En hund som legger seg på rygg i en slik setting "underkaster seg". Den sier gjør hva den kan for å si "jeg er ikke farlig, jeg vil unngå konflikt". I en slik setting er hunden helt "forsvarsløs", og man ser det gjerne når en valp/unghund/usikker hund treffer en eldre eller tøffere individ.

Det er mulig at hunden din ikke har opplevd at signalene hennes har blitt respektert av andre hunder (og kanskje også dere), og at usikkerheten hennes har blitt til "angrep er det beste forsvar". Evt så kan det være utvikling av samkjønnsaggresjon som nevnt tidligere, evt også "bare" hundeaggresjon som Pringlen nevner.

Det viktige framover er at de opplevelsene hun får med andre hunder er gode, dvs at hun får møte andre trygge hunder (løs), sånn at hun ikke føler behov for å ta fram teit atferd, men heller opplever at hun kan føle seg trygg. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Eller så holder hunden din på å bli voksen, de forandrer seg litt mentalt og den usikkerheten som før gjorde at hun la seg flat kan nå heller slå ut som et angrep, eller at hun prøver å hevde seg selv ved å kontrollere andre(det går ofte dårlig spesielt når hun egentlig ikke har det i seg), i tillegg til en evt usikkerhet så kommer det jo litt nye spilleregler når man blir voksen og andre voksne hunder av samme kjønn er ikke alltid så greit. 

Sosialisering eller ikke, det viktigste for din hund er at hun ikke får sånne negative opplevelser(eller ihvertfall færrest mulig av dem), spesielt nå i starten, mulig det holder på å skje endringer nå og at hun er litt ekstra sårbar nå, greier dere å unngå klinsj i denne perioden så kan det hende at det går seg til igjen når ting stabiliserer seg igjen.

Vil dere absolutt sosialisere så gjør det med hannhunder(så lenge det går greit ), valper/unghunder(så lenge det går greit) og tisper hun kjenner og dere vet hun går over ens med. Ikke tilfeldige fremmede og ikke hilsing i bånd.

Og ja, din adferd påvirker nok mer enn du tror, og det er ikke sikkert at hun noen gang blir å gå godt sammen med tisper igjen, iallefall ikke alle. Kanskje dere berger med faste venner dere kjenner godt eller nye som dere bruker godt tid på å venne på hverandre. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...