Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
Akkurat nå, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Endret av 2ne
Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Skrevet
1 time siden, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

 

Skrevet
1 time siden, MissHeike skrev:

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Det er 8 år siden, og det er fortsatt et tema i diskusjoner, så jeg føler fortsatt ikke at det er noe "good to go"-opplegg der. Det er i beste fall 50/50, hvor den ene halvdelen syns det er en grei grunn til å omplassere, mens den andre halvdelen syns det er en dårlig unnskyldning :) 

19 minutter siden, QUEST skrev:

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

Hmm.. Nå har hun jo to hunder som ikke går overens med en tredje, men la oss nå si at man har bare to hunder som ikke går overens da, hvorfor er det mer ålreit å omplassere den yngste enn den eldste? Har hunder affeksjonsverdi? 

Skrevet
5 minutter siden, QUEST skrev:

Det er et begrep jeg aldri har forbundet med levende vesener..

Ikke jeg heller, så hvorfor er det da en selvfølge at yngstemann må flytte, og ikke eldste? Jeg tar det for gitt at man finner en passende eier til den hunden som må flytte uansett hvem av dem det er. 

Guest lijenta
Skrevet

Når du skal gjøre noe med flokken så bør du se etter den hunden som kan få det best som alene hund eller et annet sted. Sønnen over tok ei tispe som i flokken var den eldste og det ble for mye for henne med alt som skjedde i rundt. Hun har blitt flott dame på 7 år

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hvordan gikk det? Det er en vond situasjon å være i, men heldigvis oppstår adferden kun i én spesifikk situasjon - med mat. Da burde det ikke være så vanskelig å knytte gode bånd mellom individene ellers, og heller holde dem adskilt når det er snakk om mat? Det høres ikke ut som noen umulig oppgave i det hele tatt. Håper du har tatt det riktige valget nå, Elisubeth. 

Skrevet

Jeg har faktisk ikke klart å foreta meg noe... ? Sluser hundene rundt i huset.? Har tatt en bestemmelse 100 ganger, men klarer ikke å gjennomføre! Det er barna mine...? hvordan velge??!! Jeg er så ufattelig glad i dem alle fire! 

Jeg vet dette ikke er til å leve med i lengden... Mannen min mener problemet er større i mitt hode enn det faktisk er. Altså at Flaten ikke hadde gått til angrep på de to eldste uten videre. Og ja.. han har sikkert rett! Men jeg tørr ikke teste det ut.

Skrevet

Når du vet at situasjonen kun har oppstått med mat i bildet, bør det vel ikke være så fryktelig vanskelig å fikse det, tenker jeg? Det er klart at det beste er at alle kan være perlevenner og spise side om side, men det er ikke til å anbefale. Selv ikke mine hunder, som uten tvil er verdens snilleste småtroll og jeg kunne aldri i mitt liv ha sett for meg noen av dem sinte på hverandre, får spise sammen. Staffen og chihuahua'en står på hver sin side av kjøkkenet, og valpen spiser i buret sitt. Jeg føler meg 99% trygg på at de alle kunne ha delt matskål om det så var, men det er rett og slett ikke til å gamble med. 

Så ja, jeg forstår igrunn ikke helt problemet..? Dersom du er redd for at lignende situasjoner skal oppstå når dere spiser; ikke ha dem sammen med dere når dere spiser. Er du redd for at det samme skal skje med leker; ikke ha leker tilgjengelig; ta heller én og én hund med deg ut for å leke litt - de må ikke leke sammen for å ha det gøy. 

Det jeg ville ha gjort er å gå MYE tur med alle sammen, og bare ha det ordentlig kjekt sammen. Ikke ha med godbiter på tur; skal du trene, ta en og en hund. Kjør bilturer hvor hundene sitter nærme (men i bur/sele slik at de ikke på noen måter kan nå tak i hverandre om det skulle oppstå en konflikt) hverandre. Tur, tur, tur, tur, tur. La dem ha hver sin seng ikke så fryktelig langt unna hverandre, men nok til at dere raskt kan avverge dersom det skulle dukke opp en uforutsett situasjon. Om hundene sitter i bur; sett dem tett inntil hverandre, men ikke så tett at de kan bite hverandre gjennom buret. 

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Skrevet
27 minutes ago, LizbethOsnes said:

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Gode råd, hadde det bare dreid seg om spente situasjoner knytta til fôring. TS beskriver også andre tilfeller hvor det blir spent bare ved at hundene er i samme rom, så da virker det ikke lenger som det bare er ressursene som trigger dette. :hmm: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...