Gå til innhold
Hundesonen.no

Må vi omplassere hunden?


Elusabeth
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, 2ne skrev:

Men her er det vel snakk om hund a, b, c og d, der hund a og b ikke går overens med hund d. Det kan hende at ting løser seg ved å omplassere hund a, men hun kan også fortsatt ha et problem med hund b og d. 

Det er selvsagt opp til TS hvem hun vil omplassere, men det er nok lettere å finne et hjem til en ung flattispe enn to voksne blandingstisper. 

EDIT: Jeg er forøvrig en av de som omplasserte pga manglende kjemi, og jeg føler ikke akkurat at det var noe "go for it" ved den avgjørelsen gitt. Det ble diskutert i opp til flere tråder det, hvorvidt kjemi var en ting, og om det var gyldig grunn til å omplassere. Uten at det påvirker mine evt fremtidige valg, det er opp til den som lever med hunden(e), ikke et forum full av folk som ikke kjenner til hverken menneskene eller hundene det gjelder. 

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MissHeike skrev:

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MissHeike skrev:

Nå spurte jeg litt generelt og er klar over at her er det snakk om hund a, b, c og d i akkurat dette tilfellet.

Jeg har nok ikke vært her lenge nok tror jeg når det var du som gjorde det (kan huske feil, jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen navn, både irl og på nett), men har lest noen tråder om kjemi hvor jeg ser veldig mange som er for at det er en ting sier at det er en legit grunn til å omplassere.

For meg blir det å omplassere pga. manglende kjemi, da det kan være kjipt i hundeholdet det samme som å velge å beholde en hund som gir ett artigere hundehold. Men da har man jo strippet vekk alle følelser, når man legger på følelser er det kanskje ett helt annet valg som inntreffer.

Jeg er enig i at det er opp til TS og ta dette valget, men om TS skulle velge å beholde flatten er det jo litt lessent at forum folk skal gi pekefinger fordi man velger yngre, artigere modell. Er forøvrig enig i at det nok er lettere å omplassere flatten enn to eldre blandingshunder. 

Det er 8 år siden, og det er fortsatt et tema i diskusjoner, så jeg føler fortsatt ikke at det er noe "good to go"-opplegg der. Det er i beste fall 50/50, hvor den ene halvdelen syns det er en grei grunn til å omplassere, mens den andre halvdelen syns det er en dårlig unnskyldning :) 

19 minutter siden, QUEST skrev:

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant.  Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen  for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? 

Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

Hmm.. Nå har hun jo to hunder som ikke går overens med en tredje, men la oss nå si at man har bare to hunder som ikke går overens da, hvorfor er det mer ålreit å omplassere den yngste enn den eldste? Har hunder affeksjonsverdi? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Det er et begrep jeg aldri har forbundet med levende vesener..

Ikke jeg heller, så hvorfor er det da en selvfølge at yngstemann må flytte, og ikke eldste? Jeg tar det for gitt at man finner en passende eier til den hunden som må flytte uansett hvem av dem det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når du skal gjøre noe med flokken så bør du se etter den hunden som kan få det best som alene hund eller et annet sted. Sønnen over tok ei tispe som i flokken var den eldste og det ble for mye for henne med alt som skjedde i rundt. Hun har blitt flott dame på 7 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hvordan gikk det? Det er en vond situasjon å være i, men heldigvis oppstår adferden kun i én spesifikk situasjon - med mat. Da burde det ikke være så vanskelig å knytte gode bånd mellom individene ellers, og heller holde dem adskilt når det er snakk om mat? Det høres ikke ut som noen umulig oppgave i det hele tatt. Håper du har tatt det riktige valget nå, Elisubeth. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke klart å foreta meg noe... ? Sluser hundene rundt i huset.? Har tatt en bestemmelse 100 ganger, men klarer ikke å gjennomføre! Det er barna mine...? hvordan velge??!! Jeg er så ufattelig glad i dem alle fire! 

Jeg vet dette ikke er til å leve med i lengden... Mannen min mener problemet er større i mitt hode enn det faktisk er. Altså at Flaten ikke hadde gått til angrep på de to eldste uten videre. Og ja.. han har sikkert rett! Men jeg tørr ikke teste det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du vet at situasjonen kun har oppstått med mat i bildet, bør det vel ikke være så fryktelig vanskelig å fikse det, tenker jeg? Det er klart at det beste er at alle kan være perlevenner og spise side om side, men det er ikke til å anbefale. Selv ikke mine hunder, som uten tvil er verdens snilleste småtroll og jeg kunne aldri i mitt liv ha sett for meg noen av dem sinte på hverandre, får spise sammen. Staffen og chihuahua'en står på hver sin side av kjøkkenet, og valpen spiser i buret sitt. Jeg føler meg 99% trygg på at de alle kunne ha delt matskål om det så var, men det er rett og slett ikke til å gamble med. 

Så ja, jeg forstår igrunn ikke helt problemet..? Dersom du er redd for at lignende situasjoner skal oppstå når dere spiser; ikke ha dem sammen med dere når dere spiser. Er du redd for at det samme skal skje med leker; ikke ha leker tilgjengelig; ta heller én og én hund med deg ut for å leke litt - de må ikke leke sammen for å ha det gøy. 

Det jeg ville ha gjort er å gå MYE tur med alle sammen, og bare ha det ordentlig kjekt sammen. Ikke ha med godbiter på tur; skal du trene, ta en og en hund. Kjør bilturer hvor hundene sitter nærme (men i bur/sele slik at de ikke på noen måter kan nå tak i hverandre om det skulle oppstå en konflikt) hverandre. Tur, tur, tur, tur, tur. La dem ha hver sin seng ikke så fryktelig langt unna hverandre, men nok til at dere raskt kan avverge dersom det skulle dukke opp en uforutsett situasjon. Om hundene sitter i bur; sett dem tett inntil hverandre, men ikke så tett at de kan bite hverandre gjennom buret. 

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, LizbethOsnes said:

Fjern årsaken til konfliktene - altså maten - og problemet kan fint jobbes med uten å noensinne ha som mål at de skal kunne spise sammen. Det er min mening :-) 

Gode råd, hadde det bare dreid seg om spente situasjoner knytta til fôring. TS beskriver også andre tilfeller hvor det blir spent bare ved at hundene er i samme rom, så da virker det ikke lenger som det bare er ressursene som trigger dette. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...