Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått en utfordring som jeg ikke håndterer... Vi fikk en Flatcoated Retriver valp for ett år siden i April. Fra før hadde vi tre små blandingstisper (tre generasjoner) i alderen 7-2 år. De to eldste har vært relativt strenge med Flaten... mens to åringen har lekt og fjaset med henne. 

Det har vært noen konfrontasjoner med særlig den eldste.. første gang når Flaten var 6 mnd. Men det har vært firsåvidt håndterbart. Men for to uker siden smalt det skikkelig. Flaten beit den eldste i nakken pga ett bein. Hun måtte til dyrlegen. Noen dager etter beit hun den mellomste i øret pga en liten leverpostei bit som falt på gulvet.

Har hatt hundetrener her...  Men jeg er blitt skikkelig engstelig og nervøs nå.? Holder hundene helt adskilt. Kjempe styr! Igår spiste de små på gangen og Flaten kunne se dem gjennom glassdøren. Hun fikk denne knitringen og ble helt stiv i kroppen. Hun hadde bitt hvis de hadde vært sammen..?

Sånn som dette klarer ikke jeg å leve... noen må omplasseres.? Flaten er en hund vi har ønsket oss lenge. Vi trener masse med henne, går på kurs.. har mange planer ift spor og søk. Hun er så lærevillig og flink. Aldri vist noe form for aggresjon mot mennesker eller andre hunder. Annet enn mot to i flokken.

De tre andre var her først... jeg kan jo ikke omplassere noen av de eldste. De er veldig knyttet til meg.

Hva bør jeg gjøre? Hvordan er det for en 13 mnd unghund å bli omplassert? Hadde vært ett nåløye for en ny eier å komme igjennom.. måtte forsikre meg om at hun fikk et godt hjem.

IMG_0031.JPG

IMG_1329.JPG

IMG_0082.JPG

IMG_9943.JPG

Skrevet

Dere har jo tydeligvis litt for mye hund i forhold til hva dere klarer over, og flaten kan se ut til å ha utviklet et ressursforsvar. Hvis man ikke klarer å håndtere det så kan man jo ikke fortsette å ha det slik, og da er det bedre å omplassere. Snakk med oppdretter av flaten og hør om de kan hjelpe med å finne et nytt hjem.

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

  • Like 3
Skrevet

Flatten har jo tydeligvis et matforsvar ovenfor de andre, det er absolutt ikke umulig å kontrollere, men dere har nok latt det gå vel langt, siden hun faktisk biter (svarer ikke de andre, forresten?) og ikke "bare" sier i fra. Første bud er jo at hun aldri får muligheten til å passe på mat/ting. Send henne unna når det er noe som helst av ressurser tilstede, som hun kan finne på å vokte. Det kan sikkert være vanskelig å ha total kontroll på alle situasjoner, og sånn sett kan det nok hende hunden har det bedre i et hjem uten andre hunder :)

  • Like 1
Skrevet

 Dette problemet har vært rundt mat, bein og leker. Det har eskalert siste tiden.. Flaten har enda ikke fått løpetid, og jeg lurer på om det også spiller inn?

Hundetrenere sa at dette ikke er uløselig.. kan trenes bort! Men det kreves jobb, og ro til å stå i situasjonene. Problemet er at jeg ikke takler dette. Synes det er kjempe skummelt! Helt grusomt å innrømme dette.. føler meg som den pinglen! Blir nervøs og tror det smitter på hundene.?

Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Og du, de blandingene dine har nese de også, så du kan fortsatt trene spor og søk :) 

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

--

Jeg ville omplassert flaten, og jeg ville ikke hatt spesielt dårlig samvittighet for det - noen ganger går ikke hunder overens, og det er slitsomt å leve med. At det smeller over mat trenger ikke å ha noe med matforsvar å gjøre (det kan ha det), det kan være så enkelt som at det utløser en spenning som allerede ligger i flokken - hvilket jeg syns høres mest sannsynlig ut om det bare er disse to hundene hun krangler med. Hadde det vært matforsvar som var problemet, ville hun hatt et problem med alle hunder som var i nærheten av henne i matsituasjoner. 

Hunder flest tåler fint å bli omplassert, så det ville jeg ikke bekymret meg så mye over. Det er nok verre for deg enn det er for henne :)  

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Selv om alle hunder har nese, er det ikke alle hunder som kan eller vil bruke den sånn vi vil de skal bruke den. 

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Neida, men jeg tenker det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man ikke har hunder som helt passer inn i målene og ønskene man har.

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis man har kjøpt en hund fordi man ønsker å trene aktivt, så hjelper det fint lite om man har tre fra før av om de ikke duger. Når man allerede har tre, og kjøper en til som man trener mye med, får man jo gå ut fra at det er et mål med den treninga, hvis ikke så hadde det kanskje holdt med de tre man alt hadde? Så hvordan er det å "gjøre det beste ut av situasjonen" når du allerede anbefaler å omplassere den hun trener med, at hun kan jo trene med de tre eldste? Hæsjtægg nysgjerrig. 

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Skrevet

Er det en mulighet for deg å sette hunden bort en stund, på fôravtale eller bare hos noen du kjenner som er flink med hund? Kan være greit for å få et pusterom. Jeg har en flat på ca samme alder, og det mye som putrer oppi knotten i den alderen. Min har hatt første løpetid, og hun ble noe roligere generelt etter dette. Vil uansett ikke gambla på at det er noe som magisk vil forsvinne, men det er jo en mulighet. Det er tydeligvis blitt en del spenning mellom hundene dine, og det er ikke bra verken for dem eller deg. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sette henne bort, det er tross alt det beste for alle parter, om så for en periode. Hun blir en stor hund og kan potensielt skade de andre om hun må gå sammen med dem i spenning. Skjønner godt at det er kjempevanskelig, og at dere gjerne vil beholde alle, men det er greit å innse om man har vann over hodet at man ikke er et supermenneske som kan trylle. Dyr er dyr, ikke alle liker hverandre dessverre.

Skrevet
11 minutter siden, Line skrev:

Nå sier jo TS selv at hun synes situasjonen hun har havnet i er skummel og at hun ikke takler den. Hvis hun ikke takler den så må man jo gjøre noe, og det mest nærliggende er for meg da å omplassere flaten. Selv om de andre ikke oppfyller ønskene som lå til grunn for anskaffelsen av flaten så kan man trene og aktivisere hundene man har, selv om det blir på hobbynivå. Det er hva jeg mener er å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om du mener noe annet.

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Skrevet

Omplasser flaten du, du får fred i sjelen selv om det skjærer i hjertet. Hun er en nydelig hund i fin alder, skulle ikke være noe problem å finne fantastiske nye eiere til henne, hun kommer å få det bra. Jeg har selv en gang hatt 2 tisper som ikke gikk sammen, vi stod det ut men det der gjør jeg ikke igjen - ever!  Å leve på randen slik, gjorde hundeholdet helt skrekkelig slitsomt, og jeg gikk rundt og var konstant på vakt på å lese tegn til at det skulle brygge opp til storm slik at jeg fikk stoppet det øyeblikkelig før det kunne starte. I ettertid så tenker jeg tilbake på det som en trist periode i hundeholdet som ellers er til så vanvittig stor glede. 

  • Like 4
Skrevet

Enig med @TonjeM Det er kjempevondt når det er blitt sånn, jeg har selv omplassert av andre årsaker, men det skjærer så himla i hjertet uansett! Ikke klandre deg selv. Du har gjort det du kan og innsett hvor din grense går og det står det respekt av. Om det hjelper å tenke at det vil kunne være til det beste for flatten og for de du har hjemme, så tenk på det, at det vil være bedre for dem alle å få det roligere og mer harmonisk hjemme igjen.

  • Like 1
Skrevet
51 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke sagt noe på at hun bør omplassere flaten, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke er enig i at TS nødvendigvis har fått for mye hund, som du bl.a. antyder. Det jeg er uenig i, men egentlig ikke forventer at du forstår, er at det bare er å trene med de tre hun hadde fra før av på et hobbynivå, hvis flaten er anskaffet fordi man ønsker å trene aktivt. Hvis man bare ønsker å trene på et hobbynivå, så duger enhver kjøter, men har man ønsker om å trene med litt mål og mening, så hjelper det ikke om du har 100 bikkjer, om ingen av de er spesielt trenbare. 

Nå tror jeg du misforstår meg 2ne, men jeg har kanskje uttrykt meg litt uklart eller ufullstendig. 

Jeg sier ikke at det er det samme å trene med de andre som den hunden som er anskaffet til formålet. Jeg sier at det å gjøre det beste ut av situasjonen om flaten omplasseres kan være å trene med de andre, heller enn å ikke trene hund i det hele tatt. Dette fordi jeg antar at man har et ønske om å trene hund når man kjøper en hund med det formålet.

Jeg sier heller ikke at flaten i seg selv er for mye hund, men at hundeholdet med flaten og de tre andre er mer enn de klarer over. Det kan jo like gjerne være individbasert, og ikke relatert til rase eller antall.

Men dette er jo en digresjon som neppe er så matnyttig for TS, så jeg avslutter den her for min del :) 

Skrevet

Men hvorfor må der være mat eller leker tilgjengelig? Jeg har hatt mange hunder i huset stort sett hele tiden, og regel nr 1 for fred og fordragelighet er at her ikke ligger fremme noen som helst som er mulig å krangle om. Jeg har hatt et par gjennom årene, med ressursforsvar. Og med slike hunder i huset så forer man alle adskilt (med fysiske hinder), og fjerner bein og rester når de er ferdig med å spise/tygge.

Skrevet

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Skrevet

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

@Line, to tisper som ikke liker hverandre er "for mye hund" for de aller fleste, og jeg syns seriøst det er en anelse nedlatende at det er et tema i det hele tatt. At alle går ut fra at det er ressursforsvar er meg også en bitteliten gåte, det er ikke helt ukjent at hunder ikke går overens, selv hunder som bor i samme hus, helt uten at det er et temperamentsproblem hos en eller begge av bikkjene, eller at eier ikke har kapasitet eller evne til å ha "så mye hund". 

Jeg veit ikke hvordan de andre hundene er å trene med hos TS, men jeg har hatt ubrukelige hunder, og det er ikke så ***** mye treningsglede i å trene en hund som ikke liker å trene selv. Det er begrensa hvor mye trening man får gjort med en sånn hund, man blir stående og stagnere på et og samme sted - og det er demotiverende. Det er omtrent som å stille en gulsløyfehund fordi man ikke har en penere hund. Du får dratt på utstilling, det kan være koselig, men etter den 5. gulsløyfa så har det mista sjarmen sin. 

Skrevet
4 timer siden, Elusabeth skrev:

Jeg har vært nøye med å fore separat, fjerne bein og leker... men det skjedde en glipp! I tillegg tror jeg det er virkelig spenning mellom eldste og Flaten. Det har vært nesten utbrudd flere ganger... Eldste krever sin plass uten å være utagerende. Yngste har stilt seg over eldste med stiv fremoverbøyd kropp flere ganger. Eldste har da slikket den yngste i munnviken.., jeg har kjent luften dirre mellom dem. Og da er det ikke ressurser i bildet. Har på de tidspunktene ikke turt å ta på Flaten... for da hadde det eksplodert!? Har prøvd å rope ut ett ord jeg bruker for å få oppmerksomheten hennes. Så ja... her har stemningen vært til å ta og føle på lenge!

Tror ikke jeg er i stand til å kunne trene bort dette... de liker ikke hverandre i det hele tatt!

 

Da stikker det nok langt dypere enn bare ressursforsvar, ja. Du kan velge å ha dem adskilt i huset, eller omplassere :)

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, 2ne skrev:

 

Det hender at hunder ikke liker hverandre (uten at det har noe med ressursforsvar å gjøre), og særlig tisper kan være noe sikkelig herk når de førstes misliker hverandre. Det er neppe noe du kan trene bort, du kan trene på å ha full kontroll på de, du kan trene på å se tegnene tidligere, men de kommer neppe til å like hverandre, og det kommer nok antageligvis til å være spent mellom dem. Jeg ville ikke følt at det var noe annet reelt valg enn å omplassere en av bråkmakerne, det skal være ålreit å ha hund, og det skal være ålreit å være hund. 

 

Enig med 2ne her. Jeg tenker at det kan ikke være særlig trivelig for hundene heller, hvis situasjonen er spent, mer eller mindre hele tiden. I tillegg vil det slite en hel del på eier også. Jeg har måttet omplassere en hund pga  at det smalt over mat på gulvet. De to ( tisper begge to) hadde gått helt uproblematisk sammen inntil da. Den minste av de to endte opp som 'tesil' etter første hendelse med kraftig antibiotika kur som resultat. Dessverre lot ikke den som ble omplassert til å 'glemme ' hendelsen og selv etter flere forsøk, så sto det helt klart at det ikke var mulig å ha de i samme hus lengre. Med mindre man så for seg et hundehold der, de var adskilt med dører, i hvert sitt rom og ikke fikk noen sjanse til å møtes. 

Det var tøft å måtte omplassere den ene her men jeg så ingen annen mulighet, da jeg var rimelig sikker på at den minste ikke hadde kommet fra det med livet i behold, hadde de ved uhell kommet sammen, når jeg ikke var til stede. 

@Elusabeth; jeg vil gi deg 'ros' for at kommer det til omplassering for din del, så er det den sist ankomne som skal omplasseres, selv om du muligens har mer utbytte treningsmessig av henne. Jeg syns ikke det er fair å kvitte seg med 'de gamle' bare for at man har fått noe mer 'passende'

  • Like 1
Skrevet

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

  • Like 7
Skrevet
14 minutter siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, mushi skrev:

Ang omplassering ville jeg ha beholdt den yngste hvis dette er en hund som gir deg det du føler du har manglet i hundeholdet. Du har ikke en venn eller familiemedlem den eldste kan gå til?
Hvis ikke tror jeg at en litt eldre hund også fint kan omplasseres. Det blir ikke riktig at du skal sette hundeholdet "på vent" i 5+ år kun
for å være politisk korrekt hvis du tror den eldste klarer å bytte hjem.

Jeg tenker vel at en omplassering av yngste ikke trenger å føre til at man må sette hundeholdet på vent? Man kan jo faktisk kjøpe en ny hund som forhåpentlig vis IKKE har de issuene yngstemann i dette tilfellet har. 

  • Like 8
Skrevet

Hundetreneren her mente at de to eldste aldri har likt yngstemann.., Det har jeg sett og kjent veldig på. Synes de har vært for mye etter Flaten da hun var valp. Vært bitch!? De eldste oppdrar jo de yngre, men dette føltes mer som mobbing. Jeg har korrigert og prøvd å dempe eldstemann. Ha tenkt tanken... hvordan blir det når den yngste blir stor?! Kan nok tenkes at hun har fått nok! Den eldste er en blanding av Griffon og Dvergsnauser. 

Det hele er som en vond drøm... håper å våkne opp av! Men jeg ser jeg ikke har noen valg her... Jeg er så stresset av denne situasjonen. 

Skulle jeg koble ut hjerte mitt hadde jeg beholdt Flaten! Hun har vært mitt alt dette året... Har lagt så mye jobb ned i henne. Nå er det som hun vet hva som skal skje.. Følger meg som en skygge... ligger å ser på meg med store øyne i lange perioder. Legger hode i fanget mitt!? En stor del av hjertet mitt vil forsvinne med henne.. Hun har gitt meg så mye!❤️?❤️

IMG_0124.JPG

IMG_9271.JPG

IMG_9678.JPG

Skrevet
På 19.3.2017 at 9:33 AM, QUEST skrev:

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller? 

Hvorfor det?

Er jo flere som får "go for it" pga. manglende kemi osv. hvorfor er det så annerledes enn å beholde den hunden som utfyller det man har lyst å gjøre i hundeholdet da? 

Jeg spør fordi jeg ikke helt forstår hva som er annerledes i slike tilfeller hvor bikkje B ikke kan bli fordi den er "ny og artigere" contra bikkje A som bare ikke har kjemi med eier, der er det jo at "det skal jo være kjekt å ha hund", det finnes andre hunder der ute osv.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...