Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og 2 år gammel hund


pettergulbra
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har nå skaffet oss en valp, tillegg til hun vi har fra før.

Valpen er 11 uker (tispe, Ariel) og den eldste er 2 år og 3 mnder (tispe, Luna).

Vi sliter med to ting;

1: Vi sliter med å få dem til å roe seg sammen. Den minste klarer ikke roe seg i det hele tatt hvis den eldste er inne. Må gå bort og prøve å erte opp.

Og til tider, hvis den minste roer seg så kommer det små lyder fra den eldste som må erte opp den yngste. Vrir seg over på siden/rygg, versågod liksom.

Tar vi den eldste ut på verandaen, roer den minste seg stort sett med en gang.

Lar vi dem bare holde på, blir dem minste helt umulig/veldig stresset og bruker veldig lang tid på å roe seg.

Vi vil ikke ha masse løping inne, litt lek kan dem jo få lov til.

Gode forslag til å lære dem dette?

 

2: Den minste blir gal/glad da begynner å finne mat. Bjeffer som besatt, og gir seg ikke. Vi har prøvd/prøver konsekvent å gi oss med det vi da gjør og vente til hun blir stille før vi da prøver igjen. Dette sier seg jo selv at det kan ta lang tid å gi mat. Blir mange pauser. Vet ikke om dette er riktig måte å gjøre det på, men er nå det man har klart å lese seg til.

Andre forslag mottas med takk.

 

Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på det siste du spør, men for det første problemet foreslår jeg at du separer de når det skal være ro. Avgrens et område (kostgrinder fra biltema ol. funger flott) hvor den ene plasseres når den store skal skjermes fra den lille. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det er her i hus for tiden. Valpen synes den voksne er SÅ spennende og vil leke og plage heletidenalltid, selv når hun egentlig er trøtt. Får hun kjøre på, så blir hun bare mer og mer overtrøtt og ufin. Den voksne på sin side kan finne på å oppsøke valpen, slikke på den, prøve å kose med den og forstyrrer...så er det påan igjen. Eller begynne å trippe rundt på gulvet, og da MÅ jo valpen få med seg hva som skjer!

Jeg har ca. samme aldersforskjell på mine som du har. Her kjører vi strengt regime. Voksne får beskjed om å gå å legge seg og bli der, mens valpen holdes i nærheten av oss. Type i sofaen. Jeg har whippet, en forholdsvis sta rase...så min voksne kan finne ut at hun SKAL ligge i sofaen hun også, hvis ikke går hun å tripper :P Da sitter jeg alltid i mellom de og stopper valpen fra å komme bort til den voksne. Skal de leke, så sitter jeg like ved og styrer leken. Blir det for heit i hode for valpen, så fjerner jeg henne. Det hender de kan leke pent nemlig :P 

Jeg stenger ikke den voksne vekk, men jeg holder de likevel adskilt. Når minsten skal sove så får den voksne beskjed om å gå å legge seg og å gå vekk fra valpen. Det begynner å komme seg veldig nå og valpen roer seg fortere å fortere. Man må bare være konsekvent. 

Ang. bjeffingen, så ville jeg vært konsekvent med å vente med å gi til den er stille. Ja, det kommer til å ta litt tid, men du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste om du gir hunden mat når den bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@tutle Vurderer noe slikt ja, men hittil viser jo den eldste at den vil ut hvis det blir for mye. Bare håpe at ikke den minste tror den "vinner" da det skjer.

@Sprettballen Må nok kanskje innse at vi må holde den eldste litt mer inne, så den ikke får følelsen av at den blir utelatt, eller erdet kanskje fjernt å tenke slik?

Dem må jo lære seg å roe seg sammen. Det må jo være målet etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ikke samme aldersforskjell her, men staffe"valp" på 5 år og den faktiske valpen på 8 uker kan være ganske lik her. Her har jeg satt et bur i stuen, som valpen får trekke seg inn tilbake i når det blir for mye. Døren står alltid åpen, men de få gangene det rekker å bikke over til overtrøtt er den lukket til valpen roer seg ned der inne. Jeg prøvde først med egen seng til valpen, men han gikk rett i buret frivillig - så det er visst der han føler seg tryggest og kan slappe mest av. Jeg hadde gjort det samme om han hadde seng; i stedet for å stenge buret slik jeg gjør nå som han har bur, hadde jeg vært ved siden av sengen og satt ham tilbake dit ved hvert forsøk på å stikke av til staffekompisen når han er overtrøtt og full av f*en. 

For det meste avverger jeg slike tilfeller; staffen blir bedt om å legge seg (men klarer ikke alltid å holde seg til kommandoen - valpen er jo sååå gøy), og valpen roer seg relativt raskt ned når staffen er rolig, og går i buret sitt eller opp i sofaen for å slappe av han også. Det som er tydelig her er at det er viktig for hundene mine å ha hver sine soveplasser. Valpen har lagt sin fullstendige elsk på buret, mens de voksne har hver sin seng (selv om de to som regel sover sammen). De lærer kjapt at så lenge en hund ligger i sengen/buret, er det ikke lov til å gå bort for å plage eller leke. 

Her får de lov til å leke inne, men det skal være rolig lek. Jeg avverger før det blir for voldsomt, og da går det som regel veldig greit. Det er slitsomt når det står på og vi som eiere hele tiden må passe på at leken ikke blir for voldsom eller at den ene plager den andre unødvendig, men det er som du sier; de må jo lære seg å roe seg ned sammen, så det er verdt å legge litt innsats i det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er nok noe ala det samme vi gjør.

Her har det blitt mye bedre nå, etter noen uker roet det seg betraktelig. Leking er bare ute, sett bort i fra litt koselek. Men den eldste blirfort lei og vil ut. Så er nok derfor det har roet seg en del.

Dem sover nå mye sammen på verandaen og koser med hverandre, så dette går nok bra.

Takk igjen for alle fine svar!

Og ha en fortreffelig sommer alle samme ? Bare den kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...