Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har nå skaffet oss en valp, tillegg til hun vi har fra før.

Valpen er 11 uker (tispe, Ariel) og den eldste er 2 år og 3 mnder (tispe, Luna).

Vi sliter med to ting;

1: Vi sliter med å få dem til å roe seg sammen. Den minste klarer ikke roe seg i det hele tatt hvis den eldste er inne. Må gå bort og prøve å erte opp.

Og til tider, hvis den minste roer seg så kommer det små lyder fra den eldste som må erte opp den yngste. Vrir seg over på siden/rygg, versågod liksom.

Tar vi den eldste ut på verandaen, roer den minste seg stort sett med en gang.

Lar vi dem bare holde på, blir dem minste helt umulig/veldig stresset og bruker veldig lang tid på å roe seg.

Vi vil ikke ha masse løping inne, litt lek kan dem jo få lov til.

Gode forslag til å lære dem dette?

 

2: Den minste blir gal/glad da begynner å finne mat. Bjeffer som besatt, og gir seg ikke. Vi har prøvd/prøver konsekvent å gi oss med det vi da gjør og vente til hun blir stille før vi da prøver igjen. Dette sier seg jo selv at det kan ta lang tid å gi mat. Blir mange pauser. Vet ikke om dette er riktig måte å gjøre det på, men er nå det man har klart å lese seg til.

Andre forslag mottas med takk.

 

Petter

Skrevet

Jeg kan ikke svare på det siste du spør, men for det første problemet foreslår jeg at du separer de når det skal være ro. Avgrens et område (kostgrinder fra biltema ol. funger flott) hvor den ene plasseres når den store skal skjermes fra den lille. :) 

Skrevet

Høres ut som det er her i hus for tiden. Valpen synes den voksne er SÅ spennende og vil leke og plage heletidenalltid, selv når hun egentlig er trøtt. Får hun kjøre på, så blir hun bare mer og mer overtrøtt og ufin. Den voksne på sin side kan finne på å oppsøke valpen, slikke på den, prøve å kose med den og forstyrrer...så er det påan igjen. Eller begynne å trippe rundt på gulvet, og da MÅ jo valpen få med seg hva som skjer!

Jeg har ca. samme aldersforskjell på mine som du har. Her kjører vi strengt regime. Voksne får beskjed om å gå å legge seg og bli der, mens valpen holdes i nærheten av oss. Type i sofaen. Jeg har whippet, en forholdsvis sta rase...så min voksne kan finne ut at hun SKAL ligge i sofaen hun også, hvis ikke går hun å tripper :P Da sitter jeg alltid i mellom de og stopper valpen fra å komme bort til den voksne. Skal de leke, så sitter jeg like ved og styrer leken. Blir det for heit i hode for valpen, så fjerner jeg henne. Det hender de kan leke pent nemlig :P 

Jeg stenger ikke den voksne vekk, men jeg holder de likevel adskilt. Når minsten skal sove så får den voksne beskjed om å gå å legge seg og å gå vekk fra valpen. Det begynner å komme seg veldig nå og valpen roer seg fortere å fortere. Man må bare være konsekvent. 

Ang. bjeffingen, så ville jeg vært konsekvent med å vente med å gi til den er stille. Ja, det kommer til å ta litt tid, men du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste om du gir hunden mat når den bjeffer.

Skrevet

@tutle Vurderer noe slikt ja, men hittil viser jo den eldste at den vil ut hvis det blir for mye. Bare håpe at ikke den minste tror den "vinner" da det skjer.

@Sprettballen Må nok kanskje innse at vi må holde den eldste litt mer inne, så den ikke får følelsen av at den blir utelatt, eller erdet kanskje fjernt å tenke slik?

Dem må jo lære seg å roe seg sammen. Det må jo være målet etter hvert.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ikke samme aldersforskjell her, men staffe"valp" på 5 år og den faktiske valpen på 8 uker kan være ganske lik her. Her har jeg satt et bur i stuen, som valpen får trekke seg inn tilbake i når det blir for mye. Døren står alltid åpen, men de få gangene det rekker å bikke over til overtrøtt er den lukket til valpen roer seg ned der inne. Jeg prøvde først med egen seng til valpen, men han gikk rett i buret frivillig - så det er visst der han føler seg tryggest og kan slappe mest av. Jeg hadde gjort det samme om han hadde seng; i stedet for å stenge buret slik jeg gjør nå som han har bur, hadde jeg vært ved siden av sengen og satt ham tilbake dit ved hvert forsøk på å stikke av til staffekompisen når han er overtrøtt og full av f*en. 

For det meste avverger jeg slike tilfeller; staffen blir bedt om å legge seg (men klarer ikke alltid å holde seg til kommandoen - valpen er jo sååå gøy), og valpen roer seg relativt raskt ned når staffen er rolig, og går i buret sitt eller opp i sofaen for å slappe av han også. Det som er tydelig her er at det er viktig for hundene mine å ha hver sine soveplasser. Valpen har lagt sin fullstendige elsk på buret, mens de voksne har hver sin seng (selv om de to som regel sover sammen). De lærer kjapt at så lenge en hund ligger i sengen/buret, er det ikke lov til å gå bort for å plage eller leke. 

Her får de lov til å leke inne, men det skal være rolig lek. Jeg avverger før det blir for voldsomt, og da går det som regel veldig greit. Det er slitsomt når det står på og vi som eiere hele tiden må passe på at leken ikke blir for voldsom eller at den ene plager den andre unødvendig, men det er som du sier; de må jo lære seg å roe seg ned sammen, så det er verdt å legge litt innsats i det. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Er nok noe ala det samme vi gjør.

Her har det blitt mye bedre nå, etter noen uker roet det seg betraktelig. Leking er bare ute, sett bort i fra litt koselek. Men den eldste blirfort lei og vil ut. Så er nok derfor det har roet seg en del.

Dem sover nå mye sammen på verandaen og koser med hverandre, så dette går nok bra.

Takk igjen for alle fine svar!

Og ha en fortreffelig sommer alle samme ? Bare den kommer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...