Hund som knurrer på barn

[blablah01 0]

Vi har nylig overtatt en phalene tispe på 10mnd. Hunden hadde vært hos noen eldre mennesker, men av helsemessige grunner kunne de ikke ha henne lenger så hun ble levert tilbake til oppdretter. Da jeg var i diaolog med oppdretter spurte jeg flere ganger om hunden likte barn og var vandt med barn, svaret jeg fikk var ja hunden gikk fint overens med barn. Hun har nå vært borti to ulike barn i 8-9 års alderen og begge gangene har hun knurret og oppført seg skeptisk. Hun slutter å knurre etter en stund, men hun er livredd for barna. Hunden går i store sirkler rund og tørr ikke nærme seg. Det skal sies at hun er litt skeptisk på voksene også, men ikke på samme måte, hun knurrer ikke på voksene. Vi har prøvd og gå forbi steder med barn, ha et barn på besøk og på hunden selv ta kontakt, og vi har prøvd å møte et barn ute. Men ingen av tingene har sett ut til å hjelpe. Hun opptrer ikke sint etter hun er ferdig med knurringen, heller livredd, hun klatrer oppover på oss om hun har muligheten og sitter så langt opp og bort hun kan. 

Det er veldig viktig for oss at hun går overens med barn, og vi spurte som sagt om dette før vi kjøpte henne også... 

Hva burde vi gjøre? 

[Tinkie 6265]

Helt ærlig så ville jeg gitt henne tilbake til oppdretter, hvis det er essensielt at hun går overens med barn. Bedre å gjøre det nå enn om et år...

[blablah01 0]

1 time siden, Tinkie skrev:

Helt ærlig så ville jeg gitt henne tilbake til oppdretter, hvis det er essensielt at hun går overens med barn. Bedre å gjøre det nå enn om et år...

Vi har vært innom tanken. Men får man pengene tilbake? Betalte tross alt 10.000 for henne 

[Tuvane 4305]

Hvis hunden er så redd for barn, så er det nesten bedre at den får slippe å møte barn, dvs at den får lov til å komme tilbake til der den kom fra. Kjøper man voksne hunder er det lurt å be om prøvetid, slik at man får testet ut slike ting. Oppdretter snakker ikke nødvendigvis usant, men det kan hende at hunden har vært lite rundt barn og at de ikke har observert noe spesiell atferd de få gangene den har vært rundt unger.

Hvis oppdretter er seriøs, kan jeg ikke se for meg at det skal være noe problem å levere hunden tilbake og få igjen pengene, men det må du jo evt diskutere med dem.

[simira 8007]

Enig med flere her. Det er mye jobb å få en slik hund trygg på barn, og ikke sikkert at den noen gang blir det. En seriøs oppdretter vil gi tilbake pengene her.

[Tinkie 6265]

11 hours ago, blablah01 said:

Vi har vært innom tanken. Men får man pengene tilbake? Betalte tross alt 10.000 for henne 

Du har kjøpt en vare som du har fått feil informasjon om (for å si det kynisk). Ifølge loven skal du vel kunne få pengene tilbake. Men jeg ville startet med å være litt mer diplomatisk enn bare si "jeg skal ha tilbake pengene fordi loven sier det". 

[Sprettballen 5234]

Rent juridisk har du krav på pengene tilbake, fordi varen ikke var som det ble sagt. Og på en 10 mnd. gammel hund så mener jeg man bør kunne si noe om hvordan hunden er. Hadde vært noe helt annet om det var en liten valp. Da _vet_ man jo ikke. Sånn til en annen gang så be om minst 1 måned prøvetid der du har mulighet til å levere hunden tilbake hvis den ikke passer hos dere 

Men ja, jeg ville levert hunden tilbake og sett meg om etter en annen hund. Jeg ville uansett ikke kjøpt en "voksen" hund som er såpass usikker på mennesker. Det gir dere bare ekstra arbeid og bekymringer. Det er fordelen du har med å overta en voksen hund. Du har mulighet til å vite litt mer om hvordan hunden er og selektere på egenskaper hos de individene du vurderer  

[blablah01 0]

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Rent juridisk har du krav på pengene tilbake, fordi varen ikke var som det ble sagt. Og på en 10 mnd. gammel hund så mener jeg man bør kunne si noe om hvordan hunden er. Hadde vært noe helt annet om det var en liten valp. Da _vet_ man jo ikke. Sånn til en annen gang så be om minst 1 måned prøvetid der du har mulighet til å levere hunden tilbake hvis den ikke passer hos dere 

Men ja, jeg ville levert hunden tilbake og sett meg om etter en annen hund. Jeg ville uansett ikke kjøpt en "voksen" hund som er såpass usikker på mennesker. Det gir dere bare ekstra arbeid og bekymringer. Det er fordelen du har med å overta en voksen hund. Du har mulighet til å vite litt mer om hvordan hunden er og selektere på egenskaper hos de individene du vurderer  

Vi spurte vell egentlig om prøvetid, men oppdretter sa at dette kom til å ordne seg. Grunnen til at vi valgte en mer voksen hund enn en valp var at vi skulle slippe mye av styret i valpetiden. Men skjønner jo nå ar det kanskje er lettere med valp da man kan forme den litt mer (?)

Vi har en annen hun fra før av som elsker barn og syns barn er mye morsommere enn voksene, kan dette ha noe påvirkning på den andre hunden? Vi har ikke lyst til å levere hun tilbake, men skjønner at i vår situasjon så er det kanskje det eneste valget.. 

[lykkelig 66]

Jeg overtok også min eldste hund da hun var 7 måneder. Hun hadde også en god del bagasje med seg bl.a var hun også redd for barn. Hun hadde også som din knurring og torte ikke å nærme seg barn. Vi hadde også en diskusjon hjemme der min samboer påstod at han var veldig skeptisk og var redd for at hun kom til å bite en dag. Jeg mente motsatt for hun var ikke typen rolig og forsiktig. Jeg fikk rett. Men etter mye jobbing over flere år har det snudd seg.

Måten vi gikk frem for å jobbe på var at i begynnelsen fikk ingen barn hilse på henne. Hun måtte bli vant til å se barn. Etterhvert var knurring borte men hun var utrolig forsiktig. Vi begynte å velge oss ut barn i nærmiljøet som hun fikk hilse på hvis hunden viste interesse først. Rolige barn som var hundevante og som satte seg ned og var rolig. Barn som kom løpende og ropte fikk ikke hilse på henne. Det førte til positiv resultat. Så fikk vi mange venner/familie i rundt oss som fikk barn. Vi gikk mye turer med dem og etterhvert som barna ble eldre gikk vi på tur med dem og barna fikk holde båndet. Vi var jo der og passet selvfølgelig på og når vi var inne var hunden min på samme rom som barna. De tvang seg ikke på henne men gikk hunden min bort til dem først var det klapping og kos. 

Til slutt begynte hun å akseptere alle barn rundt seg selv om hun var forsiktig. Så fikk vi en valp som virkelig elsket barn og som gjorde alt for å få oppmerksomheten til barn og med det ble det en konkurranse mellom de to om å få mest mulig oppmerksomhet og kos fra barn Irundt seg. Så med mye og bevist jobbing går det an å snu det. 

[Sprettballen 5234]

Akkurat nå, blablah01 skrev:

Vi spurte vell egentlig om prøvetid, men oppdretter sa at dette kom til å ordne seg. Grunnen til at vi valgte en mer voksen hund enn en valp var at vi skulle slippe mye av styret i valpetiden. Men skjønner jo nå ar det kanskje er lettere med valp da man kan forme den litt mer (?)

Vi har en annen hun fra før av som elsker barn og syns barn er mye morsommere enn voksene, kan dette ha noe påvirkning på den andre hunden? Vi har ikke lyst til å levere hun tilbake, men skjønner at i vår situasjon så er det kanskje det eneste valget.. 

Det er ikke noen ting i veien for at dere kan finne en annen voksen omplasseringshund som passer til kravene deres. Så hvis dere ikke har lyst på valp, så ville jeg ikke gitt opp håpet helt enda Klart, en valp får man jo forme selv, men det er jo en hel del hensyn å ta når man har en liten valp. De er så og si ubrukelige i ganske mange uker  Jeg ser ingen ulemper med å overta en voksen hund, så lenge dere er klare på hva dere ønsker i hunden(og hva dere ikke ønsker) og har litt is i magen når dere leter etter et nytt familiemedlem.

At en annen hund er trygg _kan_ hjelpe på, men spørs hvor mye det hjelper når den er såpass usikker. Det _kan_ bedre seg litt med alderen også, om dere er flinke å tilrettelegge for hunden nå, slik at hun ikke blir mer skremt/får mange gode opplevelser rundt barn. Jeg har selv hatt en usikker hund(hun knurra ikke da, men utagerte med bjeffing) som både ble bedre med alderen og som ble enda litt mer sosial når hun fikk en lillesøster som elska alt på to og fire bein. Men, hun var fortsatt en tilbakeholden hund, så hun gikk ikke fra usikker til supersosial selv om hun ble voksen og fikk en glad lillesøster.

For å presissere igjen, jeg sier _kan_, ikke at det skjer. Så hvis det er viktig for dere at hunden går overens med barn, så ville jeg levert den tilbake. Barn er ikke noe man tester med, de skal skjermes mot hunder som ikke liker dem og som potensielt kan være farlige for dem. Jeg har hatt en hund som var usikker på barn og som kunne finne på å nappe etter dem om de ville klappe henne. Ikke noe problem for meg, jeg holdt henne bare unna barn. Skulle jeg noe sted med barn, så lpt jeg hunden være igjen hjemme/i bilen.