Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?


Recommended Posts

Skrevet
9 timer siden, Sprettballen skrev:

Her motsier du jo deg selv. Først sier du det handler om hvordan du oppdrar hunden, mens i neste avsnitt forteller du om en hund som har problemer på tross av god oppdragelse og trening.

Og det er jo her greia ligger når man snakker om å kjøpe blandingshund eller renraset. Ved renraset så er man selvfølgelig aldri garantert noe som helst, selv ikke fra en seriøs oppdretter. Det er imidlertid ikke alle oppdrettere av renrasede som er seriøse. Mye ligger i genetikken ift. hvordan hunden blir. Velger man en blandingshund så er det i mye større grad bingo kontra renraset.

Du er jo bare ute etter å kverulere, man motsier ikke seg selv når man gir et eksempel på noe som avviker fra det normale. Sånn vil det alltid være. 

Jeg skrev at ekstremt mye av det har å gjøre med miljøtrening, sosialisering og oppdragelse. Er det feil?nei...  Samtidig så ga jeg et eksempel på noen som har gjort dette og har erfaring fra hund tidligere og det har gått skeis. Så ting kan gå dårlig selvom man gjør de "rette" tingene. Kan også hende at det faktisk er oppdragelsen som er årsaken til adferdsproblemene til denne hunden selvom eier kanskje ikke vil innrømme det. Veldig lettvint å skylde på oppdretteren for adferdsproblemer som oppstår og oftere enn ikke så er det nok eier sin "feil" eller situasjoner eier har sett hunden i som unghund som er en av årsakene bak. 

Det jeg egentlig ville ha fram med kommentaren min var at man kan forme hunden ekstremt mye det første året og at det er det viktig å være klar over når man får seg hund så man gjør de rette tingene for seg selv og hunden sin.  Lettere å lære inn de adferdene man vil ha enn å avlære uønsket adferd som har begynt å sette seg hos hunden. 

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose?  Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må j

Jaro hater vann han ... 

Man må jo bare elske dem... 

Posted Images

Skrevet
6 timer siden, maysofie skrev:

Fokus på valpekurs, spesielt med små valper eller uerfarne eiere, burde være å lære hvordan å lære, venne seg til andre hunder på fornuftig vis, samt få tilbakemelding på hvordan best håndtere hunden. Åpne for 1000 spørsmål og introdusere menneske og dyr til hundehold. Et valpekurs skal da ikke være et lydighetskurs, selv om man bruker innlæring av grunnferdigheter i kursene så skal da ikke dette være hovedfokus? :) 

Konkurranse-valper hos erfarne hundefolk ser jeg selvsagt annerledes på, men det er generelt få av disse på et vanlig valpekurs.

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja :P Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds.

37 minutter siden, voffvoff skrev:

Du er jo bare ute etter å kverulere, man motsier ikke seg selv når man gir et eksempel på noe som avviker fra det normale. Sånn vil det alltid være. 

Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? 

37 minutter siden, voffvoff skrev:

Jeg skrev at ekstremt mye av det har å gjøre med miljøtrening, sosialisering og oppdragelse. Er det feil?nei...  Samtidig så ga jeg et eksempel på noen som har gjort dette og har erfaring fra hund tidligere og det har gått skeis. Så ting kan gå dårlig selvom man gjør de "rette" tingene. Kan også hende at det faktisk er oppdragelsen som er årsaken til adferdsproblemene til denne hunden selvom eier kanskje ikke vil innrømme det. Veldig lettvint å skylde på oppdretteren for adferdsproblemer som oppstår og oftere enn ikke så er det nok eier sin "feil" eller situasjoner eier har sett hunden i som unghund som er en av årsakene bak. 

Det jeg egentlig ville ha fram med kommentaren min var at man kan forme hunden ekstremt mye det første året og at det er det viktig å være klar over når man får seg hund så man gjør de rette tingene for seg selv og hunden sin.  Lettere å lære inn de adferdene man vil ha enn å avlære uønsket adferd som har begynt å sette seg hos hunden. 

Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

  • Like 5
Skrevet
3 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja :P Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds.

Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? 

Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

Jeg tror vi egentlig er ganske enige, men ordlegger oss litt forskjellig. Helt enig i det du skriver.

Jeg mener bare at det er viktig å være klar over at man kan gjøre veldig mye selv spesielt det første året for å unngå en del problemer. 

Skrevet
2 hours ago, voffvoff said:

Jeg tror vi egentlig er ganske enige, men ordlegger oss litt forskjellig. Helt enig i det du skriver.

Jeg mener bare at det er viktig å være klar over at man kan gjøre veldig mye selv spesielt det første året for å unngå en del problemer. 

Det er lett å si om man har noe som helst erfaring med hund fra før. Er man førstegangseier og ikke har noe nevneverdig erfaring med hund fra før så er et (godt) valpekurs verdifullt. Vi var ikke på verdens beste valpekurs akkurat, men selv det var ganske essensielt for vår del. Neste valp vil jeg nok ikke bry meg så mye med valpekurs på, derimot.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er lett å si om man har noe som helst erfaring med hund fra før. Er man førstegangseier og ikke har noe nevneverdig erfaring med hund fra før så er et (godt) valpekurs verdifullt. Vi var ikke på verdens beste valpekurs akkurat, men selv det var ganske essensielt for vår del. Neste valp vil jeg nok ikke bry meg så mye med valpekurs på, derimot.

Helt enig i det. Burde vært pålagt å gå på et kurs enten det er teori eller med hund hvis det er første gang man har hund. Jeg lærte veldig mye på valpekurset og ekstremt mye på lydighetskurs med min første hund.  

  • 2 weeks later...
Skrevet

Beklager for et sent svar. 

Jeg har alle intensjoner om å melde meg på kurs. Jeg får vel se det ann når jeg får valpen. Og melde meg på et så fort som mulig hvis jeg merker at jeg har litt vanskeligheter. =)

Vi var så heldige at vi fikk passe en flott berner sennen hannhund i noen dager, og vi fant vel egentlig ut at han ble for stor. Jeg har også tenkt litt på hva som skal skje med hunden om jeg og samboeren slår opp (greit å være førevar), og har kommet frem til at jeg da antageligvis ikke kunne hatt en så stor hund alene (mest fordi jeg hadde måttet flyttet inn i en mye mindre leilighet). Så på grunn av dette så har jeg gått i en helt annen retning når det kommer til størrelse. Jeg var litt skeptisk til en liten hund først fordi jeg tenkte at de kanskje ikke tålte fysisk aktivitet og lange turer like godt som de litt større rasene, men ut ifra det jeg har lest så ser det ut som om dette er helt feil. Eller tar jeg feil igjen? 

Jeg merker at finsk lapphund fremdeles er høyt opp på listen :wub: Og jeg har vært i kontakt med en oppdretter som har en skikkelig flott tispe som har fått valper, men jeg syns dessverre han er litt vanskelig å ha med å gjøre :( Føler at jeg må skvise alt av informasjon ut av han, og det syns jeg er litt slitsomt... 

Men så har jeg sett litt på puddler igjen. Bestevenninnen min på vgs hadde en dvergpuddel som var aldeles nydelig, men jeg har lagt hele tanken litt til side fordi jeg tenkte at en dverg ble litt liten.. Men ut ifra hva jeg har lest så ser det ut som om de tåler mye mer enn man skulle tro... Stemmer det? Hadde i grunn vært mye mer praktisk med en mindre hund, og jeg syns det hadde vært en fordel at de ikke røyter noe særlig (den bernern vi passet røytet noe helt forferdelig xD). Å klippe den skal jeg nok klare å lære meg (selv om han sannsynligvis ikke kommer til å se så bra ut de første gangene :teehe:). Har snakket med en oppdretter her også. Hun virket mye greiere å ha med å gjøre! 

 

Hva syns dere? =)

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Karoline93 skrev:

 

Vi var så heldige at vi fikk passe en flott berner sennen hannhund i noen dager, og vi fant vel egentlig ut at han ble for stor. Jeg har også tenkt litt på hva som skal skje med hunden om jeg og samboeren slår opp (greit å være førevar), og har kommet frem til at jeg da antageligvis ikke kunne hatt en så stor hund alene (mest fordi jeg hadde måttet flyttet inn i en mye mindre leilighet).

@tulip bodde i en knøttliten leilighet med to stk grand danois, uten at det var noe problem. Hunden skal jo ikke turne inne, men aktiviseres ute.

36 minutter siden, Karoline93 skrev:

 

Så på grunn av dette så har jeg gått i en helt annen retning når det kommer til størrelse. Jeg var litt skeptisk til en liten hund først fordi jeg tenkte at de kanskje ikke tålte fysisk aktivitet og lange turer like godt som de litt større rasene, men ut ifra det jeg har lest så ser det ut som om dette er helt feil. Eller tar jeg feil igjen? 

 

Som en hovedregel så fikser mindre hunder akkurat like mye aktivitet som større.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det er kapasiteten for fysisk aktivitet du er redd for så ville jeg ikke tenkt på størrelsen i det hele tatt. Flere av de store rasene er faktisk mer bedagelige enn mange av de små. Det samme med plass inne, de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass, men det er klart, hundesenger og utstyr blir jo større (og dyrere). Puddel, uansett størrelse, er relativt aktive hunder. Men om du vil ha noe litt større enn dverg så er ikke mellompuddelen akkurat enorm heller.

Skrevet

Den leiligheten som jeg bodde i før var såpass liten at det var så vidt jeg fikk plass dersom jeg skulle tørke klær, så selv om jeg vet at store hunder kan være rolige inne, så hadde de nok tatt mer plass enn jeg hadde vært komfortabel med.. :/

 

Er det noe annet jeg bør tenke på, da? Dersom jeg tenker dvergpuddel? =)

Skrevet

Enig med de andre i at små hunder kan være med på det meste av fysisk aktivitet som større hunder kan. Det eneste jeg ser de med korte bein kommer til kort med, er skiturer i løs snø og at de ikke kan trekke på ski etc. men det hadde du kanskje uansett ikke tenkt å drive med?

Når det gjelder oppdretter, er jeg enig med deg i at det er tungvindt med ham du må dra ut informasjon av. Om det ikke kjennes greit ut, så er det ikke greit. Det er mye bedre med en oppdretter man har god kommunikasjon med og selv om man ikke skal få seg en ny bestevenn i oppdretter (som noen bruker som argument for ikke å ha godt samarbeid med oppdretter), så er det så mye hyggeligere og enklere om man kan snakke godt sammen. Ekstra viktig er det nok som førstegangseier sånn at man har noen å søke råd hos.

@2ne kan sikkert si mer om småpudler?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så sant du ikke går mye på ski, løper veldig fort eller går i veldig vanskelig terreng, så er ikke liten hund noe hinder ifht aktivitet. Stor hund i liten leilighet er heller ikke noe problem. Jeg har hatt tervueren og bodd i 15 kvadrats hybel og jeg har fire store hunder i 65 kvadrats leilighet nå. Inne ligger hundene rolig uansett. Inne ser jeg faktisk ikke noe negativt med store hunder i det hele tatt. Ifht å ha dem med seg rundt er det lettere med små. Lettere å ha med på kollektiv transport, folk stiller seg mer positive til at du har med en liten hund på besøk osv. Om ikke hunden skal brukes til noe spesielt, så er størrelse mye en smakssak :)

Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

@2ne kan sikkert si mer om småpudler?

Ikke så altfor mye om dvergpudler, men jeg kan si litt om mellompuddel, som er en størrelse over :)

Sånn i forhold til aktivitet, så orker de å være med på alt de store hundene jeg har hatt med på. Hvis jeg sykler med Nora (belgisk fårehund, tervueren) og Leah (mellompuddel) samtidig, så traver Leah nesten like fort som Nora, og hun trekker like mye. Hun veier ikke mer enn 10-12 kg så det er selvsagt litt begrensa hvor mye hun klarer å trekke, men innsatsvilja er det ikke noe å si på. Jeg går ikke på ski, men jeg vil tro at i ei skiløype så vil de ikke ha noe problem med snø. Løssnø og kram snø derimot kan bli vanskelig, løssnø fordi de er mellom 35 og 45 cm høye, kram snø fordi at det setter seg i pelsen og lager snøpudler :) Men man får mye fine og praktisk klær, så om det er en viktig del av hundeholdet, så kan det og løses :) 

Pudler generelt er aktive og lettlærte, og ganske undervurderte. Mange tror de er kjedelige pyntehunder som ligger pent i sofaen og tripper vakkert ved siden av deg på tur, men det er ikke sånn de er av seg selv :P 

Den eneste ulempen jeg ser med pudler, er pelsstellet, men jeg er nok ikke helt objektiv ;) 

Skrevet
På 23.3.2017 at 5:33 PM, MegaMarie skrev:


Bergen hundehall - I mine øyne dyrt medlemskap (jeg er student, så det er dyrt deretter). Men de har innendørs lydighet, rally-lydighet og smeller trening tror jeg? Jeg er litt usikker på hvor organisert treningen er, eller om man stort sett trener "alene" eller avtaler med treningsvenner i klubben.
 

Det er både organiserte fellestreninger og man kan benytte hallen daglig kl 07-22, enten alene eller sammen med andre. Noen dager arrangeres det kurs der, men det skal alltid være halv hall tilgjengelig for medlemmer. Det finnes en lukket fb side for medlemmer som man kan bruke til å avtale treninger sammen med andre dersom man ønsker det. @Karoline93

 

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

@tulip bodde i en knøttliten leilighet med to stk grand danois, uten at det var noe problem. Hunden skal jo ikke turne inne, men aktiviseres ute.

Og katt og tre akvarier på tilsammen 350l. Fryseboks til hundemat i stua (fint avlastningsbord) Mat"skap" under senga fordi jeg hadde verdens minste kjøkken (under 1m2)!!!, og klærne tørket man på snor i taket på badet. Det var tider det. Hadde glatt gjort det igjen, vi trivdes godt på 17m2 :) Det var verre å bo nesten gratis på et 50m2 uisolert loft en vinter på kjent vindhøl!! Men det var det jeg måtte for å beholde hundene, og jeg hadde gjort det også igjen, om enn ikke med glede... 

Det er fordeler med både liten, stor og gigant, men innendørsplass er aldri noen hindring. 

 

  • Like 6
Skrevet

Bare for å skyte mine "2 cents" inn her...jeg har bodd på 60kvm med 3 dobermann. Overhodet intet problem - som nevnt over her så er det ikke turning på tapeten inne. Mosjon foregår utendørs. Jeg har og ved flere anledninger passet min ene søster sin chinese crested, så liten at jeg nesten ikke tør klappe den...men han henger UTMERKET med i flokken, løper og herjer like mye like langt og like villt som mine svære. Så at små hunder ikke tåler mosjon? Tull og tøys. ;-)

  • Like 5
Skrevet

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Du trenger ikke ha hunden i senga uansett hvor stor den er ;) 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Ja, store hunder tar mye plass. I huset, og ikke minst i bilen. Har man bare en hund, går det selvsagt fint uansett. Men, de TAR mye plass. Selv om de måtte ligge dønn stille på plassen sin. Det var himmelvid forskjell på dogoens 50 kg, og støverene på rundt 20. Sistnevnte er i praksis ikke såå mye mer enn dachsene på 6-9 kg... Selv om den største rørte minst på seg :)

  • Like 3
Skrevet

Hvem snakker om bedre plass i senga? Det ble nevnt å måtte ha større leilighet fordi en hadde større hund. Det stemmer altså ikke - selv med 3 store hunder var det ikke "crowded" på de 60kvm. Men så er jeg med hundene mine når jeg er hjemme - de blir ikke stuet bort i en gang eller bur - her deles sofa,og om ikke jeg føler for det så vet de hvor hundesengen er. Selvfølgelig er det forslkjell på 50 kg og 20 kg. Det er ingen som benekter det - men man trenger altså ikke tilpasse leiligheten etter hundestr var altså mitt poeng.

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Du trenger ikke ha hunden i senga uansett hvor stor den er ;) 

Nei, man trenger ikke, men jeg syns det er koselig, så jeg har det ;) 

18 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, store hunder tar mye plass. I huset, og ikke minst i bilen. Har man bare en hund, går det selvsagt fint uansett. Men, de TAR mye plass. Selv om de måtte ligge dønn stille på plassen sin. Det var himmelvid forskjell på dogoens 50 kg, og støverene på rundt 20. Sistnevnte er i praksis ikke såå mye mer enn dachsene på 6-9 kg... Selv om den største rørte minst på seg :)

Ja, for å ikke snakke om bil! Med to pudler holder det med en vanlig stasjonsvogn. Med to belgere måtte det en stor stasjonsvogn/flerbruksbil til for å få den plassen jeg syns de skal ha i forhold til min bilkjøring. 

3 minutter siden, Calina skrev:

Hvem snakker om bedre plass i senga? Det ble nevnt å måtte ha større leilighet fordi en hadde større hund. Det stemmer altså ikke - selv med 3 store hunder var det ikke "crowded" på de 60kvm. Men så er jeg med hundene mine når jeg er hjemme - de blir ikke stuet bort i en gang eller bur - her deles sofa,og om ikke jeg føler for det så vet de hvor hundesengen er. Selvfølgelig er det forslkjell på 50 kg og 20 kg. Det er ingen som benekter det - men man trenger altså ikke tilpasse leiligheten etter hundestr var altså mitt poeng.

Jeg prata om bedre plass i senga. Og i sofaen. Og på gulvet. Igjen - fysikk. Nora, terven, er dobbelt så stor som pudlene, samme hvor rolige de er inne. Hun krymper ikke selv om hun ligger og sover, liksom. Å fremstille det som at det er like god plass med store hunder som det er med små, er bullshit. Selv om det helt sikkert får fint å ha 3 store hunder på 60 kvm, så tar de mer plass enn 3 små. 

Skrevet

Enig med 2ne. Vi bør i leilighet og har valgt middels store raser nettopp av den  grunn. (Før vi ble forelsket i de rasene, så vi kommer mest sannsynlig til å beholde dem uavhengig av fremtidig bolig.)

Skrevet

Da ble det en liten krølltopp :wub:

Liten gutt på 3 måneder som fikk komme til oss i går. Virker kanskje litt brått, men det virket som et veldig bra kull, og det føltes veldig riktig :wub:

 

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, Karoline93 skrev:

Da ble det en liten krølltopp :wub:

Liten gutt på 3 måneder som fikk komme til oss i går. Virker kanskje litt brått, men det virket som et veldig bra kull, og det føltes veldig riktig :wub:

 

Gratulerer! :)

Kommer den tilfeldigvis fra en oppdretter som holder til i Bg.vest?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...