Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?


Karoline93
 Share

Recommended Posts

9 timer siden, Sprettballen skrev:

Her motsier du jo deg selv. Først sier du det handler om hvordan du oppdrar hunden, mens i neste avsnitt forteller du om en hund som har problemer på tross av god oppdragelse og trening.

Og det er jo her greia ligger når man snakker om å kjøpe blandingshund eller renraset. Ved renraset så er man selvfølgelig aldri garantert noe som helst, selv ikke fra en seriøs oppdretter. Det er imidlertid ikke alle oppdrettere av renrasede som er seriøse. Mye ligger i genetikken ift. hvordan hunden blir. Velger man en blandingshund så er det i mye større grad bingo kontra renraset.

Du er jo bare ute etter å kverulere, man motsier ikke seg selv når man gir et eksempel på noe som avviker fra det normale. Sånn vil det alltid være. 

Jeg skrev at ekstremt mye av det har å gjøre med miljøtrening, sosialisering og oppdragelse. Er det feil?nei...  Samtidig så ga jeg et eksempel på noen som har gjort dette og har erfaring fra hund tidligere og det har gått skeis. Så ting kan gå dårlig selvom man gjør de "rette" tingene. Kan også hende at det faktisk er oppdragelsen som er årsaken til adferdsproblemene til denne hunden selvom eier kanskje ikke vil innrømme det. Veldig lettvint å skylde på oppdretteren for adferdsproblemer som oppstår og oftere enn ikke så er det nok eier sin "feil" eller situasjoner eier har sett hunden i som unghund som er en av årsakene bak. 

Det jeg egentlig ville ha fram med kommentaren min var at man kan forme hunden ekstremt mye det første året og at det er det viktig å være klar over når man får seg hund så man gjør de rette tingene for seg selv og hunden sin.  Lettere å lære inn de adferdene man vil ha enn å avlære uønsket adferd som har begynt å sette seg hos hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose?  Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må j

Jaro hater vann han ... 

Man må jo bare elske dem... 

Posted Images

6 timer siden, maysofie skrev:

Fokus på valpekurs, spesielt med små valper eller uerfarne eiere, burde være å lære hvordan å lære, venne seg til andre hunder på fornuftig vis, samt få tilbakemelding på hvordan best håndtere hunden. Åpne for 1000 spørsmål og introdusere menneske og dyr til hundehold. Et valpekurs skal da ikke være et lydighetskurs, selv om man bruker innlæring av grunnferdigheter i kursene så skal da ikke dette være hovedfokus? :) 

Konkurranse-valper hos erfarne hundefolk ser jeg selvsagt annerledes på, men det er generelt få av disse på et vanlig valpekurs.

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja :P Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds.

37 minutter siden, voffvoff skrev:

Du er jo bare ute etter å kverulere, man motsier ikke seg selv når man gir et eksempel på noe som avviker fra det normale. Sånn vil det alltid være. 

Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? 

37 minutter siden, voffvoff skrev:

Jeg skrev at ekstremt mye av det har å gjøre med miljøtrening, sosialisering og oppdragelse. Er det feil?nei...  Samtidig så ga jeg et eksempel på noen som har gjort dette og har erfaring fra hund tidligere og det har gått skeis. Så ting kan gå dårlig selvom man gjør de "rette" tingene. Kan også hende at det faktisk er oppdragelsen som er årsaken til adferdsproblemene til denne hunden selvom eier kanskje ikke vil innrømme det. Veldig lettvint å skylde på oppdretteren for adferdsproblemer som oppstår og oftere enn ikke så er det nok eier sin "feil" eller situasjoner eier har sett hunden i som unghund som er en av årsakene bak. 

Det jeg egentlig ville ha fram med kommentaren min var at man kan forme hunden ekstremt mye det første året og at det er det viktig å være klar over når man får seg hund så man gjør de rette tingene for seg selv og hunden sin.  Lettere å lære inn de adferdene man vil ha enn å avlære uønsket adferd som har begynt å sette seg hos hunden. 

Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja :P Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds.

Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? 

Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

Jeg tror vi egentlig er ganske enige, men ordlegger oss litt forskjellig. Helt enig i det du skriver.

Jeg mener bare at det er viktig å være klar over at man kan gjøre veldig mye selv spesielt det første året for å unngå en del problemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, voffvoff said:

Jeg tror vi egentlig er ganske enige, men ordlegger oss litt forskjellig. Helt enig i det du skriver.

Jeg mener bare at det er viktig å være klar over at man kan gjøre veldig mye selv spesielt det første året for å unngå en del problemer. 

Det er lett å si om man har noe som helst erfaring med hund fra før. Er man førstegangseier og ikke har noe nevneverdig erfaring med hund fra før så er et (godt) valpekurs verdifullt. Vi var ikke på verdens beste valpekurs akkurat, men selv det var ganske essensielt for vår del. Neste valp vil jeg nok ikke bry meg så mye med valpekurs på, derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er lett å si om man har noe som helst erfaring med hund fra før. Er man førstegangseier og ikke har noe nevneverdig erfaring med hund fra før så er et (godt) valpekurs verdifullt. Vi var ikke på verdens beste valpekurs akkurat, men selv det var ganske essensielt for vår del. Neste valp vil jeg nok ikke bry meg så mye med valpekurs på, derimot.

Helt enig i det. Burde vært pålagt å gå på et kurs enten det er teori eller med hund hvis det er første gang man har hund. Jeg lærte veldig mye på valpekurset og ekstremt mye på lydighetskurs med min første hund.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Beklager for et sent svar. 

Jeg har alle intensjoner om å melde meg på kurs. Jeg får vel se det ann når jeg får valpen. Og melde meg på et så fort som mulig hvis jeg merker at jeg har litt vanskeligheter. =)

Vi var så heldige at vi fikk passe en flott berner sennen hannhund i noen dager, og vi fant vel egentlig ut at han ble for stor. Jeg har også tenkt litt på hva som skal skje med hunden om jeg og samboeren slår opp (greit å være førevar), og har kommet frem til at jeg da antageligvis ikke kunne hatt en så stor hund alene (mest fordi jeg hadde måttet flyttet inn i en mye mindre leilighet). Så på grunn av dette så har jeg gått i en helt annen retning når det kommer til størrelse. Jeg var litt skeptisk til en liten hund først fordi jeg tenkte at de kanskje ikke tålte fysisk aktivitet og lange turer like godt som de litt større rasene, men ut ifra det jeg har lest så ser det ut som om dette er helt feil. Eller tar jeg feil igjen? 

Jeg merker at finsk lapphund fremdeles er høyt opp på listen :wub: Og jeg har vært i kontakt med en oppdretter som har en skikkelig flott tispe som har fått valper, men jeg syns dessverre han er litt vanskelig å ha med å gjøre :( Føler at jeg må skvise alt av informasjon ut av han, og det syns jeg er litt slitsomt... 

Men så har jeg sett litt på puddler igjen. Bestevenninnen min på vgs hadde en dvergpuddel som var aldeles nydelig, men jeg har lagt hele tanken litt til side fordi jeg tenkte at en dverg ble litt liten.. Men ut ifra hva jeg har lest så ser det ut som om de tåler mye mer enn man skulle tro... Stemmer det? Hadde i grunn vært mye mer praktisk med en mindre hund, og jeg syns det hadde vært en fordel at de ikke røyter noe særlig (den bernern vi passet røytet noe helt forferdelig xD). Å klippe den skal jeg nok klare å lære meg (selv om han sannsynligvis ikke kommer til å se så bra ut de første gangene :teehe:). Har snakket med en oppdretter her også. Hun virket mye greiere å ha med å gjøre! 

 

Hva syns dere? =)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Karoline93 skrev:

 

Vi var så heldige at vi fikk passe en flott berner sennen hannhund i noen dager, og vi fant vel egentlig ut at han ble for stor. Jeg har også tenkt litt på hva som skal skje med hunden om jeg og samboeren slår opp (greit å være førevar), og har kommet frem til at jeg da antageligvis ikke kunne hatt en så stor hund alene (mest fordi jeg hadde måttet flyttet inn i en mye mindre leilighet).

@tulip bodde i en knøttliten leilighet med to stk grand danois, uten at det var noe problem. Hunden skal jo ikke turne inne, men aktiviseres ute.

36 minutter siden, Karoline93 skrev:

 

Så på grunn av dette så har jeg gått i en helt annen retning når det kommer til størrelse. Jeg var litt skeptisk til en liten hund først fordi jeg tenkte at de kanskje ikke tålte fysisk aktivitet og lange turer like godt som de litt større rasene, men ut ifra det jeg har lest så ser det ut som om dette er helt feil. Eller tar jeg feil igjen? 

 

Som en hovedregel så fikser mindre hunder akkurat like mye aktivitet som større.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er kapasiteten for fysisk aktivitet du er redd for så ville jeg ikke tenkt på størrelsen i det hele tatt. Flere av de store rasene er faktisk mer bedagelige enn mange av de små. Det samme med plass inne, de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass, men det er klart, hundesenger og utstyr blir jo større (og dyrere). Puddel, uansett størrelse, er relativt aktive hunder. Men om du vil ha noe litt større enn dverg så er ikke mellompuddelen akkurat enorm heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den leiligheten som jeg bodde i før var såpass liten at det var så vidt jeg fikk plass dersom jeg skulle tørke klær, så selv om jeg vet at store hunder kan være rolige inne, så hadde de nok tatt mer plass enn jeg hadde vært komfortabel med.. :/

 

Er det noe annet jeg bør tenke på, da? Dersom jeg tenker dvergpuddel? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre i at små hunder kan være med på det meste av fysisk aktivitet som større hunder kan. Det eneste jeg ser de med korte bein kommer til kort med, er skiturer i løs snø og at de ikke kan trekke på ski etc. men det hadde du kanskje uansett ikke tenkt å drive med?

Når det gjelder oppdretter, er jeg enig med deg i at det er tungvindt med ham du må dra ut informasjon av. Om det ikke kjennes greit ut, så er det ikke greit. Det er mye bedre med en oppdretter man har god kommunikasjon med og selv om man ikke skal få seg en ny bestevenn i oppdretter (som noen bruker som argument for ikke å ha godt samarbeid med oppdretter), så er det så mye hyggeligere og enklere om man kan snakke godt sammen. Ekstra viktig er det nok som førstegangseier sånn at man har noen å søke råd hos.

@2ne kan sikkert si mer om småpudler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så sant du ikke går mye på ski, løper veldig fort eller går i veldig vanskelig terreng, så er ikke liten hund noe hinder ifht aktivitet. Stor hund i liten leilighet er heller ikke noe problem. Jeg har hatt tervueren og bodd i 15 kvadrats hybel og jeg har fire store hunder i 65 kvadrats leilighet nå. Inne ligger hundene rolig uansett. Inne ser jeg faktisk ikke noe negativt med store hunder i det hele tatt. Ifht å ha dem med seg rundt er det lettere med små. Lettere å ha med på kollektiv transport, folk stiller seg mer positive til at du har med en liten hund på besøk osv. Om ikke hunden skal brukes til noe spesielt, så er størrelse mye en smakssak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

@2ne kan sikkert si mer om småpudler?

Ikke så altfor mye om dvergpudler, men jeg kan si litt om mellompuddel, som er en størrelse over :)

Sånn i forhold til aktivitet, så orker de å være med på alt de store hundene jeg har hatt med på. Hvis jeg sykler med Nora (belgisk fårehund, tervueren) og Leah (mellompuddel) samtidig, så traver Leah nesten like fort som Nora, og hun trekker like mye. Hun veier ikke mer enn 10-12 kg så det er selvsagt litt begrensa hvor mye hun klarer å trekke, men innsatsvilja er det ikke noe å si på. Jeg går ikke på ski, men jeg vil tro at i ei skiløype så vil de ikke ha noe problem med snø. Løssnø og kram snø derimot kan bli vanskelig, løssnø fordi de er mellom 35 og 45 cm høye, kram snø fordi at det setter seg i pelsen og lager snøpudler :) Men man får mye fine og praktisk klær, så om det er en viktig del av hundeholdet, så kan det og løses :) 

Pudler generelt er aktive og lettlærte, og ganske undervurderte. Mange tror de er kjedelige pyntehunder som ligger pent i sofaen og tripper vakkert ved siden av deg på tur, men det er ikke sånn de er av seg selv :P 

Den eneste ulempen jeg ser med pudler, er pelsstellet, men jeg er nok ikke helt objektiv ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.3.2017 at 5:33 PM, MegaMarie skrev:


Bergen hundehall - I mine øyne dyrt medlemskap (jeg er student, så det er dyrt deretter). Men de har innendørs lydighet, rally-lydighet og smeller trening tror jeg? Jeg er litt usikker på hvor organisert treningen er, eller om man stort sett trener "alene" eller avtaler med treningsvenner i klubben.
 

Det er både organiserte fellestreninger og man kan benytte hallen daglig kl 07-22, enten alene eller sammen med andre. Noen dager arrangeres det kurs der, men det skal alltid være halv hall tilgjengelig for medlemmer. Det finnes en lukket fb side for medlemmer som man kan bruke til å avtale treninger sammen med andre dersom man ønsker det. @Karoline93

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Line skrev:

@tulip bodde i en knøttliten leilighet med to stk grand danois, uten at det var noe problem. Hunden skal jo ikke turne inne, men aktiviseres ute.

Og katt og tre akvarier på tilsammen 350l. Fryseboks til hundemat i stua (fint avlastningsbord) Mat"skap" under senga fordi jeg hadde verdens minste kjøkken (under 1m2)!!!, og klærne tørket man på snor i taket på badet. Det var tider det. Hadde glatt gjort det igjen, vi trivdes godt på 17m2 :) Det var verre å bo nesten gratis på et 50m2 uisolert loft en vinter på kjent vindhøl!! Men det var det jeg måtte for å beholde hundene, og jeg hadde gjort det også igjen, om enn ikke med glede... 

Det er fordeler med både liten, stor og gigant, men innendørsplass er aldri noen hindring. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å skyte mine "2 cents" inn her...jeg har bodd på 60kvm med 3 dobermann. Overhodet intet problem - som nevnt over her så er det ikke turning på tapeten inne. Mosjon foregår utendørs. Jeg har og ved flere anledninger passet min ene søster sin chinese crested, så liten at jeg nesten ikke tør klappe den...men han henger UTMERKET med i flokken, løper og herjer like mye like langt og like villt som mine svære. Så at små hunder ikke tåler mosjon? Tull og tøys. ;-)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Du trenger ikke ha hunden i senga uansett hvor stor den er ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Ja, store hunder tar mye plass. I huset, og ikke minst i bilen. Har man bare en hund, går det selvsagt fint uansett. Men, de TAR mye plass. Selv om de måtte ligge dønn stille på plassen sin. Det var himmelvid forskjell på dogoens 50 kg, og støverene på rundt 20. Sistnevnte er i praksis ikke såå mye mer enn dachsene på 6-9 kg... Selv om den største rørte minst på seg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem snakker om bedre plass i senga? Det ble nevnt å måtte ha større leilighet fordi en hadde større hund. Det stemmer altså ikke - selv med 3 store hunder var det ikke "crowded" på de 60kvm. Men så er jeg med hundene mine når jeg er hjemme - de blir ikke stuet bort i en gang eller bur - her deles sofa,og om ikke jeg føler for det så vet de hvor hundesengen er. Selvfølgelig er det forslkjell på 50 kg og 20 kg. Det er ingen som benekter det - men man trenger altså ikke tilpasse leiligheten etter hundestr var altså mitt poeng.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Du trenger ikke ha hunden i senga uansett hvor stor den er ;) 

Nei, man trenger ikke, men jeg syns det er koselig, så jeg har det ;) 

18 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, store hunder tar mye plass. I huset, og ikke minst i bilen. Har man bare en hund, går det selvsagt fint uansett. Men, de TAR mye plass. Selv om de måtte ligge dønn stille på plassen sin. Det var himmelvid forskjell på dogoens 50 kg, og støverene på rundt 20. Sistnevnte er i praksis ikke såå mye mer enn dachsene på 6-9 kg... Selv om den største rørte minst på seg :)

Ja, for å ikke snakke om bil! Med to pudler holder det med en vanlig stasjonsvogn. Med to belgere måtte det en stor stasjonsvogn/flerbruksbil til for å få den plassen jeg syns de skal ha i forhold til min bilkjøring. 

3 minutter siden, Calina skrev:

Hvem snakker om bedre plass i senga? Det ble nevnt å måtte ha større leilighet fordi en hadde større hund. Det stemmer altså ikke - selv med 3 store hunder var det ikke "crowded" på de 60kvm. Men så er jeg med hundene mine når jeg er hjemme - de blir ikke stuet bort i en gang eller bur - her deles sofa,og om ikke jeg føler for det så vet de hvor hundesengen er. Selvfølgelig er det forslkjell på 50 kg og 20 kg. Det er ingen som benekter det - men man trenger altså ikke tilpasse leiligheten etter hundestr var altså mitt poeng.

Jeg prata om bedre plass i senga. Og i sofaen. Og på gulvet. Igjen - fysikk. Nora, terven, er dobbelt så stor som pudlene, samme hvor rolige de er inne. Hun krymper ikke selv om hun ligger og sover, liksom. Å fremstille det som at det er like god plass med store hunder som det er med små, er bullshit. Selv om det helt sikkert får fint å ha 3 store hunder på 60 kvm, så tar de mer plass enn 3 små. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne. Vi bør i leilighet og har valgt middels store raser nettopp av den  grunn. (Før vi ble forelsket i de rasene, så vi kommer mest sannsynlig til å beholde dem uavhengig av fremtidig bolig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Karoline93 skrev:

Da ble det en liten krølltopp :wub:

Liten gutt på 3 måneder som fikk komme til oss i går. Virker kanskje litt brått, men det virket som et veldig bra kull, og det føltes veldig riktig :wub:

 

Gratulerer! :)

Kommer den tilfeldigvis fra en oppdretter som holder til i Bg.vest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...