Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?


Karoline93
 Share

Recommended Posts

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose?  Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må j

Jaro hater vann han ... 

Man må jo bare elske dem... 

Posted Images

Vi vil egentlig bare ha en familiehund som kan være med på turer. 

Det ser ikke ut som om det er et problem enda. Som sagt så vet de det egentlig bare fordi de tok røntgen. Han er ikke halt eller noe...

Men du mener fremdeles at vi bør stå over? Eller gjør det ikke så mye med tanke på at vi bare skal ha han som en familiehund og ikke brukshund? Jeg er litt usikker på alder, men jeg tror han er rundt 1 år gammel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en HD hund (grad D), og kan i hvert fall si at jeg hadde aldri i livet med viten og vilje overtatt en hund med HD. Nå er min hund en liten og lett sak på bare 6 kilo, men det er allikevel utrolig mye tilrettelegging som må til og hensyn som må tas i forhold til hoftene (f.eks. lengde per tur og underlag er noe jeg må tenke på hele tiden, i tillegg til utallige andre tiltak for å gi hunden et så godt liv som mulig).

Det er forøvrig ikke alltid man merker noe på hunden heller før det er gått veldig langt, hunder er eksperter på å skjule smerter og plager.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke kjøp en allerede syk hund. Noe av poenget med å planlegge kjøpet ordentlig er jo nettopp å øke oddsen for å få en frisk hund. Syk hund betyr veterinærregninger, bekymringer og å kanskje måtte ta et vanskelig valg om når hunden bør få slippe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Karoline93 skrev:

Vi vil egentlig bare ha en familiehund som kan være med på turer. 

Det ser ikke ut som om det er et problem enda. Som sagt så vet de det egentlig bare fordi de tok røntgen. Han er ikke halt eller noe...

Men du mener fremdeles at vi bør stå over? Eller gjør det ikke så mye med tanke på at vi bare skal ha han som en familiehund og ikke brukshund? Jeg er litt usikker på alder, men jeg tror han er rundt 1 år gammel. 

Som andre har sagt, så kan problem komme senere - slitasje skjer gradvis, stivhet kommer gradvis. Det kan gå kjempebra, og det kan gå helt katastrofalt.

Når alt kommer til alt, så er det kun du som kan avgjøre om denne hunden passer til deres hverdag. Det er ingen ensidig definisjon av familiehund eller et klart skille mellom brukshund og familiehund. En kompis av meg har null interesse for avl og utstilling, og ser på berneren som en ypperlig familiehund for sitt bruk - og han er vel mer i fjellet enn på lavlandet, overnatter gjerne i telt mens han og bernertispa bærer proviant og klær i sekk og kløv, får trekkhjelp av tispa når kanoen skal transporteres fra vann til vann, også videre. Er det en familiehund eller en brukshund?

Så som sagt - bli enig med deg selv om hva slags hundehold du ønsker deg, og finn en hund som passer til det. Må det mange kompromiss og tilpasninger til for at denne omplasseringshunden skal passe til deg, så er det kanskje ikke rett match?

1 time siden, Karoline93 skrev:

Nei, jeg tror de tok røntgen fordi de vurderte å bruke han i avl. Han bestod ikke kravene. Litt usikker på graden siden de ikke har fått resultatene enda, men det var godt mulig at det var en D, kanskje til og med E. 

Hvis oppdretter følger raseklubbens retningslinjer for avl, så må hunden være fri for HD, samt at en viss andel (tilnærmet halvparten) av helsøsken også må være fri - med mindre det er import, da ser vi bort fra søskenkrav for å gjøre det lettere å dra nytte av nytt blod da det i seg selv kan ha sine styrker og fordeler, kombinert med at det i flere land ikke er vanlig å røntge annet enn avlsdyr hvilket gjør det vanskelig å kreve røntgenresultat på utenlandske søsken som er rene familiehunder. Det er ikke alltid lett å se forskjell på en B og en C, så det høres jo alvorlig ut om de er så skråsikre på at det er HD at de planlegger omplassering før bildene er avlest av en ekspert :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16. mars 2017 at 5:11 PM, enna skrev:

Hvorfor vil du ha hannhund?
Mange førstegangs-kjøpere vil ha hannhund for de tror løpetidene er et styr.
Løpetider er ikke mye styr sammenlignet med hannhunder som er konstant på tispejakt hele året, og som krever mer å dressere. Jeg har pt 2 tisper i hus. (Har hatt min andel av hannhunder, og det vil jeg ikke ha flere ganger). Har i flere år hatt 4 tisper i hus. Løpetider er lite styr.

Jeg har to hanner og ei tispe, og synes hannhundene er enklere enn løpetid :P nå er hannene mine greie, og bryr seg ikke når tispa begynner å løpe da. Jeg er hannhundmenneske, og trives enkelt og greit best med hanner :) 

På 16. mars 2017 at 10:39 PM, enna skrev:

Nå har jeg hatt labrador hannhund. Som er den rasen jeg tenker kan passe til TS. Og labrador hannhunder er overkåte overhormonelle høyenergiske muskelbunter. Verre enn hannhunder jeg har hatt av andre raser. Og er ganske vanlig hos labrador - at hannhunder er akkurat som min var. Så der ER forskjell, også mellom raser. Og nei - en uproblematisk hannhund er ikke verre enn en uproblematisk tispe. Men jeg mener at det ofte er enklere for en nybegynner å starte med tispe.
Og så syns jeg at det å anta - om erfaringer man ikke har gjort seg selv - det er å anta. Ikke å vite  ;)

I mitt hode bør alle kommende hunde-eiere få råd som gjør at sannsynligheten for å lykkes med hunden og hundeholdet blir størst mulig.

DETTE er grunnen til at det mest sannsynlig ikke vil komme labrador i hus her. Det er en så stor andel kjønnsfrosker at jeg tror ikke jeg vil ta sjansen. Jeg kunne tenkt meg labrador, men da må jeg ha tispe, og jeg har ikke lyst på tisper :lol: 

og som @2ne sier; alle vil ha tisper, men det fødes ikke nok av de. Der er jeg skikkelig glad jeg for at jeg er hannhundmenneske. Det er "alltid" nok hannhunder i et kull :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sånn at vi må ha er berner altså. Det er det samboeren har mest lyst på, men vi er begge åpne for andre raser =)

Jeg setter veldig pris på tips! Er veldig ny på dette, så det hjelper å få hjelp av noen som har litt mer peiling enn det jeg har :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Karoline93 skrev:

Mener du sånn generelt? At du heller ville kjøpt en valp enn en voksen hund som må omplasseres? 

Ja,men så er jeg i overkant begeistret for valper:wub:.Og jeg liker å kjenne hundene mine fra de er små,gjøre feilene mine selv om du forstår hva jeg mener :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphunder bjeffer. De er spisshunder, og det er ofte mer lyd i spisshunder. @Aslan og @Krilo har begge finsk lapphund, kanskje de kan svare litt bedre? :) 

Generelt er de relativt sta, litt sånn "jeg gjør ting på min måte, fortenk". Hvis du står mellom labrador, berner sennen og lapphund, så bør du tenke nøye gjennom hva slags hund du vil ha. Vil du ha en som synes du er dødskul og som har lyst til å jobbe sammen med deg, og som er lett å motivere med mat? Eller vil du ha en litt mer selvstendig hund hvor du kanskje må jobbe litt mer selv for å få hunden motivert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Tinkie skrev:

Lapphunder bjeffer. De er spisshunder, og det er ofte mer lyd i spisshunder. @Aslan og @Krilo har begge finsk lapphund, kanskje de kan svare litt bedre? :) 

Generelt er de relativt sta, litt sånn "jeg gjør ting på min måte, fortenk". Hvis du står mellom labrador, berner sennen og lapphund, så bør du tenke nøye gjennom hva slags hund du vil ha. Vil du ha en som synes du er dødskul og som har lyst til å jobbe sammen med deg, og som er lett å motivere med mat? Eller vil du ha en litt mer selvstendig hund hvor du kanskje må jobbe litt mer selv for å få hunden motivert?

Leo er ikke veldig bjeffete, men han varsler når det kommer folk, ikke alltid han gjør det når folk bare passerer tomta, kommer litt ann på hvem det er :lol: Men det er ikke sånn masete meningsløs bjeffing konstant, og han kan stort sett være ute hele dagen uten at jeg hører han bjeffe noe særlig :) 

 

og ja, kan virkelig skrive under på sta! :lol: han er ikke den du kommer langt med om du skal konkurere i lydighet f.eks :P til og med treneren vår på diverse kurs ga litt opp :D men søstera hans er sikkelig på og med og tar ting utrolig fort og digger å jobbe, men hun er vel litt mer unntaket enn regelen når det gjelder lapphunder. Leo er nok litt vel sta og egen men vi har tatt bronse merket i både agility og lydighet :) 

 

må legge til angående dette med lyd, på en del av kursene vi har vært på har det vært 3-4 lapphunder, og det har vært minst lyd fra dem i forhold til de andre hundene som har deltatt. Instruktører ble litt satt ut når det ikke var lappene som lagde meat lyd ;) 

men jeg kjenner et par notoriske bjeffere. Ville vært nøye med å spurt oppdretter hvordan bjeffenivået til foreldrene til valpene er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Karoline93 skrev:

Det er ikke sånn at vi må ha er berner altså. Det er det samboeren har mest lyst på, men vi er begge åpne for andre raser =)

Jeg setter veldig pris på tips! Er veldig ny på dette, så det hjelper å få hjelp av noen som har litt mer peiling enn det jeg har :D

For å være kjipingen i denne tråden: Har dere i det hele tatt hilst på de rasene som er aktuelle, eller har dere sett på bilder og lest rasebeskrivelser?

Jeg har tidligere tilbudt meg å formidle kontakt med lokalavdelingen i raseklubben, dere er der hjertelig velkommen til å bli med på treff for å se bernere av begge kjønn i ulike aldre så dere begge kan få et inntrykk av rasen. Det fødes 300-400 valper i året, så det er ikke vanskelig å få seg bernervalp, om det er det dere vil ha, dere har tid til å sjekke det ut skikkelig først.

Det samme med de andre rasene - jeg anbefaler å kontakte raseklubb og lokale oppdrettere for å få hilst skikkelig og se litt mer av hvordan det er å leve med en hund av den rasen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. løpetid...Min erfaring er at løpetid hos tisper kan variere veldig! Mi tispe endrer ikke særlig adferd, men blir litt mer voktete enn normalt. Hun blør myyyye, det mer renner enn drypper til tider, og truser hjelper ingenting. Så søl og mye vasking av håndduker/tepper blir det. Hver dag i mer enn 3 uker! Lengste her var nærmere 5 uker. Hun blir innbildt, men uten at det plager henne tilsynelatende mye. Litt sutrete innimellom, ellers rolig. JEG synes ikke noe av dette er noe stress. Men det kan være litt mer enn bare noen få små dråper.. ville bare få fram det :)

Hannhunder har jo løpetid året rundt. Men sånn er nå det. Jeg tenker hannhund vs tispe er mest en personlig preferanse.

Til TS: sett på lagotto? Røytefri, men må klippes. Mellomstore. De få individene jeg har møtt/vet om virker kosete og enkle. Glad i aktivitet ute, men slapper av inne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, SFX skrev:

For å være kjipingen i denne tråden: Har dere i det hele tatt hilst på de rasene som er aktuelle, eller har dere sett på bilder og lest rasebeskrivelser?

Jeg har tidligere tilbudt meg å formidle kontakt med lokalavdelingen i raseklubben, dere er der hjertelig velkommen til å bli med på treff for å se bernere av begge kjønn i ulike aldre så dere begge kan få et inntrykk av rasen. Det fødes 300-400 valper i året, så det er ikke vanskelig å få seg bernervalp, om det er det dere vil ha, dere har tid til å sjekke det ut skikkelig først.

Det samme med de andre rasene - jeg anbefaler å kontakte raseklubb og lokale oppdrettere for å få hilst skikkelig og se litt mer av hvordan det er å leve med en hund av den rasen.

Vi har gjort litt begge deler. For utenom eurasier så har jeg litt erfaring med alle rasene jeg har sett nøyere på (labrador, golden, lapphund, berner, puddel (bare dverg da)). Men selv om jeg da har "hilst" så syns jeg ikke det gir et ordentlig inntrykk av hvordan det er å ha den faktiske hunden i huset. Jeg vil gjerne høre så mange meninger og erfaringer som mulig. Vil jo gjerne ta det rette valget =)

Og jeg har snakket med oppdrettere (ikke av alle rasene da for øvrig, men spesielt av berner og lapphund. Også vet jeg jo ikke om dette er gode oppdrettere da, men når flere sier det samme, og det ser ut til å stemme overens med det folk sier her, så høres det jo riktig ut..)

Problemet er jo at ut ifra det inntrykket jeg har fått, og det folk sier, så har jeg jo lyst på alle disse hundene :blink:, så da må jeg jo velge, og det syns jeg er vanskelig :| Egentlig så tror jeg at både jeg og hunden hadde fått det bra uansett hvilken av disse jeg hadde valgt (med mindre vi er veldig uheldige med individet da), men jeg er rett og slett en sånn person som sliter med å velge hva slags type smør jeg skal kjøpe på butikken :blink: Da er det ikke så lett å skulle velge hvilken rase man skal ha på en hund man skal ha i (forhåpentligvis) mange år fremover :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krilo skrev:

og ja, kan virkelig skrive under på sta! :lol: han er ikke den du kommer langt med om du skal konkurere i lydighet f.eks :P til og med treneren vår på diverse kurs ga litt opp :D men søstera hans er sikkelig på og med og tar ting utrolig fort og digger å jobbe, men hun er vel litt mer unntaket enn regelen når det gjelder lapphunder. Leo er nok litt vel sta og egen men vi har tatt bronse merket i både agility og lydighet :) 

 

Er ikke så opptatt av å konkurrere så det er ikke så farlig, men hen må jo være noenlunde grei å ha med å gjøre. Jeg er sta jeg også (det er vi begge egentlig). Men hva mener du egentlig når du sier "sta"? Skal det litt til å motivere han da, eller? Litt sånn som "skal bare"? :lol: 

Hva pleier du å gjøre da? Og vil du si at det er stor forskjell på tisper og hannhunder innad i rasen? Hva ville du anbefalt? Og hvor mye aktivitet om dagen vil du si at de trenger? "Litt", "moderat" og "mye" syns jeg er så generelt.. :| Hva vil du si i forhold til tid og intensitet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Krimman skrev:

Til TS: sett på lagotto? Røytefri, men må klippes. Mellomstore. De få individene jeg har møtt/vet om virker kosete og enkle. Glad i aktivitet ute, men slapper av inne. 

Nei, de har jeg ikke sett på. Skal se litt nøyere på det. Takk for tips =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Tinkie skrev:

OT, men: Hvis du trykker på den lille plussen ved siden av den blå "Quote", så får du flere sitater inn i samme innlegg, så slipper du å kvadruppelposte :) 

Takk for tips. Jeg beklager for at det ble litt rotete, men det var nok mest fordi tankene mine var det xD Jeg bestemte meg for å svare på én ting, også kom jeg på en måte på at jeg kanskje burde svare på de andre også.. Jeg beklager, håper det gir litt mening allikevel =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo erfaring med min finske lapphund + at jeg kjenner mange og har hatt flere hos meg i perioder. 

Min bjeffer så og si ikke, har hatt flaks og ikke trengt å jobbe mye med det heller, bare ignorerte fullstendig de gangene han bjeffet som valp. Han har nettopp vært gjennom en periode med skade og operasjon i et bein og i roperioden har vi hatt litt bjeffing på dørklokka, skjer ikke ellers og han er snart 6 år. Det går litt på linjer, temperament og eiers toleranse har jeg inntrykk av. Og har og inntrykk av at man kan få bukt med mye lyd om hunden får brukt seg skikkelig fysisk og mentalt. Min blir grumpy om han bjeffes på av andre, snur ryggen til og snuser eller går sin vei om han møter gneldrebikkjer :teehe: 

Min er mest turhund i tillegg til endel lydighet og rallylydighet, pluss at vi liker å gå spor og trene feltsøk for moro. Han er veldig glad i å bruke hode og kropp - merkes veldig godt nå i forbindelse med skaden! Veldig utholden på tur, både dagsturer og flerdagsturer, går endel med kløv. Ok til skitrekk, men ingen joggekompis, der blir han drivanker :lol: 

På lapphund er stort sett begge kjønn enkle, vi er førstegangseiere og har hannhund uten problemer. Syns kjønn og er mye personlig preferanser, samme hvor lite blod det er i løpetida liker jeg hannhundpersonligheten bedre, klikker på en måte bedre med hanner, selv om jeg har hatt herlige tisper i hus over flere dager og uker :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...