Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?


Recommended Posts

Skrevet
9 timer siden, Sprettballen skrev:

Her motsier du jo deg selv. Først sier du det handler om hvordan du oppdrar hunden, mens i neste avsnitt forteller du om en hund som har problemer på tross av god oppdragelse og trening.

Og det er jo her greia ligger når man snakker om å kjøpe blandingshund eller renraset. Ved renraset så er man selvfølgelig aldri garantert noe som helst, selv ikke fra en seriøs oppdretter. Det er imidlertid ikke alle oppdrettere av renrasede som er seriøse. Mye ligger i genetikken ift. hvordan hunden blir. Velger man en blandingshund så er det i mye større grad bingo kontra renraset.

Du er jo bare ute etter å kverulere, man motsier ikke seg selv når man gir et eksempel på noe som avviker fra det normale. Sånn vil det alltid være. 

Jeg skrev at ekstremt mye av det har å gjøre med miljøtrening, sosialisering og oppdragelse. Er det feil?nei...  Samtidig så ga jeg et eksempel på noen som har gjort dette og har erfaring fra hund tidligere og det har gått skeis. Så ting kan gå dårlig selvom man gjør de "rette" tingene. Kan også hende at det faktisk er oppdragelsen som er årsaken til adferdsproblemene til denne hunden selvom eier kanskje ikke vil innrømme det. Veldig lettvint å skylde på oppdretteren for adferdsproblemer som oppstår og oftere enn ikke så er det nok eier sin "feil" eller situasjoner eier har sett hunden i som unghund som er en av årsakene bak. 

Det jeg egentlig ville ha fram med kommentaren min var at man kan forme hunden ekstremt mye det første året og at det er det viktig å være klar over når man får seg hund så man gjør de rette tingene for seg selv og hunden sin.  Lettere å lære inn de adferdene man vil ha enn å avlære uønsket adferd som har begynt å sette seg hos hunden. 

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose?  Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må j

Jaro hater vann han ... 

Man må jo bare elske dem... 

Posted Images

Skrevet
6 timer siden, maysofie skrev:

Fokus på valpekurs, spesielt med små valper eller uerfarne eiere, burde være å lære hvordan å lære, venne seg til andre hunder på fornuftig vis, samt få tilbakemelding på hvordan best håndtere hunden. Åpne for 1000 spørsmål og introdusere menneske og dyr til hundehold. Et valpekurs skal da ikke være et lydighetskurs, selv om man bruker innlæring av grunnferdigheter i kursene så skal da ikke dette være hovedfokus? :) 

Konkurranse-valper hos erfarne hundefolk ser jeg selvsagt annerledes på, men det er generelt få av disse på et vanlig valpekurs.

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja :P Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds.

37 minutter siden, voffvoff skrev:

Du er jo bare ute etter å kverulere, man motsier ikke seg selv når man gir et eksempel på noe som avviker fra det normale. Sånn vil det alltid være. 

Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? 

37 minutter siden, voffvoff skrev:

Jeg skrev at ekstremt mye av det har å gjøre med miljøtrening, sosialisering og oppdragelse. Er det feil?nei...  Samtidig så ga jeg et eksempel på noen som har gjort dette og har erfaring fra hund tidligere og det har gått skeis. Så ting kan gå dårlig selvom man gjør de "rette" tingene. Kan også hende at det faktisk er oppdragelsen som er årsaken til adferdsproblemene til denne hunden selvom eier kanskje ikke vil innrømme det. Veldig lettvint å skylde på oppdretteren for adferdsproblemer som oppstår og oftere enn ikke så er det nok eier sin "feil" eller situasjoner eier har sett hunden i som unghund som er en av årsakene bak. 

Det jeg egentlig ville ha fram med kommentaren min var at man kan forme hunden ekstremt mye det første året og at det er det viktig å være klar over når man får seg hund så man gjør de rette tingene for seg selv og hunden sin.  Lettere å lære inn de adferdene man vil ha enn å avlære uønsket adferd som har begynt å sette seg hos hunden. 

Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

  • Like 5
Skrevet
3 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja :P Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds.

Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? 

Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

Jeg tror vi egentlig er ganske enige, men ordlegger oss litt forskjellig. Helt enig i det du skriver.

Jeg mener bare at det er viktig å være klar over at man kan gjøre veldig mye selv spesielt det første året for å unngå en del problemer. 

Skrevet
2 hours ago, voffvoff said:

Jeg tror vi egentlig er ganske enige, men ordlegger oss litt forskjellig. Helt enig i det du skriver.

Jeg mener bare at det er viktig å være klar over at man kan gjøre veldig mye selv spesielt det første året for å unngå en del problemer. 

Det er lett å si om man har noe som helst erfaring med hund fra før. Er man førstegangseier og ikke har noe nevneverdig erfaring med hund fra før så er et (godt) valpekurs verdifullt. Vi var ikke på verdens beste valpekurs akkurat, men selv det var ganske essensielt for vår del. Neste valp vil jeg nok ikke bry meg så mye med valpekurs på, derimot.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er lett å si om man har noe som helst erfaring med hund fra før. Er man førstegangseier og ikke har noe nevneverdig erfaring med hund fra før så er et (godt) valpekurs verdifullt. Vi var ikke på verdens beste valpekurs akkurat, men selv det var ganske essensielt for vår del. Neste valp vil jeg nok ikke bry meg så mye med valpekurs på, derimot.

Helt enig i det. Burde vært pålagt å gå på et kurs enten det er teori eller med hund hvis det er første gang man har hund. Jeg lærte veldig mye på valpekurset og ekstremt mye på lydighetskurs med min første hund.  

  • 2 weeks later...
Skrevet

Beklager for et sent svar. 

Jeg har alle intensjoner om å melde meg på kurs. Jeg får vel se det ann når jeg får valpen. Og melde meg på et så fort som mulig hvis jeg merker at jeg har litt vanskeligheter. =)

Vi var så heldige at vi fikk passe en flott berner sennen hannhund i noen dager, og vi fant vel egentlig ut at han ble for stor. Jeg har også tenkt litt på hva som skal skje med hunden om jeg og samboeren slår opp (greit å være førevar), og har kommet frem til at jeg da antageligvis ikke kunne hatt en så stor hund alene (mest fordi jeg hadde måttet flyttet inn i en mye mindre leilighet). Så på grunn av dette så har jeg gått i en helt annen retning når det kommer til størrelse. Jeg var litt skeptisk til en liten hund først fordi jeg tenkte at de kanskje ikke tålte fysisk aktivitet og lange turer like godt som de litt større rasene, men ut ifra det jeg har lest så ser det ut som om dette er helt feil. Eller tar jeg feil igjen? 

Jeg merker at finsk lapphund fremdeles er høyt opp på listen :wub: Og jeg har vært i kontakt med en oppdretter som har en skikkelig flott tispe som har fått valper, men jeg syns dessverre han er litt vanskelig å ha med å gjøre :( Føler at jeg må skvise alt av informasjon ut av han, og det syns jeg er litt slitsomt... 

Men så har jeg sett litt på puddler igjen. Bestevenninnen min på vgs hadde en dvergpuddel som var aldeles nydelig, men jeg har lagt hele tanken litt til side fordi jeg tenkte at en dverg ble litt liten.. Men ut ifra hva jeg har lest så ser det ut som om de tåler mye mer enn man skulle tro... Stemmer det? Hadde i grunn vært mye mer praktisk med en mindre hund, og jeg syns det hadde vært en fordel at de ikke røyter noe særlig (den bernern vi passet røytet noe helt forferdelig xD). Å klippe den skal jeg nok klare å lære meg (selv om han sannsynligvis ikke kommer til å se så bra ut de første gangene :teehe:). Har snakket med en oppdretter her også. Hun virket mye greiere å ha med å gjøre! 

 

Hva syns dere? =)

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Karoline93 skrev:

 

Vi var så heldige at vi fikk passe en flott berner sennen hannhund i noen dager, og vi fant vel egentlig ut at han ble for stor. Jeg har også tenkt litt på hva som skal skje med hunden om jeg og samboeren slår opp (greit å være førevar), og har kommet frem til at jeg da antageligvis ikke kunne hatt en så stor hund alene (mest fordi jeg hadde måttet flyttet inn i en mye mindre leilighet).

@tulip bodde i en knøttliten leilighet med to stk grand danois, uten at det var noe problem. Hunden skal jo ikke turne inne, men aktiviseres ute.

36 minutter siden, Karoline93 skrev:

 

Så på grunn av dette så har jeg gått i en helt annen retning når det kommer til størrelse. Jeg var litt skeptisk til en liten hund først fordi jeg tenkte at de kanskje ikke tålte fysisk aktivitet og lange turer like godt som de litt større rasene, men ut ifra det jeg har lest så ser det ut som om dette er helt feil. Eller tar jeg feil igjen? 

 

Som en hovedregel så fikser mindre hunder akkurat like mye aktivitet som større.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det er kapasiteten for fysisk aktivitet du er redd for så ville jeg ikke tenkt på størrelsen i det hele tatt. Flere av de store rasene er faktisk mer bedagelige enn mange av de små. Det samme med plass inne, de store tar ikke nødvendigvis så mye mer plass, men det er klart, hundesenger og utstyr blir jo større (og dyrere). Puddel, uansett størrelse, er relativt aktive hunder. Men om du vil ha noe litt større enn dverg så er ikke mellompuddelen akkurat enorm heller.

Skrevet

Den leiligheten som jeg bodde i før var såpass liten at det var så vidt jeg fikk plass dersom jeg skulle tørke klær, så selv om jeg vet at store hunder kan være rolige inne, så hadde de nok tatt mer plass enn jeg hadde vært komfortabel med.. :/

 

Er det noe annet jeg bør tenke på, da? Dersom jeg tenker dvergpuddel? =)

Skrevet

Enig med de andre i at små hunder kan være med på det meste av fysisk aktivitet som større hunder kan. Det eneste jeg ser de med korte bein kommer til kort med, er skiturer i løs snø og at de ikke kan trekke på ski etc. men det hadde du kanskje uansett ikke tenkt å drive med?

Når det gjelder oppdretter, er jeg enig med deg i at det er tungvindt med ham du må dra ut informasjon av. Om det ikke kjennes greit ut, så er det ikke greit. Det er mye bedre med en oppdretter man har god kommunikasjon med og selv om man ikke skal få seg en ny bestevenn i oppdretter (som noen bruker som argument for ikke å ha godt samarbeid med oppdretter), så er det så mye hyggeligere og enklere om man kan snakke godt sammen. Ekstra viktig er det nok som førstegangseier sånn at man har noen å søke råd hos.

@2ne kan sikkert si mer om småpudler?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så sant du ikke går mye på ski, løper veldig fort eller går i veldig vanskelig terreng, så er ikke liten hund noe hinder ifht aktivitet. Stor hund i liten leilighet er heller ikke noe problem. Jeg har hatt tervueren og bodd i 15 kvadrats hybel og jeg har fire store hunder i 65 kvadrats leilighet nå. Inne ligger hundene rolig uansett. Inne ser jeg faktisk ikke noe negativt med store hunder i det hele tatt. Ifht å ha dem med seg rundt er det lettere med små. Lettere å ha med på kollektiv transport, folk stiller seg mer positive til at du har med en liten hund på besøk osv. Om ikke hunden skal brukes til noe spesielt, så er størrelse mye en smakssak :)

Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

@2ne kan sikkert si mer om småpudler?

Ikke så altfor mye om dvergpudler, men jeg kan si litt om mellompuddel, som er en størrelse over :)

Sånn i forhold til aktivitet, så orker de å være med på alt de store hundene jeg har hatt med på. Hvis jeg sykler med Nora (belgisk fårehund, tervueren) og Leah (mellompuddel) samtidig, så traver Leah nesten like fort som Nora, og hun trekker like mye. Hun veier ikke mer enn 10-12 kg så det er selvsagt litt begrensa hvor mye hun klarer å trekke, men innsatsvilja er det ikke noe å si på. Jeg går ikke på ski, men jeg vil tro at i ei skiløype så vil de ikke ha noe problem med snø. Løssnø og kram snø derimot kan bli vanskelig, løssnø fordi de er mellom 35 og 45 cm høye, kram snø fordi at det setter seg i pelsen og lager snøpudler :) Men man får mye fine og praktisk klær, så om det er en viktig del av hundeholdet, så kan det og løses :) 

Pudler generelt er aktive og lettlærte, og ganske undervurderte. Mange tror de er kjedelige pyntehunder som ligger pent i sofaen og tripper vakkert ved siden av deg på tur, men det er ikke sånn de er av seg selv :P 

Den eneste ulempen jeg ser med pudler, er pelsstellet, men jeg er nok ikke helt objektiv ;) 

Skrevet
På 23.3.2017 at 5:33 PM, MegaMarie skrev:


Bergen hundehall - I mine øyne dyrt medlemskap (jeg er student, så det er dyrt deretter). Men de har innendørs lydighet, rally-lydighet og smeller trening tror jeg? Jeg er litt usikker på hvor organisert treningen er, eller om man stort sett trener "alene" eller avtaler med treningsvenner i klubben.
 

Det er både organiserte fellestreninger og man kan benytte hallen daglig kl 07-22, enten alene eller sammen med andre. Noen dager arrangeres det kurs der, men det skal alltid være halv hall tilgjengelig for medlemmer. Det finnes en lukket fb side for medlemmer som man kan bruke til å avtale treninger sammen med andre dersom man ønsker det. @Karoline93

 

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

@tulip bodde i en knøttliten leilighet med to stk grand danois, uten at det var noe problem. Hunden skal jo ikke turne inne, men aktiviseres ute.

Og katt og tre akvarier på tilsammen 350l. Fryseboks til hundemat i stua (fint avlastningsbord) Mat"skap" under senga fordi jeg hadde verdens minste kjøkken (under 1m2)!!!, og klærne tørket man på snor i taket på badet. Det var tider det. Hadde glatt gjort det igjen, vi trivdes godt på 17m2 :) Det var verre å bo nesten gratis på et 50m2 uisolert loft en vinter på kjent vindhøl!! Men det var det jeg måtte for å beholde hundene, og jeg hadde gjort det også igjen, om enn ikke med glede... 

Det er fordeler med både liten, stor og gigant, men innendørsplass er aldri noen hindring. 

 

  • Like 6
Skrevet

Bare for å skyte mine "2 cents" inn her...jeg har bodd på 60kvm med 3 dobermann. Overhodet intet problem - som nevnt over her så er det ikke turning på tapeten inne. Mosjon foregår utendørs. Jeg har og ved flere anledninger passet min ene søster sin chinese crested, så liten at jeg nesten ikke tør klappe den...men han henger UTMERKET med i flokken, løper og herjer like mye like langt og like villt som mine svære. Så at små hunder ikke tåler mosjon? Tull og tøys. ;-)

  • Like 5
Skrevet

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Du trenger ikke ha hunden i senga uansett hvor stor den er ;) 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Nja. Jeg har bedre plass i senga nå som sengekameraten er en puddel og ikke en belger. Det er ikke fullt i sofaen selv om det ligger to pudler i den, det var det om det var meg og to belgere der. Samme hvor rolig hundene er innendørs, så tar en hund på 10 kg og 40 cm mindre plass enn en hund på 60 kg og 70 cm. Det er fysikk. 

Ja, store hunder tar mye plass. I huset, og ikke minst i bilen. Har man bare en hund, går det selvsagt fint uansett. Men, de TAR mye plass. Selv om de måtte ligge dønn stille på plassen sin. Det var himmelvid forskjell på dogoens 50 kg, og støverene på rundt 20. Sistnevnte er i praksis ikke såå mye mer enn dachsene på 6-9 kg... Selv om den største rørte minst på seg :)

  • Like 3
Skrevet

Hvem snakker om bedre plass i senga? Det ble nevnt å måtte ha større leilighet fordi en hadde større hund. Det stemmer altså ikke - selv med 3 store hunder var det ikke "crowded" på de 60kvm. Men så er jeg med hundene mine når jeg er hjemme - de blir ikke stuet bort i en gang eller bur - her deles sofa,og om ikke jeg føler for det så vet de hvor hundesengen er. Selvfølgelig er det forslkjell på 50 kg og 20 kg. Det er ingen som benekter det - men man trenger altså ikke tilpasse leiligheten etter hundestr var altså mitt poeng.

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Du trenger ikke ha hunden i senga uansett hvor stor den er ;) 

Nei, man trenger ikke, men jeg syns det er koselig, så jeg har det ;) 

18 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, store hunder tar mye plass. I huset, og ikke minst i bilen. Har man bare en hund, går det selvsagt fint uansett. Men, de TAR mye plass. Selv om de måtte ligge dønn stille på plassen sin. Det var himmelvid forskjell på dogoens 50 kg, og støverene på rundt 20. Sistnevnte er i praksis ikke såå mye mer enn dachsene på 6-9 kg... Selv om den største rørte minst på seg :)

Ja, for å ikke snakke om bil! Med to pudler holder det med en vanlig stasjonsvogn. Med to belgere måtte det en stor stasjonsvogn/flerbruksbil til for å få den plassen jeg syns de skal ha i forhold til min bilkjøring. 

3 minutter siden, Calina skrev:

Hvem snakker om bedre plass i senga? Det ble nevnt å måtte ha større leilighet fordi en hadde større hund. Det stemmer altså ikke - selv med 3 store hunder var det ikke "crowded" på de 60kvm. Men så er jeg med hundene mine når jeg er hjemme - de blir ikke stuet bort i en gang eller bur - her deles sofa,og om ikke jeg føler for det så vet de hvor hundesengen er. Selvfølgelig er det forslkjell på 50 kg og 20 kg. Det er ingen som benekter det - men man trenger altså ikke tilpasse leiligheten etter hundestr var altså mitt poeng.

Jeg prata om bedre plass i senga. Og i sofaen. Og på gulvet. Igjen - fysikk. Nora, terven, er dobbelt så stor som pudlene, samme hvor rolige de er inne. Hun krymper ikke selv om hun ligger og sover, liksom. Å fremstille det som at det er like god plass med store hunder som det er med små, er bullshit. Selv om det helt sikkert får fint å ha 3 store hunder på 60 kvm, så tar de mer plass enn 3 små. 

Skrevet

Enig med 2ne. Vi bør i leilighet og har valgt middels store raser nettopp av den  grunn. (Før vi ble forelsket i de rasene, så vi kommer mest sannsynlig til å beholde dem uavhengig av fremtidig bolig.)

Skrevet

Da ble det en liten krølltopp :wub:

Liten gutt på 3 måneder som fikk komme til oss i går. Virker kanskje litt brått, men det virket som et veldig bra kull, og det føltes veldig riktig :wub:

 

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, Karoline93 skrev:

Da ble det en liten krølltopp :wub:

Liten gutt på 3 måneder som fikk komme til oss i går. Virker kanskje litt brått, men det virket som et veldig bra kull, og det føltes veldig riktig :wub:

 

Gratulerer! :)

Kommer den tilfeldigvis fra en oppdretter som holder til i Bg.vest?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...