Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund - Labradoodle? Goldendoodle? Annet?


Karoline93
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Vi er et par på 23 som vurderer å skaffe oss hund, men vi er litt usikre på rase. Samboeren vil gjerne ha en berner sennen, men jeg har hørt/lest at de liker veldig dårlig å være alene. Nå har det seg slik at jeg har mye tid til hund fremover, men det er allikevel viktig at den eventuelle rasen vi kjøper tåler å være hjemme en arbeidsdag (ettersom vi begge kommer til å være i jobb etterhvert). Jeg har sett en del på labradoodle/goldendoodle i det siste. Noen som har erfaring med disse? Litt usikker på hva jeg i såfall burde velge..? Vi bor i leilighet (50-60 kvm), så det må være en hund som tåler at vi ikke har et stort hus og hage. Også viktig at det er en snill og sosial hund. 

Jeg lurer også på: Når noen sier at en hund trenger mye aktivitet eller pelsstell, hvor mye er det egentlig snakk om da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 174
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose?  Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må j

Jaro hater vann han ... 

Man må jo bare elske dem... 

Posted Images

Ifølge min veterinær er pelsen til doodel-blandingene et *******, som gir mye hudsykdom og plager hos hundene. Så det er mye enklere for dere selv om dere går for en rasehund der dere kan få skikkelig info om grad av pelsstell i forkant.
Hva med labrador? Kort pels, sosiale hunder, stort sett ganske stødige, tåler rolige dager og er samtidig med på alt som er morsomt. Sosiale og snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goldendoodle/labradoodle er ikke en rase, bare et kallenavn for blanding mellom labrador eller golden og puddel, så det finnes ikke noe konkret svar på hvordan en slik er og om den vil passe dere, da blandingshunder alltid er veldig variable - du kan få hva som helst fra hver rase, mixen du får er helt tilfeldig da valpen arver 50% av genene til hver av foreldrene. Dvs du kan få alt fra det beste fra begge rasene, eller det verste fra begge, eller alt midt i mellom. Kort sagt, du aner ikke hva du får. Du kan godt få den røytende pelsen til en golden, og gemyttet til en puddel - en får ikke nødvendigvis det beste fra hver rase i en blanding, så jeg ville tenkt mer over hva det er i det dere har hørt om golden/labradoodle som tiltrekker dere - og hvilke raser som har disse egenskapene.

En annen ting å tenke på er at det er veldig mye useriøst avl på disse doodle-blandingene - det har blitt en trend, og hvem som helst tror at det er greit å parre sin puddel eller retriver for å lage blandinger med fancy navn og selge dem til blodpris (de koster stortsett rundt 18 000kr), mye mer enn en gjennomsnittlig rasehund (hvor du får registreringsbevis, og du har mulighet til å undersøke stamtavler i Dogweb for å sjekke helseresultater på foreldre og slektninger). De aller færreste doodle-oppdretterne tar de helsetestene man bør ta for å avle på hunden sin, de skriver bare i annonsene sine at "hunden er snill og frisk, aldri vært syk". Men sykdom kan være tilstander som kan utvikle seg senere i livet, men som kan påvises tidligere, derfor er det vitkgi med helseresultater. Kort sagt - doodle-avlen er useriøs fordi det avles uten helsesjekker for en enorm profitt.

Når det er sagt vil jeg ikke fraråde dere til å skaffe blandingshund, det fødes mange uhellskull med herlige valper som trenger hjem, og en kommer ikke unna at det er noe spesielt med blandinger. Har selv en blanding og ser ikke bort fra at det blir en til senere i livet. Men bare tenk over å være bevisst på hva slags avl man støtter, og at dere har god nok kunnskap om rasene hunden er blanding av, for man kan få alt fra ytterpunktene til hver rase til en god blanding, man må ønske de egenskapene til rasen hunden er blanding av. Det er ikke sånn at de dårlige egenskapene vannes ut i en blanding. Man får det ene eller det andre fra hver rase.
Dersom dere vurderer både puddel og golden kan nok en blanding passe dere, eneste er at pelsen til disse blir ikke nødvendigvis en god kombinasjon. Det blir ofte helt annen struktur, og de som får krøller, får ofte veldig vanskelige krøller som filtrer seg kraftig sammen. Og (dette blir jo litt personlig smak da) jeg synes pelsen til mange doodler utseendemessig er grusomme. Mange ser fryktelig ustelte ut, og krøllene til de som har krøller er ikke engang noe gode å ta i :P Og du KAN få krøllete pels som er vanskelig å stelle, men som også RØYTER. Ønsker dere røytefri pels, er puddel helt klart et bedre valg.

Ellers har det ikke så mye å si hvor stort hus/leiligeht dere har, dersom hunden får den aktiviteten den trenger daglig. Inne skal de stortsett bare slappe av uansett :)

De fleste hunder kan læres å være alene hjemme, men det finnes jo noen som er mer utsatt for separasjonsangst enn andre. Om berner sennen sliter med dette vet jeg ikke. Men ellers tror jeg ikke det er et dårlig valg! Nydelige hunder!

Det er nok veldig mange raser som kan passe kriteriene deres. 

Ang pelsstell så blir det litt hva man synes selv er mye. Jeg synes det er mye pelsstell med raser som må bades hver 14.dag feks, eller som har laang pels med floker som må gres ut hver dag, eller raser som må klippes hver 6.uke. En del av de røytefrie rasene har pels som må klippes.
Selv synes jeg litt pelsstell er koselig, så jevnlig børsting et par ganger i uken, til klipping av labber og ører ved behov, synes jeg bare er hyggelig.


Noen synes at det er styr med hunder av langhårede raser som har pels som må dusjes etter en tur i sølete vær. Korthårsraser har ofte nærmest selvrensende pels hvor møkka bare detteer av omtrent, mens mer langhårede kan jo dra med seg søle som må dusjes av når man kommer inn. Jeg synes dusjing av labber etter tur er helt overkommelig, andre synes det er stress. :P  Heller det enn en pels man ikke kan koose skikkelig med :P

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Karoline93 skrev:

Hei. 

Vi er et par på 23 som vurderer å skaffe oss hund, men vi er litt usikre på rase. Samboeren vil gjerne ha en berner sennen, men jeg har hørt/lest at de liker veldig dårlig å være alene. Nå har det seg slik at jeg har mye tid til hund fremover, men det er allikevel viktig at den eventuelle rasen vi kjøper tåler å være hjemme en arbeidsdag (ettersom vi begge kommer til å være i jobb etterhvert). Jeg har sett en del på labradoodle/goldendoodle i det siste. Noen som har erfaring med disse? Litt usikker på hva jeg i såfall burde velge..? Vi bor i leilighet (50-60 kvm), så det må være en hund som tåler at vi ikke har et stort hus og hage. Også viktig at det er en snill og sosial hund. 

Jeg lurer også på: Når noen sier at en hund trenger mye aktivitet eller pelsstell, hvor mye er det egentlig snakk om da?

Jeg har en rase som går under betegnelsen "mye pelsstell", og jeg kan trygt si at det er mer enn jeg så for meg. Spesielt ille nå når han bytter fra valpepels til voksenpels, det varer fra de er ca 8 mnd til de er opptil 2 år på min rase... Vi lar ham gro litt pels mot vinteren men klipper ham ned så fort det er varmt nok om våren, vi har tatt vårklippen alt. Vi må børste lett gjennom ham hver dag og grundig en gang i uka om han har lang pels, med kort pels holder det med en grundig gjennombørsting en gang i uka. En grundig gjennombørsting tar minst en time, opp mot en og en halv. Det setter seg floker mellom bena både frem og bak, rundt ørene og halen, og på bena. Det følger også med ganske mye dritt i pelsen på bena og under magen om han har litt lengde på pelsen, så han må understellsspyles etter tur når det er vått ute. Han er aldri helt flokefri på bena.

Og som Line sier, med en blanding vet man aldri hva slags pels man får. 

Men om dere ser på doodle-blandinger, hvorfor ikke en puddel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Karoline93 skrev:

Jeg vet at de er blandinger =)

Men hvordan er hundene de er blandet med da? Golden retriver og puddel var allerede på listen min av raser jeg vurderer, bør ikke da en blanding gå fint? 

Når du sier skikkelig.. mener du flere timer?

Det er vanskelig å si, siden man ikke vet hvordan pelsen blir. Men ja, man må være forberedt på at det kan ta flere timer. En kombinasjon av puddel og retrieverpels kan bli et skikkelig *******, uten at det kan sammenlignes med pelsen til hverken puddel eller retriever

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler "annet". Det er sjelden noen god grunn til å blande raser som er avlet for ulike formål når man heller kan avle frem gode renrasede individer. Det har vist seg å være større ulemper enn fordeler med å blande puddel med alt mellom himmel og jord.

De fleste hunder kan lære seg å være alene en arbeidsdag, selv om separasjonsangst forekommer oftere hos noen raser. Meg bekjent er ikke berner sennen en av dem. Viktigere kriterier for rasevalg er ønske om pels/pelsstell, aktivitetsnivå og bruksområde for hunden, ønske om størrelse (som ikke nødvendigvis trenger å ha noe med hvor mye plass man har inne å gjøre).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt goldendoodle fra Drøkbak hundehotell, så tenkte jeg kunne fortelle litt om vår erfaring med doodle!

I 2011 bestemte vi oss for å få hund, og gikk til anskaffelse av en goldendoodle. Vår goldendoodle var en fantastisk hund! Masse personlighet, aktiv, snill som gull mot "flokken", lettlært, allergivennlig! 

Desverre hadde han adferdsproblemer, vi hadde problemer med knurring og glefsing (!!) mot fremmede mennesker. Vi prøve alt vi kunne for å trene det bort, men det gikk ikke. Han hadde også epilepsi. I januar fikk han slippe, kun fem år gammel. 

Når det er sagt, har jeg også møtt mange andre doodler som fungerer supert! Jeg har ingenting negativt å si om doodler, vi hadde verdens herligste hund! 

Men jeg vil ikke anbefale doodler, da mye av oppdrettet er useriøst og jeg har hørt om flere doodler som har blitt avlivd i tidlig alder grunnet adferdsproblemer.

 

 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da :(

Hva vil dere anbefale da? Vil gjerne ha en hund som kan være med på en joggetur osv, men som ikke blir helt fra seg om det blir en rolig kveld inne. Hadde også vært en fordel med en hund som ikke trenger å vaskes hver gang vi har vært ute og det har regnet litt (vi bor i bergen). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har noe problem med pelsstell så kan en mellompuddel kanskje være et alternativ? Eller labrador, de har ikke pelsstell men røyter en del. Siden du allerede har sett på blandinger av disse rasene.

De aller fleste hunder tåler også å jogge en tur samtidig som de tåler å ta det med ro et par dager uten å gå i taket (som voksne vel å merke, mange unghunder trenger en del aktivisering for å ikke finne på ablegøyer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Karoline93 skrev:

Uff da :(

Hva vil dere anbefale da? Vil gjerne ha en hund som kan være med på en joggetur osv, men som ikke blir helt fra seg om det blir en rolig kveld inne. Hadde også vært en fordel med en hund som ikke trenger å vaskes hver gang vi har vært ute og det har regnet litt (vi bor i bergen). 

 

En slank labradortispe ville jeg ha gått for, så anbefaler dere å se mere på labrador. Har hatt rasen selv, og har kun hyggelige erfaringer. Selvrensende kort pels, etter regn (har bodd i Bergen... ;) ) kan du bare tørke over hunden med et håndkle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drøbak Hundehotell er en valpefabrikk som tenker profitt foran dyrevelferd, ikke rart at valpene blir hummer og kanari.

11 minutter siden, Karoline93 skrev:

Vil gjerne ha en hund som kan være med på en joggetur osv, men som ikke blir helt fra seg om det blir en rolig kveld inne. Hadde også vært en fordel med en hund som ikke trenger å vaskes hver gang vi har vært ute og det har regnet litt (vi bor i bergen).

En labradortispe er absolutt passende for alt du nevner her. Det eneste jeg vil oppfordre å tenke gjennom før man får en labrador, er at man må ha humor og tålmodighet. For en labrador kan være ganske sta, og da synes jeg rasen fortjener eiere som har tålmodighet til å le av hvor tullete hunden er, i stedet for å straffe den/kjefte på den når den bare er seg selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tispe og ikke gutt?

Utifra det jeg leser har de en tendens til å bjeffe mye og de liker visst veldig dårlig å være alene? Vil aller helst ha en rase som ikke røyter så mye om det er mulig å få det til å passe med de andre kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Karoline93 skrev:

Hvorfor tispe og ikke gutt?

Utifra det jeg leser har de en tendens til å bjeffe mye og de liker visst veldig dårlig å være alene? Vil aller helst ha en rase som ikke røyter så mye om det er mulig å få det til å passe med de andre kriteriene.

Fordi labradorhanner har en tendens til å være veldig hormonelle, og når man er førstegangshundeeier er det betydelig enklere å håndtere en tispe enn en hannhund. Det være sagt, det er ikke automatikk i at du får et "hormontroll", men oddsen er høyere med en hannhund.

Labradorer bjeffer overhodet ikke mye, tispa mi bjeffer ikke i det hele tatt. Når andre hunder står og gauler på henne, så ser hun på meg og sier "gud så teite de hundene er" også går vi videre i stillhet :) Og om det er en hunderase jeg vet som IKKE har separasjonsangst så er det Labrador. Tispa mi nærmest LIKER å være alene. Jeg trengte aldri å gjøre noe alene-hjemme-trening med henne. Hun bare så på meg og sa "good riddance" når jeg dro :P Så ligger hun og sover til jeg kommer hjem, og da er det full fest :)

Men labradoren røyter. Det er det man må betale for å slippe pelsstell og ha en hund som ikke blir skitten av regn og slaps. Det fine med rasen er at når du først har labradoren i hus så er det ikke så ille, det blir en del av livet og det føles helt tomt og rart uten labradorpels på alt :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Karoline93 said:

Hvorfor tispe og ikke gutt?

Utifra det jeg leser har de en tendens til å bjeffe mye og de liker visst veldig dårlig å være alene? Vil aller helst ha en rase som ikke røyter så mye om det er mulig å få det til å passe med de andre kriteriene.

Raser som røyter mindre har mer pelsstell. Typisk hunder med krøllete eller stri pels røyter ofte ikke, men må klippes eller nappes med jevne mellomrom. Puddel, schnauzer og noen terriere kan være fine alternativer.

Labrador, i likhet med en stor del andre raser, er sosiale, og de fleste hunder trives best sammen med eieren. Men de er ikke spesielt kjent for å ha separasjonsangst. Hvor finner du info om rasene fra? Det mest pålitelige er ofte raseklubbene og oppdrettere/eiere av rasen. Ikke bruk sider som allehunderaser.com, mye av det som står der er tull og fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Karoline93 skrev:

Har sett på dogtime, men ja, det virker som om siden har litt feil info her og der..

Hadde det vært et stort problem å ha en hannhund? Var i utgangspunktet det vi ville ha.. (men er åpen for å skaffe tispe)

Hvorfor vil du ha hannhund?
Mange førstegangs-kjøpere vil ha hannhund for de tror løpetidene er et styr.
Løpetider er ikke mye styr sammenlignet med hannhunder som er konstant på tispejakt hele året, og som krever mer å dressere. Jeg har pt 2 tisper i hus. (Har hatt min andel av hannhunder, og det vil jeg ikke ha flere ganger). Har i flere år hatt 4 tisper i hus. Løpetider er lite styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

Hvorfor vil du ha hannhund?
Mange førstegangs-kjøpere vil ha hannhund for de tror løpetidene er et styr.
Løpetider er ikke mye styr sammenlignet med hannhunder som er konstant på tispejakt hele året, og som krever mer å dressere. Jeg har pt 2 tisper i hus. (Har hatt min andel av hannhunder, og det vil jeg ikke ha flere ganger). Har i flere år hatt 4 tisper i hus. Løpetider er lite styr.

Tja. Jeg valgte hanhund første gang fordi jeg trodde løpetiden var et styr. Jeg har fortsatt inntrykk av at det er mye mer styr med løpetid enn å ha to hanhunder som stort sett fungerer noenlunde greit med løpetisper rundt.

Hva som er mest styr tror jeg avhenger fullstendig av hvordan den enkelte tispe eller hannhund er i løpetiden. Jeg kjenner nok av folk der tispen er uforutsigbar, grinete eller bare slitsom flere uker i strekk flere ganger i året. Men så er det såklart de som har løpetid en gang i blant, og man merker knapt at det kommer noen bloddråper. Av andre årsaker ser jeg litt på muligheten for tispe neste gang, men løpetiden gjør at jeg fortsatt heller vil ha hannhund når det kommer til den biten.

Dogtime er nok en dårlig kilde for raseinfo. Amerikanske sider generelt er dårlige kilder for oss fordi hundeholdet også er veldig annerledes i USA. Bruk som sagt norske raseklubbsider og erfaring fra eiere og oppdrettere, så vil du få et sammenslag av reelle erfaringer fra norsk hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Tja. Jeg valgte hanhund første gang fordi jeg trodde løpetiden var et styr. Jeg har fortsatt inntrykk av at det er mye mer styr med løpetid enn å ha to hanhunder som stort sett fungerer noenlunde greit med løpetisper rundt.

Hva som er mest styr tror jeg avhenger fullstendig av hvordan den enkelte tispe eller hannhund er i løpetiden. Jeg kjenner nok av folk der tispen er uforutsigbar, grinete eller bare slitsom flere uker i strekk flere ganger i året. Men så er det såklart de som har løpetid en gang i blant, og man merker knapt at det kommer noen bloddråper. Av andre årsaker ser jeg litt på muligheten for tispe neste gang, men løpetiden gjør at jeg fortsatt heller vil ha hannhund når det kommer til den biten.

 

Nå har jeg hatt tosifret antall tisper. Ingen har hatt spesielt plagsomme løpetider og ingen har hatt traurige langvarige innbildte svangerskap. Jeg har hatt noen som har løpt 6 gg per år og noen som har løpt en gang per år. Og jeg har hatt greie hannhunder. Men uansett så er min (og andres) erfaring at det er lite styr med tisper og løpetider, og mer styr med hannhunder som er på tispejakt hele tiden. Og tisper er ofte enklere å håndtere for en førstegangs-eier.
Og siden du har INNTRYKK regner jeg med at du ikke har hatt tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

Nå har jeg hatt tosifret antall tisper. Ingen har hatt spesielt plagsomme løpetider og ingen har hatt traurige langvarige innbildte svangerskap. Jeg har hatt noen som har løpt 6 gg per år og noen som har løpt en gang per år. Og jeg har hatt greie hannhunder. Men uansett så er min (og andres) erfaring at det er lite styr med tisper og løpetider, og mer styr med hannhunder som er på tispejakt hele tiden. Og tisper er ofte enklere å håndtere for en førstegangs-eier.
Og siden du har INNTRYKK regner jeg med at du ikke har hatt tisper.

Nei, men i løpet av ti år har jeg rukket å omgåes en del hunder av begge kjønn. Og mener som sagt at det kommer helt an på hunden. En uproblematisk hanhund er ikke noe verre enn en uproblematisk tispe. Og en overhormonell hanhund er ikke noe bedre enn en overhormonell tispe. Så får man velge hvilke utfordringer man foretrekker ut fra det, når det gjelder løpetidsproblematikk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...