Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til hunderase til aktiv familie.


Piacollyn
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere trivdes med en goldendoodle, hva med enten en golden eller en mellompuddel? Golden kan fort bli over 30 kgs, så mellompuddel er kanskje et bedre alternativ. Labrador er også i største laget men et fint alternativ.

Ellers er det jo mange gode alternativer, litt avhengig av preferanser på pels og pelsstell. Lapphund, collie, bearded collie er noen raser som ramlet inn i hodet mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Leyoness said:

Jeg tenker irish softcoated wheaten terrier... Fantastiske hunder med glimt i øyet.
Aktiv, livlig, er regnet som allergivennlig (det har vel litt med allergi type antar jeg), men krever endel pelsstell hvis du ikke klipper den helt ned. Skikkelig gøyale hunder. Så spennende tid dere går imøte. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og på gemyttet. Jeg har kanskje vært uheldig, men 11/11 wheatens jeg har møtt har hatt atferdsproblemer av en eller annen ymse art som har gjort de til vanskelige samfunnsborgere og til en byrde for eier som har måtte tilpasse og tilrettelegge mer enn jeg hadde godtatt i en avslappende familiehundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Leyoness skrev:

Det spørs vel litt på hvem som trener hvor lett trente de er. emoji3.png

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Helene poenget med raser er jo at hunden kommer med forskjellige egenskaper. Altså at det ikke skal komme an på treneren. 

Når det er sagt syntes jeg også det er en rase som passer kriteriene. Vær obs på allergi/ hudproblemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, simira skrev:

Ikke nødvendigvis veldig lett-trente, men morsomme familiehunder ja. @Symra&Pippin har vel en, eller blander jeg da?

Jepp, jeg har en. De jeg har truffet har vært førerorienterte, arbeidsvillige og veldig energiske allroundhunder. Terrier er terrier da, de lar seg ikke pelle på nesa for å si det sånn. Wheatens går likevel for å ha et mildt terriergemytt. Min Pippin er usikker på fremmede mennesker som kommer gående rett imot og snakker til ham eller meg, da kan han knurre! Men han elsker alle mennesker når han har funnet ut at de er snille. Når vi treffer andre hunder prøver han å være usynlig og går rett forbi, det funker ikke noe særlig når beardisen Symra går sammen oss, hun roper "Halla, skal vi leke???!!!" til alle hunder hun ser. Altså går jeg som regel med en hund i gangen. Pippin har aldri knurret til andre hunder uten at de har provosert først, altså holder vi oss unna hunder vi ikke kjenner. For som sagt, de lar seg ikke pelle på nesa. Når man leser om wheatens så står det ofte at de aldri starter en fight, de vil helst finne en fredelig løsning. Det gjelder vel kanskje for de fleste raser, egentlig.

Så et par tilpasninger er det i mitt hundehold også, men stort sett er Pippin en grei bamsefar da.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Leyoness said:

Det vil alltid komme an på treneren hvor lett trent en hund er uavhengig av egenskapene de ulike rasene har. Er mange faktorer til det.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er stor forskjell på hvor enkle noen raser/typer er å trene for den samme personen. Hvorvidt hunden er avlet til å jobbe for/sammen med fører eller selvstendig er blant annet en vesentlig faktor. Uansett hvor god trener du er så velger du ikke engelsk bullmastiff hvis du har ambisjoner om å vinne VM i lydighet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Leyoness skrev:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Men du er enig i at noen raser er mye vanskeligere å trene enn andre raser, helt uavhengig av trenerens erfaring og kunnskaper?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Leyoness said:

Det er bla. kunnskapsnivået, erfaring, forholdet mellom hund og fører m.m som avgjør hvor enkelt det er for treneren å trene hunden uavhengig av rase. Det er ikke VM eller konkurranse jeg sammenligner dette med. Selv om feks noen opplever en hund/rase vanskelig, så er det så visst ikke sikkert andre mener det samme. En rase/hund i sitt rette element behøver så visst ikke være vanskelig. En behøver da ikke tvinge hunden til å konkurrere. Var familiehund det her var spørsmål om. En softcoated wheaten terrier er da kjent for å være fantastiske familiehunder.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Her står det "lett å dressere". Ridgebacken min er plenty enkel å ha i hus, men lett å dressere vil jeg ikke si han er på noen som helst måte. En hund som er avlet for å jobbe sammen med fører som f.eks. springer spaniel, retrievere, gjeterhunder osv. er langt enklere å trene enn hunder som er avlet for å jobbe selvstendig eller som har urpreg som f.eks. mynder, basenji, en del spisshunder osv.

En fører med mye erfaring, kunnskap og forståelse vil ha mye lettere for å trene noen av dem enn det en fersk hundeeier uten noe særlig kunnskap vil ha, uansett rase, men det vil ikke endre på at noen raser er lettere å trene enn andre. Det er en grunn til at hunder velges ut til ulike oppgaver, hadde selv gode trenere kunnet trene alle på samme prinsipper og nivå så hadde ikke det vært tilfelle.

Wheaten er etter min erfaring helt utmerkede familiehunder, og sannsynligvis relativt enkel i forhold til en del terriere, men alle jeg har trent med har krevd sitt når det gjelder motivasjon fra fører, i forhold til hunder som typisk regnes som lette å trene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke pga hundens egenskaper, vil tro at de som har avlet frem egenskapene gjorde det for at det skulle passe deres bruk. Ergo ville en annen rase med andre egenskaper blitt vanskelig. Det jeg prøver å si er at selv om en rase er vanskelig for noen behøver det ikke være det for andre og noen trenere er så pass smidig at de trener gjerne en bullmastiff, dachs og bc like enkelt. Andre "trives" kanskje best med mynden sin. Jeg synes uansett at en skal komme tilbake til det trådstarter er ute etter. Tips til raser som passer de. [emoji3]

Sent fra min F8131 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker! Nydelig rase som ikke er veldig utbredt av en eller annen grunn. Blir ca 10-15 kg. Trenger stimuli, men god "av knapp" inne så lenge den har fått det den trenger. Blir veldig knyttet til flokken sin, men kan være hjemme alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Piacollyn skrev:

Hei! 

Vi er en familie på fire, med to ungdommer - som er på utkikk etter ny hund. Vi har mye erfaring med hund, hadde nylig en goldendoodle - som vi endte opp med å måtte avlive grunnet adferdsproblemer og epilepsi... Det var utrolig trist at det endte som det endte, det var en fantastisk hund! Denne gangen ønsker vi oss en renraset, mellomstor hund. 

Vi bor i en stor enebolig med stor inngjerdet hage der hunden kan løpe fritt, vi bor også sentralt til turområder i både skog og sjø. Vi har hytte på fjellet, og trives på tur - ønsker derfor en aktiv hund. 

noen krav:

- Mellomstor størrelse (helst ikke over 30 kg).

- Aktiv, vi kan tilby ca.2 timer aktivitet hver dag. Må kunne slappe av inne etter tur.

- Barnevennlig & lett å dressere

- skal være hjemme alene hver ukedag fra ca. 8-15 , så ikke en rase som er spesielt utsatt for seperasjonsangst.

Håper på mange gode tips om hunderaser og gjerne oppdretter!

 

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå slenger jeg litt rundt meg her. Mellom/storpuddel (kortklipt, kanskje?), portugisisk vannhund, collie korthår/langhår, labrador, toller?
Collie har vel noe diller, men kjenner ikke til hvor utbredt det er. De få jeg kjenner er trivelige familiehunder som er med på det meste.
Retrieverne er gjerne en håndfull når de er unge, men roer seg vel stort sett betraktelig etter det, av hva jeg har sett.
Kjenner ikke stort til helsebiten på noen av rasene, og har ingen av rasene selv, men av de individene jeg kjenner, er flere av de kjempefine familiehunder, eller kunne vært det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.3.2017 at 0:06 AM, enna skrev:

Engelsk springer spaniel. Tispene ligger på rundt 20 kg. Vennlige og sosiale. Stort sett enkle å dressere, da de er veldig førerorienterte. Aktive men takler fint å ta det med ro og ligge på lading. Min er veldig energisk, høy utholdenhet i aktivitet, men ingen problemer med å ta det med ro. Inne er hun rolig og grei. Oppdrettere finner du enklest via valpeformidler i spanielklubben.
 

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Jeg har hørt at sep.angst kan være et spanielproblem. Har inntrykk av at det er spesielt vanlig på welsh, men jeg vet ikke. Jeg har en cockerblanding som har sep.angst, hennes cockermamma ble avlivet for sep.angst om jeg ikke husker rett.
Nå har jeg en valp av rasen field spaniel, og i frykt for å få aleneproblemer med henne har jeg trent veldig forsiktig. Har aldri opplevd noe problem med alenetreningen hennes, hun kan være alene 2 timer uten problem (hun er 5 mnd nå, og jeg startet treningen ganske sent), og jeg tror hun klarer mer, det er bare jeg som er så redd for å gå for fort fram at jeg sikkert er litt over-forsiktig, for hun har ikke vist noe tegn til bekymring enda. Jeg begynte ikke så veldig tidlig med alenetreningen heller, hun var vel 3 og en halv mnd da jeg startet å gå fra henne korte stunder. Mest fordi jeg har god tid da jeg har et halvt år jeg kan studere hjemmefra på.

En ting jeg tror hun har hatt godt av, er at hun har blitt passet av mange forskjellige, ganske ofte, og ofte helt nye mennesker for henne. Jeg jobber deltid, og da har hun måttet bli passet. Jeg har en liten "passegruppe" av venner og kollegaer, så hun har kanskje vært hos ulike folk hver uke. :) Og jeg tror hun har hatt godt av det, da hun ikke viser noen bekymring over å bli forlatt sammen med andre, og hun blir gladelig med den andre personen hvis jeg leverer henne fra meg ute :) 

 

Ang øresykdommer tror jeg det har mye med hvor flink man er til å stelle ørene å gjøre. Nå har jeg ikke mye erfaring enda da min spaniel bare er 5 mnd, men har skjønt at det er viktig å holde øreinngangene mest mulig åpne og klippe/barbere pelsen i dette området så det kommer inn nok luft. Jeg kommer nok til å holde ørene til min ganske moderat pelset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Piacollyn skrev:

Har tenkt på engelsk springer spaniel! Nydelig rase! Men sliter ikke de litt med seperasjonsangst med tanke på hvor knyttet de blir til eier? Øresykdommer? 

Ikke vanlig på engelsk springer spaniel. Mer vanlig på welsh. 

Ift øresykdommer, så er noen plaget med ørebetennelser. Mye har der med stell av ørepels tror jeg. Holder man pelsen rundt øregangen kort, er mitt inntrykk at man holder betennelser unna. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lola Pagola skrev:

Synes og at mellompuddel høres ut som noe dere kan undersøke videre? Har dere hatt goldendoodle er dere vel godt kjent med pelstell, og puddel har vel en enklere pels enn diverse doodler og :) Det er flere på hundesonen med puddel. 

Leit med hunden deres, håper dere få ha neste i mange år.

 

Takk for tipset! En mellompuddel tror jeg er midt i blinken for oss! Skal undersøke og lese mer om de! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...