Gå til innhold
Hundesonen.no

Apropos prestasjonsangst før valp...


Guest Lizamor
 Share

Recommended Posts

Guest Lizamor

Jeg har lest og skrevet et innlegg i tråden litt nedenfor her som handler om prestasjonsangst... vi skal altså, hvis alt går etter planen, få vår første valp i april/mai. 

Vi har gått på foredrag og lest og sett videoer og snakketmed folk og forberedt oss grundig  (pluss at vi iblant låner en tispe vi kjenner). 

Men én ting stresser meg veldig. Typ - blir liggende og tenke på det når jeg våkner om natta, får vondt i magen og gruer meg skikkelig...:

Møtesituasjoner!! 

Ikke hvorvidt vår hund gjør utfall mot andre hunder, det ser jeg for meg vi kan finne ut av. MEN - andre hunder og eiere, som ikke respekterer at man ikke vil hilse, og ekle situasjoner med anspente hunder der jeg ikke forstår når det kanskje begynner å bli litt for hissig tone, og den andre hunden er stor og eieren er et nek som ikke reagerer eller tar ansvar... Jeg har søkt og lest her inne om tips og tanker, kaste godbiter, stille seg imellom, gi beskjed til den andre eieren, osv. Jeg bare vet at det er frytelig vanskelig å tenke klart når adrenalinet og frykten tar over. 

Litt på linje med at jeg synes det er helt ok å kjøre bil selv, det er de andre uforsiktige førerne jeg er redd for - som ikke har kontroll på sin bil slik at de skaper ekle situasjoner..

Dette er så ubehagelig å tenke på at det ødelegger mye av denne perioden hvor vi egentlig gleder oss..  ??

 

Noen som har trøstende ord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er å sosialisere valpen med hunder og mennesker du kjenner.

Og ikke hilse på fremmede hunder i bånd. Dette kan være vanskelig, da noen folk ikke bryr seg og slipper til hunden sin til alt og alle. Mitt tips der er å rope at hunden din er syk, har lopper eller spiser andre hunder. Da kommer de seg fort vekk :) Unngår du hilsing i bånd, unngår du også hissige toner.

Og altså, det kan alltid skje uforutsette ting(løse hunder som springer bort, folk som sovner ved rattet), men man kan ikke gå og bekymre seg for de hele tiden, da blir man sliten og får ikke lyst til å gå verken ut med hunden eller kjøre bil.

Lykke til med valp, kommer nok til å gå kjempefint! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor

Ja, det er de uforutsette tingene jeg gruer meg til. Fordi jeg vet at jeg ikke tenker klart hvis jeg blir redd (adrenalin overload...) Må prøve å finne en mulig tilnærming som jeg kan terpe på, så jeg hvertfall har et slags utgangspunkt.

Jeg er flink til å bekymre meg skjønner du, og det eneste som hjelper litt er å prøve å forberede seg mentalt... det funker ikke å skyve vekk slike tanker, kjenner meg selv etter et lengre liv ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er også at selv de som "sovner bak rattet" tar mer hensyn når det er en valp. Jeg henter selv valp om 6 uker og er veldig spent på sosialiseringen. Vi bor 100 meter fra en hundegård + et vann der det daglig florerer med hundeeiere på tur. Så selve sosialiseringen skal gå bra, men hvordan vite hvem som er snille og ikke? Man kan aldri gradere seg 100%, men igjen - hundeeiere kjenner hunden sin og min erfaring er at folk ønsker å ta hensyn når man har valp da de vet hvor skremt og "ødelagt" dem kan bli dersom hunden deres gjør utfall.

 

Jeg er like spent som deg, selv om jeg har hatt valp før. Litt skrekkblandet fryd:P

 

 

Og en ting til, man skal alle være forsiktig med valpen sin, men du som skal få miniatyrhund må være enda mer forsiktig. Ett glefs over ryggen og hunden er død. Ikke for å skremme deg mer, men det er ikke alle hundeeiere som forstår hvor påpasselig man er når man har liten hund og valp.

 

En annen ting også helt off topic. Du som har barn, husk å ikke la barna dine gå og bære valpen, men alltid sitte på bakken og kose. Valpene har en egen evne til å sparke fra med bakbeina og fly ut av armene dine om man ikke er påpasselig. Jeg ga beskjed til mine småsøsken at ingen fikk holde henne uten at de satt på gulvet. Likevel var det en kompis av broren min som hadde henne på fanget når han satt på en kontorstol. Det endte i knukket fot..I verste fall kunne det endt med knukket nakke..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor
Akkurat nå, Jeampi skrev:

Min erfaring er også at selv de som "sovner bak rattet" tar mer hensyn når det er en valp. Jeg henter selv valp om 6 uker og er veldig spent på sosialiseringen. Vi bor 100 meter fra en hundegård + et vann der det daglig florerer med hundeeiere på tur. Så selve sosialiseringen skal gå bra, men hvordan vite hvem som er snille og ikke? Man kan aldri gradere seg 100%, men igjen - hundeeiere kjenner hunden sin og min erfaring er at folk ønsker å ta hensyn når man har valp da de vet hvor skremt og "ødelagt" dem kan bli dersom hunden deres gjør utfall.

 

Jeg er like spent som deg, selv om jeg har hatt valp før. Litt skrekkblandet fryd:P

Ja, ser jo for meg en stor, løs hund som kommer settende, rett mot meg og lille frøkna.. jeg vet med meg selv at jeg kommer til å kjefte på den kommende hunden, gå imellom og sperre fysisk, og ganske kjapt løfte opp min dersom den andre ikke roer ned farta. Så himla feil er vel ikke denne reaksjonen? Kanskje jeg har et greit utgangspunkt likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper også godt å tenke på at en normalt mentalt utrusta valp TÅLER faktisk noen uhell uten at det preger den livet ut. Det er disse mentalt dårlige hundene som får varige mén av ett brått møte med en litt ufin hund :). Men jeg skjønner tankegangen din altså - jeg skal innrømme at jeg faktisk var så stressa før jeg hentet min forrige hund, at jeg gikk til legen fordi jeg følte meg syk. Jeg var kvalm og uvel, helt maroder i kroppen, svimmel og generelt i riktig dårlig forfatning. Jeg koblet det ikke til at jeg var stressa fordi jeg skulle ha valp (hannvalp - det var DET som stressa meg), jeg trodde jeg var syk. 

Vel - med den valpen var jeg verdens mest svimete hundeeier (og da hadde jeg hatt 4 hunder tidligere av samme rase liksom)... han fikk gå bort til fremmede hunder, han hilste på alt og alle - og det gikk bra!!!! Men det var nok ikke min fortjeneste... :aww: Men han var en stødig og trygg valp, han tok alt på strak arm, og hadde også et veldig bra språk som aldri trigget aggresjon hos andre hunder - heldigvis for ham (med den svimete eieren i den andre enden av båndet kunne det jo gått riktig dårlig). 

Men altså... poenget mitt er at det går helst bra :)

Når det gjelder dette med å unngå å hilse på folk og dyr, så kan du late som om du trener intenst når dere skal passere... Jeg har alltid hatt med masse godis i lommene når jeg er på tur med valper (vel - jeg har det med voksne hunder også), og når vi skal passere andre hunder, så går jeg og pludrer og snakker med valpen - og er dermed svært avvisende mot de som kommer i mot - og har derfor heller aldri hatt problemer med uønskede møter i bånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lizamor skrev:

Ja, ser jo for meg en stor, løs hund som kommer settende, rett mot meg og lille frøkna.. jeg vet med meg selv at jeg kommer til å kjefte på den kommende hunden, gå imellom og sperre fysisk, og ganske kjapt løfte opp min dersom den andre ikke roer ned farta. Så himla feil er vel ikke denne reaksjonen? Kanskje jeg har et greit utgangspunkt likevel?

I en sånn situasjon hadde jeg uten tvil løftet valpen opp, holdt den tett til brystet og snudd ryggen til hunden. Det er ikke riktig reaksjon å lære valpen mht å hilse på nye hunder, men med så små nøster tar iallefall jeg ingen sjangser. Bedre føre var. Så sosialiserer jeg heller med hunder jeg kjenner og jeg vet er trygge.:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lizamor skrev:

Ja, ser jo for meg en stor, løs hund som kommer settende, rett mot meg og lille frøkna.. jeg vet med meg selv at jeg kommer til å kjefte på den kommende hunden, gå imellom og sperre fysisk, og ganske kjapt løfte opp min dersom den andre ikke roer ned farta. Så himla feil er vel ikke denne reaksjonen? Kanskje jeg har et greit utgangspunkt likevel?

Jeg synes jo det er bra at du tenker gjennom slike situasjoner på forhånd - og ja, jeg ville gjort som deg om jeg hadde en liten hund: forsøk å sperre, gå mellom og beskytt egen hund så godt det lar seg gjøre. Det kan også være greit å da ha valpen i bånd hele tida, for da rekker den ikke å stikke av DERSOM noen kommer brått på og hun blir redd. DET er jo nesten det verste for små valper - om de blir jaget rundt av en større  hund og de må løpe "for livet" liksom. Det er ikke greit. MEN - husk også at det å løfte opp valpen KAN trigge den andre hunde til å hoppe opp... jeg har sett mange hunder (mine egne inkludert) som får trigget sin nysgjerrighet enda mer når "byttet" forsvinner opp i lufta :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får aldri hilse i bånd, ikke når de er små, ikke når de er eldre. Da får de ingen forventning til det. Kun en hund gav seg aldri med forventningen, han jeg har nå piper litt, men passerer andre uten problem (han går aldri med bånd heller). 
Det hender det kommer andre løse hunder bort. Det tåler de stort sett fint uten at det skaper noe problemer i ettertid. 

Senk skuldrene, pust med magen og ikke la valpen hilse i bånd. Ser du folk på avstand med løs hund, be de kalle inn, ser du folk komme mot deg for å hilse, si at dere trener og det ikke passer. Jeg har fått kjeft et par ganger fordi stakkars hunden min ikke får hilse, han som så gjerne vil (piper). Men det tåler man :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lizamor skrev:

Ja, ser jo for meg en stor, løs hund som kommer settende, rett mot meg og lille frøkna.. jeg vet med meg selv at jeg kommer til å kjefte på den kommende hunden, gå imellom og sperre fysisk, og ganske kjapt løfte opp min dersom den andre ikke roer ned farta. Så himla feil er vel ikke denne reaksjonen? Kanskje jeg har et greit utgangspunkt likevel?

Da dette skjedde med meg løftet jeg hunden min ja, samtidig som jeg dyttet bort angriperen (må ha fått en ekstra arm i øyeblikket :P). Ellers løser et velrettet bukspark mye, greit å ha i bakhodet om man skulle havne i en sånn situasjon. Men å gå rundt og kverne på alle hvisomatte hele tiden tror jeg kommer til å skape stress hos både deg og hunden, så det ville jeg prøvd å slutte med ;) 

Ellers er det jo greit med litt avstand i passeringer. Min hund synes ikke det er noe særlig med andre hunder i intimsonen, så jeg gir henne alltid noen meter ekstra når vi skal passere en annen hund. Helt unødvendig å passere på en halvmeter, selv om din hund takler det er det slettes ikke alle andre som gjør det. Min hund passerer med kontakt med meg, så slipper hun å forholde seg til den møtende hunden. Det fungerer veldig greit for oss, og er eieren til den møtende hunden en totalt sveiseblind tulling som allikevel slipper ut båndet går jeg om mulig lengre unna, plasserer meg mellom hundene eller dytter vekk den fremmede hunden med foten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9. mars 2017 at 9:37 AM, Lizamor skrev:

Ja, ser jo for meg en stor, løs hund som kommer settende, rett mot meg og lille frøkna.. jeg vet med meg selv at jeg kommer til å kjefte på den kommende hunden, gå imellom og sperre fysisk, og ganske kjapt løfte opp min dersom den andre ikke roer ned farta. Så himla feil er vel ikke denne reaksjonen? Kanskje jeg har et greit utgangspunkt likevel?

I en ideell verden hadde det beste vært å ikke løfte opp hvalpen , det hadde det heller ikke vært behov for, da hunder den hadde møtt hadde oppført seg ok mot en valp. Nå er det jo dessverre ikke slik, du kan risikere å møte på en hund som enten skremmer hvalpen 'halvt ihjel' eller enda verre,  skader den alvorlig. 

Nå har jeg jo hunder i flertall, så de får dekket det meste av sitt 'sosiale' behov gjennom flokken men jeg lar ikke mine( valp eller voksne) ha nærkontakt med hunder jeg ikke VET er ok skrudd sammen i toppetasjen. 

Hvis du har mulighet, la hvalpen få være sammen med  og treffe hunder du er rimelig sikker på oppfører seg ok mot andre hunder. :)

Så nei, jeg syns ikke det er feil av deg å beskytte hvalpen mot fremmede hunder du ikke kjenner, noen ganger er det bedre å være føre var..

Lykke til med hvalpen :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men først og fremst; senk skuldrene, og ikke bekymre deg. De aller fleste hunder du vil møte, er helt ok. Ikke stress og vær føre var, du overfører bare holdningen din til valpen. Les heller hver situasjon separat, og handle deretter. Stortsett behøver du ikke gjøre noenting, annet enn å ha kontroll på din egen hund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå en valp på snart 11 uker...som er ehm...tøffere enn toget og glatt valser bort til hva som helst av hunder om jeg ikke passer på. Selv om hun er en tøffing, så ønsker ikke jeg at hun skal hilse på hva som helst enda, selv om hundene er løse, fordi det er ikke alle hunder som synes valper er OK. En liten valp lever i sin egen boble og gjør det den selv synes er greit, uten å ta med i betraktningen at andre hunder kan synes det er ekkelt. Det er flere voksne hunder som ikke liker valper, fordi de kan være pågående, voldsomme og vonde når de biter. Treffer vi løse hunder på tur og jeg har med valpen, så løfter jeg henne opp. Ikke fordi jeg er redd, men for å unngå en ubehagelig situasjon og erfaring for valpen og den andre. I tillegg er min en liten valp, størrelsesmessig, så store, voldsomme hunder kan med uhell skade henne. 

Nå fokuserer jeg på å ha henne sammen med hunder jeg kjenner og som jeg vet er snill med valper. Vi hilser ikke på ukjente hunder enda. Treffer vi noen og hunden virker grei, så spør jeg eier om hvordan hunden er med valper. Hvis eier sier "den setter de på plass" etc. så styrer jeg unna. Ikke fordi jeg ikke tror at min valp tåler en tilbakemelding, men jeg vet ikke hva eier legger i det. Hvis tilbakemeldingen er voldsom og urettferdig sterk, så tror jeg ikke det har en positiv effekt på valpen min. I tillegg er hun også sånn at et knurr eller et lite glefs i utgangspunktet ikke går inn på henne mer enn noen få sekunder før det er glemt :P Dette er noe hun vil være med tiden tenker jeg. 

Per nå så vil jeg at valpen min skal tro at hele verden er hennes lekeplass, alle er snille og hun kan "gjøre som hun vil". Så tar jeg på meg oppgaven å sile ut hvem hun skal få hilse på og hvem vi venter med...eller lar være å hilse på. Alle møter utenom et unntak, har vært planlagte og kontrollerte møter fra min side. 

Så vil jeg bare si til slutt at jeg forstår bekymringene dine, men i realiteten så ER de fleste hunder greie. Man må liksom bare stole litt på at folk ikke slipper løs aggressive hunder osv. Det KAN skje, men min erfaring er at det ikke hender så ofte. Jeg bor i et veldig hundetett område og treffer i periode veldig mange hunder både i bånd og løs. Vi hilser ikke på andre hunder i bånd. Jeg trekker meg til siden, belønner hunden(e) mine i passering og viser den andre tegn til å ville hilse, så sier jeg bare i en fin tone at vi ønsker ikke å hilse i bånd. Det blir i de aller fleste tilfeller respektert. Det handler om kommunikasjon :)

I de aller fleste tilfeller der hunder slåss, så er det mye lyd og lite bitt. Jeg har aldri opplevd skikkelige skader etter en slåsskamp mellom hunder. Det har kanskje kommet en tann på avveie, men det har ikke vært skader å snakke om. De har ikke ønsket å skade hverandre. En mentalt greit sammenskrudd hund tåler noen sånne møter, men jeg gjør det jeg kan for å unngå at det skjer med veldig unge hunder. Min snart voksne(øyeblikk 2 år), ble for halvannen måned siden flydd på an en boxer. Jeg så allerede i hilsingen at boxeren var usikker, dessverre ente det med at hun fløy på min. Det er ikke noe kjekt, men dette er vel første gangen min hund har opplevd å bli flydd på på en slik måte. Det gikk helt fint! Hun har så utrolig mange gode hundemøter i bagasjen fra resten av hennes liv at hun ikke har båret noe videre preg av det som skjedde. Og...når hunder er løse, i de aller fleste tilfeller, så går det bra :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...