Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
3 minutter siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Men borzoiens jakt er knyttet opp mot avsluttning. Det er jo ikke en rase som løper i søk i timesvis. Så halvdaffe turhunder vil de vel forbli uansett. Jeg ville bekymret meg mer for psyken...

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men borzoiens jakt er knyttet opp mot avsluttning. Det er jo ikke en rase som løper i søk i timesvis. 

Allikevel er det slik jeg opplever dem ... 

Skrevet
14 timer siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Det er nok fult mulig å opprettholde rasen som er oppvakt og kvikk hund uansett(om det er det som er målet i avlen). Det som jo ofte er problemet når folk begynner å avle ned hunder er jo nettopp det at de avler dem ned, på alle aspekter, det handler ikke bare om å bli kvitt jakt eller få dem litt mildere eller mer sosiale e.l., det går utover både drifter, mentalitet og alt også sitter man til slutt igjen med en dvask selskapshund med dårlig mentalitet. Og i mange tilfeller så har man jo kanskje bare et dårligere utgangspunkt, der jakt osv kanskje fortsatt henger med, man har bare slengt på litt dårligere mentalitet i tillegg og kanskje tatt bort en del av de egenskapene som før gjorde det lettere og kontrollere hunden osv. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hun med lite jaktlyst som likevel trekker godt. For henne er det å trekke en jobb. Hun erhar sikkert ikke like god som "ekte" trekkhunder, men hun trekker godt og det skal endel til før hun blir sliten. Hadde vi trent mer på trekk med sykkel eller ski for eksempel tror jeg hun hadde blitt veldig utholden i trekk. 

Skrevet

Min erfaring.

Hund 1: Stor jaktlyst som begynner noe loselignende lyder om hun ser vilt. Hater trekk å fremdrift på tur, virkelig. Om det dukker opp vilt på stien foran går det derimot unna. Veldig intens hund på trening og lek. Men setter en knapp for individuell særhet på den "fremdrifta". :lol:

Hund2: Liker godt å ligge i sela, seig type, kanskje ikke den beste trekkhund men god nok. Lite jaktlyst, piler tilbake til meg om hun møter på sau/elg/rådyr og lignende. Kan finne på å skremme opp mus og ekorn. Setter mulig en knapp på dårlig mentalitet i form av dårlig mot å psyke, hun synes vilt er direkte skummelt. På trening er hun en dvask selskapshund uten den store interessen for trening eller lek.

Etter oppskriften å dømme skulle vell hund1 ha hatt mye trekk å framdrift - men slikt er det ikke :P

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...