Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ett spørsmål, hva ville dere gjort? 

Jeg har en hannhund på 16 måneder som bare elsker å leke med andre hunder. Men de siste månedene har han begynt å bli rar. Når han skal leke med hunder han har kjent siden han var valp blir han helt "gal". Han løper de ned bjeffer og knurrer høyt og mye. Han løper mye raskere enn de fleste, så han løper inn foran dem for å "mose" dem. Han hopper mye ned i lekestilling. Men er såpass intens at den andre hunden blir passiv. Det skjønner han ikke noe av og spretter rundt og knurrer og bjeffer. Han høres og ser sint ut, men han spretter rundt i lekestilling og aper seg. Han har høy haleføring. 

Mot hunder han ikke kjenner leker han normalt hvis de er lekene. Mot hunder som sier ifra og ikke vil leke lar han være i fred, han glir greit inn i en slik flokk. Hvis en hund dominerer han så løper han bort. Hvis de ikke gir seg med å dominerer etter han har trekt seg unna ett par ganger så sier han ifra, og prøver å komme seg unna (skjedd en gang). 

Det verste er når han møter nervøse og forsiktige hunder. Da gjør han som han vil. Han inviterer til lek ca 1 million ganger konstant. Løpet etter de for hoppe på de og sprette som en kenguru. Og til slutt, han begynner å snuse og slikke de intens i fua/tissen. Særlig på tisper og kastrerte hanner. De løper bort og han løper etter og fortsetter. Han leser ikke dens dempede signaler. 

Han har mye hår foran øynene selv om det er oppe i strikk. Han buster seg til. Han har nok en del gjetning i seg. Generelt sett er han en veldig leken ung hannhund. Men det er flaut at han er så dust. 

 

 

Skrevet

Jeg ville gått inn og kontrollert atferden hans, er han dust  så får han ikke leke. På med bånd og avbryt leken. Han er en ungjypling som skal finne ut av verden og trenger grenser for hva han får lov til og ikke, og de grensene må du gå inn og gi han. :) Ikke slipp han løs med hunder du vet han er dust med. 

 

  • Like 9
Skrevet

Vil det virke? Han har til nå vært veldig treg til å se sammenhenger ? Type hvis jeg gjør det, så skjer det.

Jeg har i forhold til nervøse hunder tatt han bort fra dem. Han er fortsatt like teit ? 

Skrevet

Ved å la han fortsette så får han forsterket atferden sin. Han ønsker jo å bølle og herje, han synes sikkert det er superkult. Ved å nekte han så vil han sansynligvis bli enda verre en periode (OM du er konsekvent, superviktig å være konsekvent) før han begynner å se sammenhengen eller bare generelt lander og begynner å bli voksen og ser sammehengen da. Det vil ikke virke over natta, nei. Det tar tid og det krever at du er konsekvent og nøye på at du kun slipper han med hunder han oppfører seg fint med. Og alltid tar han vekk om han begynner å bli idiot.

Uansett er det skikkelig dårlig gjort mot de andre hundene at han får oppføre seg sånn mot dem, så uansett om du synes det virker eller ikke, så ikke la han drive på. 

 

  • Like 14
Skrevet

Da tenker du at jeg skal gjøre det både mot hunder han leker for voldsomt med, og de nervøse hundene han overkjører helt? ? 

Da vil jeg gjøre slik hver eneste gang han er med andre hunder fremover ? 

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Silyeah skrev:

Vil det virke? Han har til nå vært veldig treg til å se sammenhenger ? Type hvis jeg gjør det, så skjer det.

Jeg har i forhold til nervøse hunder tatt han bort fra dem. Han er fortsatt like teit ? 

Om det ikke virker, så er det i hvert fall mye hyggeligere gjort mot de nervøse hundene han er teit med. 

Skrevet

Er 15 mnd. alder en greie sånn utviklingsmessig? Vi har også en hannhund som har begynt å bølle mot sin "storebror". Lekte greit før, men nå har han begynt å angripe. Skikkelig sinnasaufjes på han. "Storebroren" tåler mye, men nå er jeg redd for at de skal brake sammen. 

Vi har hatt hormontrollet i bare etpar måneder. Er han bare blitt husvarm, eller er det hormonfluer i hodet hans?

Skrevet

For meg som har en primitiv rase hvor unge hanner bare unntaksvis oppfører seg ålreit gjennom tenåra, så er det rett og slett fascinerende at så mange ikke har tenåringsutfordringer på bikkja si, eller ikke skjønner hva som foregår dersom han blir "annerledes". :teehe:

Jeg trur din hund har hatt griseflaks, @Silyeah, som bare har kommet bort i hunder som reagerer med å bli passive i møtet med bøllinga hans, heller enn å gi han juling. Problemet er at sjøl om det KAN funke at han blir "satt på plass", så er sannsynligheten stor for at han da bare føler at han hadde rett når han bryska seg, og vil jazze seg opp tilsvarende ved neste møte med ny hannhund. Og sånn skapes ei drittbikkje.

Hvis jeg noengang skal ha hannhund, kommer jeg ikke til å slippe tenåringen med annet enn stødige, rettferdige tisper, valper eller flinke, kloke hannhunder han har kjent hele livet. I bånd på tur må han kunne gå med hva som helst. Dette er strengt tatt de reglene jeg opererer med for tisper også. :P 

Ved konflikt hjemme, må ressurser (tilgang på deg, mat, rom, leker) kontrolleres, @Tricolor, kanskje i en sånn utstrekning at den unge bråkmakeren ikke får være med i fellesskapet inne i det hele tatt, men ligge på plassen sin inntil du inviterer han til å få kos, gir han lov til å krysse gulvt for å drikke etc. Det høres kanskje ekstremt ut med et sånt regime, men det funker fordi den eldste kan senke guarden og ikke bli terrorisert hjemme, slik at hele stemninga løses opp, og fordi den yngste blir påminna om at sjøl om hen er full av seg sjøl, så får den ikke lov til å være en dust, og her er rammene du kan utfolde deg innafor.

Og så har jeg enorm tru på det å (gjen)skape en flokk gjennom aktivitet. Da jeg opplevde konflikt mellom mine, var det bare å komme seg ut på tur. Vi gikk nærmere 10 mil den uka, for da gikk de skulder mot skulder og kunne leke sammen, mens det i starten inne var isfront, knurring og ønske om avstand. Det samme funker med lekekompiser som ikke lenger kan være løse sammen, @Silyeah, det er fin sosialisering og aktivitet å bare gå ute sammen også. Det MÅ ikke være herjing løs med tenna i tapeten. :) 

Skrevet

Jeg har ikke prøvd han sammen med fremmede hannhunder på lenge. Jeg har ikke turt rett og slett. Har er med på utstillinger og fungerer fint der. Tåler at alle type hunder valserer rundt og over han osv ? 

Han har ikke vært intens mot hunder han ikke kjenner fra før. Den ene lille dachsen han overkjører totalt er veldig nervøs, men erter han også litt på en måte. Hun hadde løpetid sist han så henne. Hun var egentlig ferdig, men plutselig kom det en dråpe blod når hun var på besøk. Det ble for mye for en ung hannhund. Etter det har han bare vært teit med henne. 

Den andre lille hunden han plager med å snuse i fua er en kastrert tibbe. Han virker gørr forvirra og snuser og stikker. Han kan nok ikke være løs med noen av disse på en stund. Men håper det retter seg etterhvert. 

Han har bare vært grei med hunder han ikke kjenner. Men kanskje greit å holde han unna hannhunder uansett? Slik at han ikke får dårlige erfaringer? 

Skrevet
8 timer siden, Silyeah skrev:

Han har bare vært grei med hunder han ikke kjenner. Men kanskje greit å holde han unna hannhunder uansett? Slik at han ikke får dårlige erfaringer? 

Hvilken rase er han? En del raser er jo kjent for å ikke gå så godt sammen med andre hannhunder når de vokser seg til. Jeg ville nok holdt ham unna andre hannhunder framover nå ja :) Det er dumt å gi dem dårlige erfaringer :) 

  • Like 2
Skrevet
På 3.3.2017 at 8:36 AM, Siri skrev:

Hvilken rase er han? En del raser er jo kjent for å ikke gå så godt sammen med andre hannhunder når de vokser seg til. Jeg ville nok holdt ham unna andre hannhunder framover nå ja :) Det er dumt å gi dem dårlige erfaringer :) 

Han er en bearded collie. De er kjent for å stort sett gå fint med andre hunder. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal lese han. Det er litt vanskelig. Jeg vet ikke om det er alt håret som gjør at han ser ut som en pøbel ☺️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...