Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en dvergschnauzer-tispe på ca 7 mnd som jeg bare ikke får til å være hjemme alene. Har øvd sporadisk på dette fra hun var ca 4 mnd, blitt mye flinkere å øve ofte nå etter jul, men hun hyler i det sekundet jeg går ut døra - og blir ikke stille. Prøvd med godbiter, noe tyggegreier og til sist nå kong med godis i, men hun glemmer liksom kongen og begynner å sutre og pipe og hyle etter få minutter. Hun har et enormt kontrollbehov og fotfølger meg stort sett overalt, noe jeg har begrenset ved å lukke dører etter meg. Er også litt hissig temperament på henne, bråker veldig ute mot mennesker og andre hunder (der trener vi passering og går kurs). Er ikke aggressiv.

Alenetreninga ser ikke ut til å nå frem og hun har ingen læringskurve, syns jeg. Man skal jo gå inn til hunden når den blir stille, problemet er at hun aldri blir stille.

Spørsmålet mitt er da om jeg skal fortsette med babysteps (begynner å gå lei av å dikke med henne og fly inn og ut av døra), eller skal jeg bare låse døra og gå min vei? Det har fristet et par ganger, men jeg er redd hun da kan bli redd og så klarer hun aldri å være alene. Hun later også til å være en noe usikker hund, pga at hun alltid skal kontrollere alt mulig.

Har henne i bur når jeg går. Bor i liten leilighet, så det er ikke mange muligheter, og jeg skal ikke ha en hund som renner rundt og vokter hele huset når jeg ikke er hjemme.

Tar imot tips med takk!

Guest lijenta
Skrevet
21 minutter siden, Nikken skrev:

Har en dvergschnauzer-tispe på ca 7 mnd som jeg bare ikke får til å være hjemme alene. Har øvd sporadisk på dette fra hun var ca 4 mnd, blitt mye flinkere å øve ofte nå etter jul, men hun hyler i det sekundet jeg går ut døra - og blir ikke stille. Prøvd med godbiter, noe tyggegreier og til sist nå kong med godis i, men hun glemmer liksom kongen og begynner å sutre og pipe og hyle etter få minutter. Hun har et enormt kontrollbehov og fotfølger meg stort sett overalt, noe jeg har begrenset ved å lukke dører etter meg. Er også litt hissig temperament på henne, bråker veldig ute mot mennesker og andre hunder (der trener vi passering og går kurs). Er ikke aggressiv.

Alenetreninga ser ikke ut til å nå frem og hun har ingen læringskurve, syns jeg. Man skal jo gå inn til hunden når den blir stille, problemet er at hun aldri blir stille.

Spørsmålet mitt er da om jeg skal fortsette med babysteps (begynner å gå lei av å dikke med henne og fly inn og ut av døra), eller skal jeg bare låse døra og gå min vei? Det har fristet et par ganger, men jeg er redd hun da kan bli redd og så klarer hun aldri å være alene. Hun later også til å være en noe usikker hund, pga at hun alltid skal kontrollere alt mulig.

Har henne i bur når jeg går. Bor i liten leilighet, så det er ikke mange muligheter, og jeg skal ikke ha en hund som renner rundt og vokter hele huset når jeg ikke er hjemme.

Tar imot tips med takk!

Sant må du legge en plan på altså en sporadisk trening fører stort sett ikke fram.

Høres ut som du bør begynne på nytt. Det vil si å gå på badet alene, gå på do alene og sant hver dag 7 dager i uken.  Så må du trene på hjeme alene treningen. Stresser hun opp veldig tidlig så må du starte med å kle på deg som du skal gå ut men sette seg i sofaen fult påkledd og vente med å henge av deg til hunden er rolig 7 dager i uka. JA en må være konsekvent. Når hun ikke reagerer på at du gjør det så kan du kle på deg og gå ut døra, lukk den for å lukke den opp med en gang.  Du må komme tilbake mens hunden er stille. Altså det blir med en gang og utvide derfra. Vanligvis så roser jeg ikke her, bare henger av meg klær. 

Skrevet

Jeg har ei snelle som hylte som en stukken gris i bur, men klarte seg mye bedre uten. Det finnes alternativer til å begrense plassen som likevel gir henne mer plass, f eks en større innhegning av grinder eller å bruke et eget rom. 

Hvordan er hverdagen til hunden ellers? Tur, aktivisering osv.

Skrevet

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

  • Like 1
Skrevet

Line: Vi trener stort sett hver gang vi går ut døra fordi det er så mye lyd i henne. Får lekt med andre hunder flere ganger i uka, og vi går kurs én gang i uka. Tar henne med rundt i byen, og avslutter hver slik tur/trening med lek der hun får løpe i langline og herje mens vi kaster leker. Men går ikke så lange turer med henne enda, så det blir flere korte ila én dag. Jeg er også hjemmeværende, så vi er sammen hele tiden, omtrent.

Skrevet
Akkurat nå, Nikken skrev:

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

Det er ikke min erfaring, men heller motsatt. Når de har oversikt så er det mindre å bekymre seg for, fordi de da har kontroll.

Og ellers, ikke vær redd for å gi henne skikkelig tur. Hun trenger det. 

Guest lijenta
Skrevet
20 minutter siden, Nikken skrev:

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

Med det dere driver på med så kan det faktisk være at hun får høye forventninger til at det dritkule som gir litt stress skjer. Hun vil vre med av den grunnen. Derfor hadde jeg prøvd ut en og en ting. Sette på en radio for bakgrunnsstør ja den kan være god i forhold til at dem varsler. Da blir gjerne varslingen litt mindre. Teste ut forskjellige romløsninger i forhold til å holde seg rolig. JEg bodde en plass før hvor hunden bjeffet på alt som kom forbi, nå har han fri tilgang til stue med panorama vinduer over vegen forbi og varsler et boff på noen enkelte som går forbi og vi har turvegen rett på utsden

Skrevet

Takk for svar, begge to. Jeg dropper buret og prøver med å ha henne semi-løs. Det føles også litt bedre ut mtp om hun blir for varm i buret og at hun kan strekke litt på beina om hun vil.

Skal også ta lengre turer. Var vel kanskje litt redd for å overstimulere henne.

Skrevet
23 minutter siden, Nikken skrev:

Takk for svar, begge to. Jeg dropper buret og prøver med å ha henne semi-løs. Det føles også litt bedre ut mtp om hun blir for varm i buret og at hun kan strekke litt på beina om hun vil.

Skal også ta lengre turer. Var vel kanskje litt redd for å overstimulere henne.

Søk på alene trening i forumet her, så finner du flere tråder om temaet :) 

Jeg er ganske godt kjent med rasen, og mine valper har fått gode turer fra de er ganske så små. Din er nå 7 måneder og da har mine vært vant med å få ca en times tur daglig ganske lenge, i tillegg til tisseturer og annet. Kan være greit å ta litt kortere de dagene dere er på kurs, hvis du opplever at det blir mye til henne.

Skrevet

Jeg prøvde også å bruke bur på eldste whippeten min ift. å være alene hjemme. Hun hylte og bråkte verre enn verst. Kom meg knapt ut av døra før koret satte i gang. Første gangen jeg hadde henne løs i leiligheten så tok hun det å være alene som om hun aldri hadde gjort annet. Ikke et knyst kom det fra henne. Så jeg ville definitivt prøvd å ha henne løs. Ikke alle hunder like bur rett og slett. Jeg har også en liten leilighet, så jeg setter kompostgrinder foran det jeg ikke ville hun skulle ha tilgang til. 

Skrevet

Hvordan er hun om natten? Sover hun sammen  med deg? Vi slet med alene- hjemmetreningen med tispa vår en stund og jobbet som nevnt ovenfor med å øke tiden gradvis. I tillegg er rutinene like om natten som når hundene skal være alene. Vi bærer hundesengene ned i gangen, slår av lyset og går å legger oss/ forlater boligen. Det virker i den forbindelse som at begge våre hunder forbinder denne rutinen med ro og søvn og kjenner rutinen svært godt. 

Skrevet
På 26.2.2017 at 5:11 PM, Nikken skrev:

Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar :) Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd?

Skulle gjerne hørt erfaringer på dette. :)

Har en ekstrem vokterhund, jo mer plass han fikk jo roligere ble han. Nå har han ikke tilgang til å se ut vinduer når jeg er borte. Persiennene er nede da. Så han går bare å legger seg for å sove. Han vokter mer når vi er hjemme og det er feks en person som er ute av oss. Har også hatt DS, hun hylte litt førte minuttene når vi dro også roa hun seg. Drev mye med lydighet, men en ting jeg aldri fikk av henne var bjeffing på hunder vi møtte på tur. Jobba med det i 8 år, ikke F om hun ga seg. Var heller ikke aggressiv og sluttet så fort hun fikk hilse. Og da hadde hun ikke noe interesse for den andre hunden mer enn 2 sek :P snodig sta skrue var hun. Men fantastisk på alle måter ellers :D 

Skrevet
On 26.2.2017 at 4:20 PM, Line said:

Det er ikke min erfaring, men heller motsatt. Når de har oversikt så er det mindre å bekymre seg for, fordi de da har kontroll.

Akkurat dette er min erfaring også. Min hund vokter ikke spesielt og bråker heller ikke, men tidligere så tok det lang tid før hun fikk roen og hun tygde gjerne ting hun fikk tak i. Nå som jeg har flyttet til en mer hundevennlig leilighet, går det superfint. Nå har hun tilgang til størstedelen av leiligheten, inkludert soverommet og stuen hvor det er store vinduer hun får sett ut av. Hun elsker å stå der og titte ut, og hver gang jeg kommer hjem finner jeg henne nå enten sovende i vinduskarmen i stua, eller i sengen min. Hun kommer ikke engang for å hilse når jeg kommer hjem lenger, for da er hun så trøtt at hun knapt reagerer før jeg faktisk kommer helt inn til henne :P Så det er trygt å si at hun har funnet roen inne, og det er nok absolutt fordi hun nå har større plass, og god oversikt. 

Nå vokter som sagt ikke min, så hun bjeffer ikke på ting hun ser ute heller. Hun blir mye mer rolig av muligheten til å kunne se ut, men det er jo ikke sikkert det gjelder din som vokter endel, slik som @Whiskey15 sin.

Skrevet

Min vokter litt, de ble jo avlet for å varsle om besøkende. Min erfaring er også at han er mye roligere når han har oversikt. Han har hele leiligheten tilgjengelig, vi har satt opp en benk foran stuevinduet så han kan ligge der og se ut. På dagtid er det null problem å la ham være alene så lenge han har fått tur, på kveldstid er han mer på vakt. Men han er fortsatt ung, så vi rydder bort alt han ikke skal få tak i og passer på at han ikke er alene så lenge at han blir rastløs og sulten. Han blir kreativ når han er sulten eller kjeder seg :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...