Gå til innhold
Hundesonen.no

Slutte å dra i båndet trening, hva gjør man med dette ?


newbie75
 Share

Recommended Posts

Har en labrador/husky blandingshund (omplasseringshund) som jeg prøver nå å være super konsekvent for å lære han å slutte å dra i båndet, han har absoloutt blitt bedre siden vi startet men er fortsatt ikke helt i mål. Fra at han dro av all makt framover slik at man hadde vondt i hendene etter hver tur, til å dra enkelte ganger (lettere styrke),  til nå...

Nå så feks er han super gira om morgenene for å gå på tur, gjør litt kontakt øvelser før vi gå ut døren, han løper framover og drar i. Jeg stopper helt opp, da snur han seg og løper tilbake til meg. Vi starter å gå igjen og han går fint en liten stund til han drar litt i, jeg stopper og han løper tilbake til meg. Blir jo litt jo, jo dette. hvordan kommer vi forbi jo, jo fasen ? 
 

Vi har trent nå i noen uker at på slutten av turen, når han har fått ut masse energi, at han skal komme "på plass" og så sier jeg "gå fint" og da går han tett opp ved min side og er kjempeflink å gi kontakt. I begynnelsen fikk han godbiter men dette har jeg faset ut. Vi gjør fortsatt denne øvelsen, men jeg vil jo ikke at han skal være klistret opp ved min side hele turen, han skal jo gå rundt og snuse rundt og "lese avisen". 

Har jeg gjort noe feil underveis her ? Hva må jeg gjøre framover for å få en hund som ikke drar i det hele tatt på turen, uten at han er klistret ved min side. 

Hilsen førstegangs hunde eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte samme metoden på min hund :) Til å begynne med er det to skritt fram og fem tilbake :) Så det er en tålmodighetsprøve :D 

Jeg brukte vel nærmere halvannet år på å lære min å gå fint i bånd :) Så det er viktig å være konsekvent og bare trene og trene :D 

Min har aldri gått klistret til min side, så der vet jeg ikke hva som er bst å gjøre :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Metoden som du beskriver er den jeg har best erfaring med, viktig å være konsekvent :) 

Ellers skriver du også at det er husky i hunden din. Altså en type trekkhund, så mulig det er litt mer utfordrende akkurat her, fordi det nettopp er det den er laget for. Altså trekking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, newbie75 skrev:

Han får ikke trekke i det hele tatt, vært veldig konsekvent men vi kommer oss liksom ikke forbi denne jo, jo greien med at han løper tilbake og så bare rett ut igjen. 

Stopp han før han rekker å dra seg fremover igjen. Du vet det kommer, så hindre at han får gjort det, uansett metode du trener :)

Båndtrekkhunder er generelt ganske greie å lese, når oppmerksomheten er forover/ut i grøfta/nesa i marka og gjerne skrittet/travet begynner å få litt mer fart, så kommer der et stramt bånd om vi gir de muligheten. Vi er nødt til å være dem i forskudd og gi tydelige signaler for hva vi vil. En lurt tips er å ikke slutte fokusere på han når du har fått han inn i riktig posisjon, bare det at vi retter oppmerksomheten forover byr dem forover - går han riktig, så ros han for det og gjenta gjerne en gå pent-kommando, aller helst få en godis innimellom så du får brutt jo-jo-mønsteret. Når han skal få lese avisen så gir du han tydelig beskjed at nå er det ålreit å være litt mer fri, men det er likevell ikke lov å trekke fælt i båndet. Finner man løsningen mellom å gå konsentrert i slakt bånd og fri ved kommando, så er det enklere å få en flytende overgang mellom det etterhvert. 

Bruker du sele eller halsbånd på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke prøvd enda, altså å gi beskjed før han har fått båndet stramt. Dette kan jeg teste

Bruker kun halsbånd, har sele men sluttet å bruke den raskt etter at vi fikk han da vi var på hundekurs og ble anbefalt halsbånd slik at han lærer å gå fint. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, newbie75 skrev:

Det har jeg ikke prøvd enda, altså å gi beskjed før han har fått båndet stramt. Dette kan jeg teste

Bruker kun halsbånd, har sele men sluttet å bruke den raskt etter at vi fikk han da vi var på hundekurs og ble anbefalt halsbånd slik at han lærer å gå fint. 

Hvis du ikke trenger at han går pent i sele, og han er typen som er litt villmann/umottakelig for gå pent-trening helt i starten av turen, så kan du eventuelt la han virre av seg litt i sele først, så koble over i halsbånd for kobbeltrening :) 

Jeg hadde en jo-jo i min hannhund, en type som er meget opptatt av dufter og omverdenen, han måtte man være meget tidlig ute å hindre at han snek seg forover. Veldig ærlig hund, så når jeg var fornøyd med at han kom inn på fot igjen og så forover, så gikk hans oppmerksomhet forover og travet fikk den pittelille fartsøkningen som gjør at man vet nå kommer han til å dra. Når de har fått de centimeterne foe langt at man 'mister kontakten' så er det nesten det samme som at båndet er stramt rett forover. For hans del var det å stoppe tanken å dra forover mer viktig enn å stoppe han når han var kommet dit, da på samme måte. Jeg stoppet eller gikk bakover mens jeg gav beskjed om at det var feil i det lille sekundet han brøt tankene forover, jobbet han inn på fot, i riktig posisjon fikk han skryt, kommando og godbit nå han holdt seg der. Før han har fått sjansen til å falle helt ut av en god rytme så fikk han pauser til å lese avisen. Etterhvert så var det bare å 'dyppe skulderen' så skjønte han at nå er han på tur for langt forover. Jeg har i grunnen ikke noe kommando på å gå pent, bruker bare kroppsspråket og fri-kommando, men for mange så foretrekkes det at de også har et ord på det å falle tilbake på.

Nå skal det sies at verken han eller den andre går spesielt pent i bånd - nummer to fordi hun er vokst opp løs, nummer én fordi jeg ikke orker å være konsekvent og han kan når jeg ber om det. Vi går også som oftest tur i sele. Dog, ingen av dem trekker nevneverdig i halsbånd, bare holder seg foran der og trasker i sin egen verden inntil jeg spør om oppmerksomhet :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, newbie75 said:

Det har jeg ikke prøvd enda, altså å gi beskjed før han har fått båndet stramt. Dette kan jeg teste

Bruker kun halsbånd, har sele men sluttet å bruke den raskt etter at vi fikk han da vi var på hundekurs og ble anbefalt halsbånd slik at han lærer å gå fint. 

Det er ikke noe problem å lære en hund å gå fint i sele. Nå er det litt rustent pga slurv fra vår side, men ridgebacken vår har gått i sele hele livet (og tro meg, det er ikke aktuelt å ha 40 kg hund som trekker i alle retninger).

Du har en hund som er avlet for å trekke. Jeg synes faktisk at det er litt urettferdig å ikke la den få gjøre det. Sørg for å ha en trekksele og en "gå pent"-sele (altså ikke en antitrekk sele, men en annen sele enn den han får lov til å trekke i). La ham trekke med trekksele på lengre turer (og gjerne på morgenturene når han tydeligvis har mye energi han skal ha ut), og gå kortere turer i den andre selen hvor dere jobber med å gå pent. Mange H-seler (Rogz, Haquihana, mm) har ring foran på brystet, du kan prøve å feste båndet der også, slik at han blir snudd rundt når han trekker for mye. Det blir kjempeslitsomt for dere begge å gå sånn som du holder på nå, og jeg tviler på at han lærer noe av det.

Som det er foreslått over her, jobb med kontakt og bruk det til å avbryte før båndet blir stramt. Hvis du ikke har prøvd det enda kan du også bytte retning ofte slik at ham må følge med deg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekkenløsning har jo sine fordeler, jeg klarer jo ikke gå i samme tempo som før, og da bruker jeg tida på å få mine to neper til å gå skikkelig i bånd. Jeg har gått frem på ca samme måte som deg TS. 

Jeg startet med å kjøpe to innsydde lærstrup halsbånd. Strupebånd kjøpte jeg fordi min ene hund er en mester i å rygge ut av alt annet. I disse halsbåndene, er det forbudt å trekke i båndet -uansett !!! Jeg vil at de skal assossiere disse halsbåndene med at nå skal vi gå skikkelig i bånd.  Dersom de trekker, eller båndet blir for stramt, er det stopp. Vi går ikke èn meter til. Hundene må komme til meg og ta kontakt evnt sette seg, før vi kan gå videre. Om de er helt 'ute' så snur jeg og går motsatt vei av den veien de trekker, de er nødt til å følge på, og får belønning når de følger med/tar kontakt. Dette gjentas hver eneste gang de trekker eller båndet blir stramt. Cluet er å være dønn konsekvent, uansett. Så disse 'gå pent i bånd turene' går vi kun når bekkenet er dust, og jeg er motivert for å trene de. 

Når er ikke noen av mine av trekkhund type, men min yngste har et behov for fysisk stimuli. Han liker å bruke kroppen, han liker å få trekke, han liker å løpe. Han må få utløp for dette. Så de turene det er planlagt at han evnt begge skal få lov til å trekke, bruker vi sele -og hundene får gå som de vil. Men da har de aldri på seg halsbånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...