Valpebiting og små barn utendørs

[Pringlen]

12 timer siden, Catgirl skrev:

Hei. Er dette blitt noe bedre? Så trist at gutten blir revet overende.
Her i huset har vi akkurat fått en schæfer-valp. Utfordringen her er at han biter/napper med nebbet når han skal leke/kommunisere. Er vel vant etter hundemoren og søskenene. Vi prøver å løse problemet ved å holde rundt snuten og si BESTEMT "NEI". Hver gang han gjør det.

Oppdretter sa til oss at folk ofte er for redde for å "TA i" hundene. Da menes ikke ta i som å skade dem, men å være bestemte i grepet og tydelig i stemmen når man tar de unna. Hundemoren selv tar dem jo i nakken, så det skal man ikke være redd for. Hvis ikke slikt læres inn fra valpen er små kan hunden ta kontroll senere / fortsette med uvaner. Min hund piper bare jeg holder rundt nebbet, men det er ikke fordi han har vondt, men fordi han er en liten bebitass som må lære seg å leve med andre individer enn dem selv. Man må ikke glemme hvem man faktisk tilpasser til våre tilværelser; En hund. Og de kan bli / få det svært uhyggelig om vi ikke oppdrar dem riktig. Stemmen er kjempeviktig og det må terpes og terpes på.

 

Nei, tispene "tar" ikke valpene sine. Tvert i mot er de uhyre tolmodige. Vi er ikke hunder, og trenger heldigvis ikke være fullt så tolmodige, selv om valpetøys går over av seg selv - etterhvert. Så ja, vi bør ikke være redd for å håndtere valpen, holde fast, si fra at nok er nok. Men ikke forklar det med hundemors adferd, for det stemmer dårlig...

[Guest 2ne]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvis valpen er 6 måneder allerede, er det forsåvidt noe annerledes. Jeg så for meg en 4mnd gammel valp. Begynner å bli på tide å få orden på sakene... Men jeg er framdeles ikke sikker på at det er riktig å gå hardt inn på en hund som (tydeligvis) er veldig høy intensitet, type gjeter. Fungerer det å gå "hardt" på disse, om de f.eks ikke er særlig førermyke? Labradoren min kan jeg - zum beispiel - kaste i veggen (jeg har selvsagt ikke gjort det) og hun ville ikke tatt det som straff, men mer som en plagsom greie mellom henne og fortsettelse av det hun gjør. Hun er overhodet ikke førermyk og man må jobbe på andre måter.

Blablabla - long story short - uten å vite for mye om denne valpen så er jeg enig i at nå begynner det å bli på tide å få orden på generell oppdragelse. Men uten å vite valpens personlighet ville jeg kanskje være noe forsiktig med å si at det å "sette valpen solid på plass" vil være løsningen på alt.

Valpen var 12 uker i februar, da er den vel veldig straks et halvt år. Ungen er 3 år. Da begynner det å bli ganske dårlig gjort mot ungen om hunden fortsatt biter den. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Hvis de ikke er spesielt førermyke, tåler de at man går "hardt" på de, akkurat som andre raser. Er de førermyke trenger du ikke det. Men poenget er egentlig ikke å ta de hardt, men å ta de før det er et problem, og gjøre det overraskende. Da holder det med en liten poke med en finger, om man timer det riktig. 

Det er farlig å analysere ut fra en liten videosnutt, men det ser ut for meg at i den settingen, der valpen "leker" med barnet, så er han ikke spesielt førermyk eller engstelig. Han kan nok, om han er i sånt humør, få en klarere beskjed på at det er ikke lov å bruke folk som leketøy. 

--

Jeg prøver forøvrig aldri å være "hundemamma", så tålmodig er jeg ikke, og jeg har heller ikke hele det spennet med kroppsspråk jeg kan bruke i forkant - jeg kan f.eks ikke legge på ørene, jeg har heller ingen hale og har derfor ikke "rompe-språk"  Valper ser nok forskjell på folk og hunder, så det er neppe noe poeng i å prøve å leke hund selv   

[Catgirl]

5 timer siden, simira skrev:

Men HVORFOR skal man ta i hunden, hvorfor tror du det hjelper å holde rundt snuten å si nei?

Det er ikke nødvendigvis farlig å ta i hunden, og jeg tar masse på mine. De får kos, klapp og stell, og all fysisk kontakt er frivillig og noe positivt for dem. Om hunden opplever det som potensielt negativt når du tar i den KAN det være farlig hvis eier feilberegner bruk av timing og krefter, og resultatet kan, som @Siri sier lengre opp her, bli en usikker hund.

At valper biter og herjer er helt normal adferd, og ikke noe de bør straffes for. De må læres, som små barn, at dette er ikke greit, ikke lov, og så må de lære hva som er lov. Det er fullt mulig å gjøre dette uten fysisk ubehag for hunden.

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Hva gjør du hvis et lite barn står å slår eller klyper på et annet barn? Dette er vanlig adferd hos mange små barn. Er det galt å fjerne dem fysisk fra situasjonen eller ta i handen deres og si et bestemt "nei"? 

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.  

Avledning, overseeing og å vise hunden alternative ting å bite tror jeg er en grei generell trening i oppdragelsen av hunden.  
 

[Catgirl]

4 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, tispene "tar" ikke valpene sine. Tvert i mot er de uhyre tolmodige. Vi er ikke hunder, og trenger heldigvis ikke være fullt så tolmodige, selv om valpetøys går over av seg selv - etterhvert. Så ja, vi bør ikke være redd for å håndtere valpen, holde fast, si fra at nok er nok. Men ikke forklar det med hundemors adferd, for det stemmer dårlig...

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.)  Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

[simira]

Just now, Catgirl said:

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Hva gjør du hvis et lite barn står å slår eller klyper på et annet barn? Dette er vanlig adferd hos mange små barn. Er det galt å fjerne dem fysisk fra situasjonen eller ta i handen deres og si et bestemt "nei"? 

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.  

Avledning, overseeing og å vise hunden alternative ting å bite tror jeg er en grei generell trening i oppdragelsen av hunden.  
 

Jeg håper virkelig ikke at noens hund får anledning til å stå å bite gjentatt på et barn! I situasjonen du beskriver har tydeligvis et lite barn og en valp vært sammen uten tilsyn, og det mener jeg ikke bør forekomme i utgangspunktet. Uhell skjer, selvfølgelig, om valp og barn har kommet seg sammen fordi noen har snudd ryggen til et sekund så fjerner jeg selvfølgelig valpen så snart som mulig, men uten å påføre den noe fysisk ubehag så langt som det lar seg gjøre. Å ta/klemme over snuten til hunden legger jeg i fysisk ubehag, og tror heller ikke det har noe for seg i denne situasjonen, jeg tror ikke valpen lærer noe vesentlig av det.

Jeg har ikke barn, men hundene mine omgåes jevnlig våre nieser og nevøer på for tiden ett til seks år (og de fleste trinn mellom). Med en på 10 kg som blir veldig giret og slikker på alt og alle, og en på 40 kg som ikke vet hvor stor han er, så er det noen hensyn å ta.

Å ta hunden over snuten er ikke en uvanlig greie, men dessverre ofte misforstått. Derfor spør jeg igjen hvorfor og hvordan du tror det skal virke. For dette med at hundemor gjør det er en litt overdrevet greie, i tillegg til at få om noen mennesker greier å gi de signalene som tispa gjør samtidig med dette. Det behøver ikke å få noen store negative konsekvenser, det KAN få det. Men jeg ser ingen god grunn til å gjøre dette framfor alternative metoder.

 

 

[Pringlen]

Akkurat nå, Catgirl skrev:

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.)  Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

Tispene kan godt være med å leke med valpene sine  Men de "tar" dem ikke. De kan evt si fra når det er stengt i melkebaren, med et kort glefs, og går unna. Selvsagt finnes det skrullete hunder, som aldri skulle hatt valper, og er unormalt hardhendte. Men det er altså ikke normalen. Vet ikke helt hvor mange kull vi har hatt her (to ulike oppdrett) Men har heldigvis aldri hatt ei tispe som er noe annet enn tolmodigheten selv med sine barn...

[Catgirl]

32 minutter siden, simira skrev:

Jeg håper virkelig ikke at noens hund får anledning til å stå å bite gjentatt på et barn! I situasjonen du beskriver har tydeligvis et lite barn og en valp vært sammen uten tilsyn, og det mener jeg ikke bør forekomme i utgangspunktet. Uhell skjer, selvfølgelig, om valp og barn har kommet seg sammen fordi noen har snudd ryggen til et sekund så fjerner jeg selvfølgelig valpen så snart som mulig, men uten å påføre den noe fysisk ubehag så langt som det lar seg gjøre. Å ta/klemme over snuten til hunden legger jeg i fysisk ubehag, og tror heller ikke det har noe for seg i denne situasjonen, jeg tror ikke valpen lærer noe vesentlig av det.

Jeg har ikke barn, men hundene mine omgåes jevnlig våre nieser og nevøer på for tiden ett til seks år (og de fleste trinn mellom). Med en på 10 kg som blir veldig giret og slikker på alt og alle, og en på 40 kg som ikke vet hvor stor han er, så er det noen hensyn å ta.

Å ta hunden over snuten er ikke en uvanlig greie, men dessverre ofte misforstått. Derfor spør jeg igjen hvorfor og hvordan du tror det skal virke. For dette med at hundemor gjør det er en litt overdrevet greie, i tillegg til at få om noen mennesker greier å gi de signalene som tispa gjør samtidig med dette. Det behøver ikke å få noen store negative konsekvenser, det KAN få det. Men jeg ser ingen god grunn til å gjøre dette framfor alternative metoder.

---

Neida, barn og hund er med tilsyn hele tiden. Men hunden napper/biter når han går forbi barnet, når begge er i aktivitet på gulvet eller barnet vifter med armene i nærheten av hunden osv. Det er ikke til å unngå. Dette skjer hos mange.

Jeg tror ikke at å ta over snuten nødvendigvis skal virke, det er nok bare instinkt hos mange foreldre når barnet blir bitt, nappet i eller hva enn man vil kalle det. Det er vondt og det er biting, uansett om det er lek for hunden eller ikke.

For min del er stemme viktigst i generell oppdragelse, og overseeing, alternativ/avledningsstimuli. Og aller viktigst når man har barn i huset så må barnet lære å forholde seg til hunden. Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig. 

 

 

[Gjest]

"Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig."

 

-- Det er også derfor det er frivillig å få seg hund, og man må være klar for å ta det ansvaret det er å ha en hund. De formes ikke av seg selv. For mange er det vanskelig nok å forme hunder uten barn, for andre er det problemløst. Man må kjenne egne kapasiteter og være rettferdig på vegne av alle i huset. Også ovenfor den hunden man tar inn som aldri ba om å få komme dit, men som er prisgitt å ha en tålmodig og forståelsesfull eier som gir de retningslinjer som trengs på en rettferdig måte. Dette krever ofte mye tålmodighet og tid, og det finnes ingen enkle, kjappe løsninger.

 

[Catgirl]

11 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

"Det er en diger jobb som de med voksne barn eller uten barn slipper forholde seg til. Fordi du må oppdra to barn med småbarnssæregenheter samtidig."

 

-- Det er også derfor det er frivillig å få seg hund, og man må være klar for å ta det ansvaret det er å ha en hund. De formes ikke av seg selv. For mange er det vanskelig nok å forme hunder uten barn, for andre er det problemløst. Man må kjenne egne kapasiteter og være rettferdig på vegne av alle i huset. Også ovenfor den hunden man tar inn som aldri ba om å få komme dit, men som er prisgitt å ha en tålmodig og forståelsesfull eier som gir de retningslinjer som trengs på en rettferdig måte. Dette krever ofte mye tålmodighet og tid, og det finnes ingen enkle, kjappe løsninger.

 

Det er vel for at mange ikke forstår dette at altfor mange hunder / dyr ender opp som omplasseringsdyr.  Eller enda verre skjebner.

[Guest 2ne]

Tispe som oppdrar valpene sine: 

Det går litt roligere for seg enn "gjør som hundemor"-folka tegner det til å være. 

En annen video, uten rare korrigeringa fra hverken mor eller far, de er bare himla søte  

Flere burde lære av valpemødre (og fedre), men det forutsetter jo at de faktisk SER hva de gjør. 

Jeg hadde aldri oversett en valp bruke en 3 år gammel unge som tyggeleke, men det er noen steg fra å overse en atferd til å tyne den i bakken/riste den i nakkeskinnet. Som f.eks å stoppe hunden fra å utføre atferden FØR den faktisk utfører den. Om man absolutt må bruke fysisk korrigering, så er det noe som skal ta 2 sekunder, max, og det skal være rettferdig utført, dvs i et tidsrom der valpen skjønner hva den får straff for, med lite nok styrke til å ikke skremme valpen, men nok styrke til å faktisk bryte av atferden den utfører, og den er over med en eneste gang. 

[Gjest]

Er man i forkant fra starten av er det svært sjelden man trenger å ty til korreksjon overhodet. Det er ikke vanskelig å lære en valp at det lønner seg å være rolig rundt barn... og små barn skjermer man generelt fra hunder/valper, annet enn de får klappe hunden på rompa mens en voksen sitter ved og har full kontroll. Jeg har ALDRI hatt behov for å korrigere en valps adferd rundt barn, og jeg har hatt en del av begge sorter...

[Sagaa]

Ved biting så stoppet vi leken helt, sa au, ignorerte, eller fjernet hunden fra situasjonen. Lek med 4-åringen ble ikke aktuelt de første ukene, kun ro i nærheten av mindre barn. 

På den måten hadde vi mer kontroll, og da hun lærte at hun ikke skulle bite på oss, så bet hun ikke på andre eller barn heller. Så unngå situasjoner der dette kan skje er første råd, stopp leken og fjern hunden fra situasjonen er andre råd.  

For å stoppe hundene i å gjøre noe kan vi si nei, hundene vet betydningen og stopper da momentant, men min erfaring er at de ikke lærer spesielt. De stopper der og da, men prøver kanskje igjen senere.

[Sprettballen]

15 timer siden, Catgirl skrev:

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? 
Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna?

Dette skulle jo ikke ha skjedd i utgangspunktet. Man kan ikke forvente at verken barn eller valp skal vite hvordan de skal oppføre seg og kommunisere med hverandre. Det er det som kan være en utfordring med barn og hund. Her skulle foreldrene ha vært på banen mye tidligere og valpen skulle ikke fått muligheten til å bite barnet.

15 timer siden, Catgirl skrev:

Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. 

Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag.   
 

Bare fordi folk har brukt den metoden før, så betyr det ikke at det er en bra metode. Jeg synes det er skikkelig urettferdig å straffe en valp for å være valp. Man må vise de hva som er greit og ikke, og sette grenser på en rettferdig måte slik at valpen faktisk forstår hva som er greit og ikke. Og de reglene og grensene glir ikke nødvendigvis inn med en gang heller. Valper en impulsive og gjør akkurat det som faller de naturlig. Er de overtrøtte i tillegg kan de være rene marerittet. 

Jeg tror også du med fordel kan lese deg opp på litt læringsteori. Fysisk korreksjon av hundene er per definisjon positiv straff ergo påføre et ubehag. Hvis det ikke ligger noe ubehag i det for hunden, vil det heller ikke fungere. Kall nå en spade for en spade.

15 timer siden, Catgirl skrev:

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.)  Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

Det er ikke så rart at oppdretter har erfart det med sine hunder og deres oppdragelse. Man vet at hundemors oppdragelse av valpene gjenspeiles av hvordan eier har oppdratt hundemor selv. 

[Pringlen]

14 timer siden, 2ne skrev:

Tispe som oppdrar valpene sine: 

Det går litt roligere for seg enn "gjør som hundemor"-folka tegner det til å være.

 

Store raseforskjeller på hvor lett valper velter, de der var jo smørmyke  (red. feil film, mente hoffene) Dachsvalper velter sjelden, der er det de voksene som tar seg av den biten.

[Guest 2ne]

2 minutter siden, Pringlen skrev:

Store raseforskjeller på hvor lett valper velter, de der var jo smørmyke  (red. feil film, mente hoffene) Dachsvalper velter sjelden, der er det de voksene som tar seg av den biten.

Jeg veit. Kan være store forskjeller innad i kullet også. Poenget var dog at det stort sett ikke går så voldsomt for seg som folk skal ha det til  

[Pringlen]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg veit. Kan være store forskjeller innad i kullet også. Poenget var dog at det stort sett ikke går så voldsomt for seg som folk skal ha det til  

Nei, veldig tvert i mot

[Guest Jonna]

Før en tispe eller annen hund slenger en valp/unghund på rygg så er det rimelig lange samtaler og signaler. Ikke minst så klarer de faktisk tolke OM valpen er tøff nok til å få den "dengen". Samtalene og singnalene er lange og rimelig kompliserte i forholdt til "klyp de litt og korriger" Jeg har en bilde rekke her hvor en godt voksen og klok tispe prøver fortelle en valp at den tråkker over en grense, men hun vet også AKKURAT hvor mye hun skal trykke på og velger tilslutt faktisk å bare la valpen holde på med det den gjør når hun oppnår nok svar fra valpen, selv om valpen faktisk ikke gir seg med det den holdt på med.

Dette er normal "samtaler" med korreksjon fra kloke hunder med godt språk. Det er ikke "sleng og deng" som mange promoterer. Jeg har hatt flere valpekull i tispe flokk, og det er vel heller unntakene jeg har sett en valp løpe av sted skremt av en av tispene. og da har de trådd LANGT over streken. Aldri sett de velte en valp for å korrigere, det har faktisk kun vært under stell, lek og kos.

[mara]

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

[Gjest]

Akkurat nå, mara skrev:

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Der er stor forskjell på å TA I en valp og TA en valp.

[mara]

Akkurat nå, enna skrev:

Der er stor forskjell på å TA I en valp og TA en valp.

Ja, my point exactly. Ser ingen steder at noen forsvarer sistnevnte, men leser kanskje med feil briller.

[Pringlen]

2 minutter siden, mara skrev:

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Jeg tror de fleste er enige i at man må kunne ta i valpen (ikke "ta", men "ta i") Bare ikke forklar noen av delene med "hva hundemor gjør", for det blir helt feil i forhold til vår oppdragelse uansett

[Sprettballen]

15 minutter siden, mara skrev:

Denne diskusjonen ble litt rar, fordi "ta på" hunden ble til "knøvle, klemme og legge i bakken". Vet at noen (feilaktig!) fortsatt tror at man må disiplinere valpen ved å "ta den, slik moren gjør" og generelt er helt på bærtur. Men er det dèt trådstarter snakker om? 

Jeg tenker litt sånn tvangsroing er harmløst. Bruke kroppen eller hånd til å fjerne valp fra situasjon/roe ned er ikke traumatisk. Det er i så måte lov å ta i bikkja. Nyansene ble litt borte her synes jeg. 

Det er ikke TS som har ført til denne diskusjonen, men det første innlegget til @Catgirl.

[Eriksen89]

Her har det skjedd mykje siste døgnet! ?? 

Charlie er fortsatt ei håndfull, og han vil nok vere det framover. Han har ingen "avknapp" og er høgt gira heile dagen. Vi har diverse utfordringar, men han kan stort sett vere laus ute ilag med ungane på 1 og 3 år. Begynne 3 åringen å springe, så kan fristelsen bli stor, og han henger seg på.

Han er begynt å skjønne at det får en konsekvens når han feks hopper på 3 åringen og han faller i bakken, begynner da som oftast å gråte, og da legger Charlie seg automatisk ned og ser ganske på skyldig ut.. 

Vi er i gang med kvalpekurs, og instruktøren såg straks at han var en hund som er fryktelig energisk, og blir fort sliten.. Han er ganske verbal av seg, og han kan feks sette seg ned å bare bjeffe mot meg.. Korfor gjere han dette? For oppmerksomhet? Han kan også gjere det mot elva vi har på eiendommen, bjeffer på vannet som renner.. Virker nesten som frustrasjon. 

Ellers er Charlie en hoppehund.. Når vi leker, eller går tur laus, så kan han hoppe rett på meg når han kjem mot meg, eller feks viss han tar meg igjen når han har havna bak meg.. Tips anyone?

[Sprettballen]

Akkurat nå, Eriksen89 skrev:

Vi er i gang med kvalpekurs, og instruktøren såg straks at han var en hund som er fryktelig energisk, og blir fort sliten.. Han er ganske verbal av seg, og han kan feks sette seg ned å bare bjeffe mot meg.. Korfor gjere han dette? For oppmerksomhet? Han kan også gjere det mot elva vi har på eiendommen, bjeffer på vannet som renner.. Virker nesten som frustrasjon. 

Kommer litt an på konteksten rundt. Han kan bjeffe for oppmerksomhet eller frustrasjon. Hvis han er veldig energisk, er han antagelig en lettstressa type, og det er nærliggende å tro at han da fort tyr til lyd når han blir frustrert over noe. F.eks. han ikke forstår hva du vil, eller du er for treig med godbit/lek etc. Ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffer på deg. Snu deg gjerne vekk og bare gå når han gjør sånn. Når han slutter å bjeffe, kan du fortsette med det du holdt på med. Hvis han bjeffer av frustrasjon på trening f.eks. prøv å senk kriteriene litt, sånn at han ikke blir så frustrert.

Akkurat nå, Eriksen89 skrev:

Ellers er Charlie en hoppehund.. Når vi leker, eller går tur laus, så kan han hoppe rett på meg når han kjem mot meg, eller feks viss han tar meg igjen når han har havna bak meg.. Tips anyone?

Ville snudd ryggen til han i disse situasjonene hvis du synes det er plagsomt. 

[Catgirl]

På 5.5.2017 at 8:40 AM, Sprettballen skrev:

Dette skulle jo ikke ha skjedd i utgangspunktet. Man kan ikke forvente at verken barn eller valp skal vite hvordan de skal oppføre seg og kommunisere med hverandre. Det er det som kan være en utfordring med barn og hund. Her skulle foreldrene ha vært på banen mye tidligere og valpen skulle ikke fått muligheten til å bite barnet.

Bare fordi folk har brukt den metoden før, så betyr det ikke at det er en bra metode. Jeg synes det er skikkelig urettferdig å straffe en valp for å være valp. Man må vise de hva som er greit og ikke, og sette grenser på en rettferdig måte slik at valpen faktisk forstår hva som er greit og ikke. Og de reglene og grensene glir ikke nødvendigvis inn med en gang heller. Valper en impulsive og gjør akkurat det som faller de naturlig. Er de overtrøtte i tillegg kan de være rene marerittet. 

Jeg tror også du med fordel kan lese deg opp på litt læringsteori. Fysisk korreksjon av hundene er per definisjon positiv straff ergo påføre et ubehag. Hvis det ikke ligger noe ubehag i det for hunden, vil det heller ikke fungere. Kall nå en spade for en spade.

Det er ikke så rart at oppdretter har erfart det med sine hunder og deres oppdragelse. Man vet at hundemors oppdragelse av valpene gjenspeiles av hvordan eier har oppdratt hundemor selv. 

Hunden biter/napper hele tiden. Det er ikke noe særtilfelle hvor foreldrene burde ha vært på banen. Det skjer hele tiden. Noen valper er slik. Vi bruker ikke fysisk straff, men tar han vekk når han biter. Varer ikke mer enn 1 sekund. Fokus er på det positive, ikke det negative.