Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening - når var din valp alene så så lenge?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Hvor lenge kunne din valp være alene da den var 4 og en halv måned?

Lotta er nå 4 og en halv mnd, og jeg føler jeg burde få fortgang i alenetreningen. Har begynt veldig forsiktig, og hun har på det lengste vært alene en halvtime, som gikk kjempefint, hun lå på sofaen da jeg kom inn. Men jeg hører stadig om valper som er yngre enn henne som har vært alene mye lenger. Jeg vil gjerne fortest mulig kunne komme meg tilbake til universitetet for å skrive, ikke bare skrive hjemme, blir ikke så effektivt :P

Alenetreningen er jo min store utfordring, et stort fjell jeg må bestige liksom... Den andre hunden min har jo separasjonsangst så dette er en litt kompllisert sak for meg, livredd for å gjøre feil og ødelegge alt. Men så er hun jo en valp med ingen dårlige erfaringer med å være alene, så jeg føler ikke jeg burde måtte telle minutter og øke så forsiktig som jeg har gjort i alenetreningen som med den andre.

Det å ha en hund som kan være alene som en normal hund til vanlige tider og når som helst på dagen føles for meg ut som en uoppnåelig drøm, men det er jo det som er målet. Er redd for om jeg pirker for mye eller overanalyserer eller lager for mye styr ut av det. Pleier gi henne en Dentastick når jeg går. Så er jeg redd for om hun blir avhengig av det, det vil jeg jo ikke. Hun blir jo litt gira når jeg tar den fram, og meningen er vel egentlig at hun skal være rolig når jeg går? At det ikke skal være en bug deal... Redd jeg surrer til ting for mye ved å gjøre det sånn? Burde jeg prøve uten? Redd for hylekor om jeg bare går uten at hun får noe.

Hvordan gjorde du det med din? Og når kunne din være alene ca 6 timer?

Skrevet

Tidi var alene ca 30 min da hun var 8-9 uker gammel. Jeg var tilbake i jobb en uke etter hun var kommet i hus, men jeg fikk venner til å komme innom å passe henne noen timer for dagen. Noen ganger var hun alene hjemme et par timer mellom de forskjellige hundepasserne.  Etter noen uker med hundepass var hun alene fulle arbeidsdager. Hun hadde selskap av Blondie da, men vi gikk ganske fort frem med alene hjemme treningen. Hun har ingen problemer mer å være alene hjemme den dag i dag. 

Skrevet

Pigg var 4 mnder når jeg begynte å jobbe igjen, han var alene ca 3 timer da med lufting av en nabo midt på dagen, om jeg hadde lange dager på jobb var han hos en venninne. Begynte å være alene hele dager når han var ca 6 mnder gammel...

Jeg har kamera på ham så jeg kan se hva han gjør når han er alene hjemme, det gjorde meg mer avslappet når jeg trente. 

Skrevet
38 minutter siden, Turb skrev:

Pigg var 4 mnder når jeg begynte å jobbe igjen, han var alene ca 3 timer da med lufting av en nabo midt på dagen, om jeg hadde lange dager på jobb var han hos en venninne. Begynte å være alene hele dager når han var ca 6 mnder gammel...

Jeg har kamera på ham så jeg kan se hva han gjør når han er alene hjemme, det gjorde meg mer avslappet når jeg trente. 

Så det går greit å la en valp være alene en stund, så lurte for å så dra igjen? De blir ikke veldig giret når du da forlater den igjen etterpå? Hvor lang luftetur typisk for valpen mindt på dagen da? :) Sånn at den får lekt og løpt fra seg da eller?

Jeg føler ikke det gjør noe at jeg tar meg god tid, men jeg er kanskje litt for hønemor når det kommer til dette. Skulle gjerne ha dratt på skolen og vært noen timer for så lufte så dra tilbake. Skal prøve øke tiden litt fortere framover, det du bedkriver her høres ut som drømmescenario :)

Skrevet

Jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen, og min hund begynte ikke å være "skikkelig" alene hjemme før hun var 9 mnd. Synes mye av jobben var gjort når vi passerte 1 time alenetid, da var det liksom ikke noen big deal om det var snakk om 1 eller 2 timer. Verste perioden for oss var å komme over 40 minutt, der hadde vi flere runder vi måtte ta noen steg tilbake i treninga. Når hun kunne være alene 6 timer er et godt spørsmål, for det skjer aldri. Men jeg ser ikke for meg at det hadde vært et problem. 

Skrevet

Min er 5 måneder og kan være alene hjemme i 3-4 timer. Godt mulig han kunne vært lenger også, men jeg vil ikke pushe det. Min forrige valp hadde også separasjonsangst så jeg også har stresset mye med det. Men hos oss har det gått overraskende greit. Han er også med på jobb og skole, da ligger han i bur enten i kjelleren (på jobb) eller på kennelen på skolen (med mye andre hunder rundt). Han kan da ligge der 7-8 timer i løpet av dagen, med en luftepause på midten. Jeg gir også en kong med litt i når jeg går (smører litt leverpostei i f.eks.). Godt mulig han blir avhengig av det, men om det da vil si at han "glemmer" at jeg går og ikke stresser, så tenker jeg det er bedre enn at han ligger og bjeffer og bruker lang tid på å slå seg til ro. Det er i hvert fall bedre for mitt hysteriske mamma-hjerte. :P

  • Like 1
Skrevet

Min erfaring er at progresjon i alenetreningen er svært individuelt - veldig individuelt! Er nå på min tredje hund. De to første kan jeg ikke huske at var noen spesielle utfordringer med tilknyttet det med å øke gradvis. Etter det første halve året kunne begge være alene en hel arbeidsdag (uten at de var det...hadde skolebarn som gjerne kom hjem i 12-13tiden.

Men så fikk jeg altså springeren som fikk hjertebank og startet ulekor når jeg gikk - selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Ikke snakk om at hun i det hele tatt var komfortabel med å være alene (unntatt i bilburet). Jeg kan trygt si at all min skråsikre hundekompetanse på alenetrening virkelig fikk seg et skudd for baugen.

Løsningen ble at jeg la all alenetrening til siden (hun var da med på kontoret eller i bilen) helt frem til hun var ett år. Og her må jeg si at jeg takker hundesonen og blant annet Siri som fikk meg til å tenke på om hun var moden nok, istedetfor å tenke seperasjonsangst/ikke seperasjonsangst. Da hun var ett år begynte vi på scratch igjen. Da hun var halvannet år var hun oppi 4 timer hvor hun slappet av og tok det med ro. Da hun var 20 måneder var hun hjemme den første hele arbeidsdagen... Fortsatt kan hun bjeffe enkelte dager, men da dreier det seg mer om at hun kjeder seg.

Så summa summarum: er det noe jeg har lært, er det at det ikke finnes en universell mal for hvilken alder hunder er modne for å være hjemme alene.

 

  • Like 2
Skrevet

Takk alle. Vet at det såklart er individuelt, men fint å høre andres erfaringer :) Det er helt nytt for meg å ha valp, så jeg vil bare gjøre alt i min makt for at jeg ikke får enda en hund med separasjonsangst. (Hun får ikke sjansen til å bli smittet av den andre da de aldri kommer til å være alene lenger enn hund gamle takler, som er rundt halv-en time).

 

Jeg føler hun kanskje er moden nok til å bli gått fra lenger, da jeg aldri har hørt sutring eller bjeffing når jeg er borte. Og at hun stortsett ligger på sofaen når jeg går inn igjen. Har kamera som jeg pleier se på før jeg går inn. Har alltid vært rolig når jeg går inn. Har bare skjedd en gang at hun har laget rabalder, da jeg og hun jeg bor med gikk ut for å gå i boden med noe en kveld, men da var hun også i hyper-modus så jeg tror det var grunnen. Da bjeffet hun som bare det, men var rolig når vi gikk inn igjen kort tid etter.

Skrevet
1 time siden, Orca skrev:

Så det går greit å la en valp være alene en stund, så lurte for å så dra igjen? De blir ikke veldig giret når du da forlater den igjen etterpå? Hvor lang luftetur typisk for valpen mindt på dagen da? :) Sånn at den får lekt og løpt fra seg da eller?

Jeg føler ikke det gjør noe at jeg tar meg god tid, men jeg er kanskje litt for hønemor når det kommer til dette. Skulle gjerne ha dratt på skolen og vært noen timer for så lufte så dra tilbake. Skal prøve øke tiden litt fortere framover, det du bedkriver her høres ut som drømmescenario :)

Jeg hadde en nabo som kom innom og tok valpen ut så han fikk tisse. Ble sluppet rett ut på plena også inn igjen. Ingen lek, litt kos også fikk han noe å tygge på når hun gikk fra ham. 

Jeg var litt dum når jeg alenetrente ham, for det gikk så bra helt i begynnelsen så da den andre hunden min døde så tok vi noen hopp tilbake igjen. Er jo noe helt annet å være alene med en annen hund enn å være alenealene. Han har egentlig ult litt nå og da helt frem til rett før jul nå. Hvorfor er helt umulig å si, for jeg kan se på filmen at han ligger rett ut på ryggen og sover, løfter hodet uler og legger seg ned for å sove videre... 

Skrevet

Dette var en veldig bra og nyttig tråd for meg ? Har samme "problemstilling" - har hatt hund før med seprasjonsangst. Har stresset ekstremt med dette!!

Fikk valp nå og han er 11 uker. Har begynt hjemme alene treningen - er jeg på soverommet og han stua bryr han seg ikke. Haha, en start! Han merker nok at jeg er i leil. Han syntes ikke det er så kult om han SER meg gå ut døra, da bjeffer han gjerne to-tre ganger. Er han opptatt med kong e.l så bryr han seg ikke hvor vi befinner oss. Om morgenen når jeg skal gå på jobb så sover min samboer, og jeg gir voffsen frokost da jeg går og etterpå leker han litt og sover. Ser det som et godt tegn for han vet jo ikke at far er hjemme selvom han sikkert lukter det ? Så skal prøve i helgen hvordan det går når han er ferdig med kong da han er helt hjemme alene. Han skal ha premiere på en halvtime på mandag alene ?? så helgen blir det mye trening! 

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har 2 valper på 4 og 7 mnd . De må trenes hver for seg med å være alene. Det går kjempe bra. Husk av din nye hund ikke er dine forrige hunder? jobb med deg selv og hvordan du tenker om saken. Er du redd for å ikke får det til- så er det større sjans for at du får det akkurat som du tenker☺ bare si til deg selv når du trener. Dette går helt bra,!! Jeg kan bare slappe av. Hunden merker om du er stresset over situasjonen men skjønner ikke hvorfor - så da tenker den at når mor er stresset så har hun sikkert en grunn- å da må jeg også bli stresset. Har du passert en time med alene tid så er mesteparten av jobben gjort?

Skrevet
På 16.3.2017 at 10:38 AM, Orca skrev:

Er oppe i 2 timer nå, og det går strålende, så det ser lyst ut! :D Takk :) 

Sååå flott!! Da er du der og kan slappe av?? om det kommer et lite tilbakefall så er det helt naturlig!! Da tenker du bare på nytt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...