Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp alene hjemme


Elli
 Share

Recommended Posts

For nesten to uker siden hentet jeg valpen min. Han er en liten skjønning og synes det meste går veldig bra :)

Men i det siste har vi begynt å få problemer med hjemme alene-treningen. Vi gikk forsiktig frem og kom oss opp i 15 min uten problemer, filmet med iPaden og ser at han som regel ligger å sover. Men da jeg gikk opp til 30min begynte han plutselig å pipe. Han pep allerede 1min etter jeg var borte. Burde vi nå gå tilbake? Når jeg feks går på toalettet og lukker døren piper han også, men slutter da etter en liten stund. Han er en liten dilter som gjerne vil bli med overalt :) Når jeg var borte i 30min pep han ca hvert 3. min til jeg kom hjem igjen.

Han er på soverommet mens vi er borte og ser derfor ikke når vi drar. Vanligvis oppholder vi oss på stua, kan det også ha noe med saken å gjøre?

 

Håper innlegget er forståelig, setter pris på all hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne. Hentet valp for nesten to uker siden og må begynne så smått med litt alene - hjemme trening. Hun tåler at jeg går på do, i vaskekjelleren og lignende i hvert fall. Jeg har aldri tisset fortere da :D.

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Manoshka skrev:

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, enna skrev:

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det litt turbulent i alenetreningen på mi. Jeg hadde også som mål å gå inn når hun var stille. Likevel har jeg en grense. Om det er småsyting, så nei, da går jeg ikke inn. Eskalerer sytingen til å bli mer intens, valpen virker veldig urolig, finner ikke roen etc, ja, da går jeg inn. Jeg har ingen ønske om at valpen skal få en ubehagelig opplevelse hjemme med at jeg går for fort fram.

Jeg tror også at har man muligheten, så kan det ofte være lurt å vente med alenetreningen til valpen blir en del eldre og mer moden i hodet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

Sånn tenkte jeg og, etter samboeren og min sin første valp sammen. Det gikk rimelig lett.

Men så fikk vi valp nr 2 :shocked: Da ble det bare med teorien, og etter den så forstår jeg at det er ikke alle som er like enkle. Vår valp nr 2 kunne finne (hva skriver jeg.. hun gjorde det hele tiden) på å skrike/bjeffe bare vi ikke ga oppmerksomhet, da var valpen løs på gulvet i samme rom. Det å ha valpen i en stor valpegrind i samme rom, 10 cm unna meg, var heller ikke bedre :P da ble det også hyl og bjeff. Sutring har ikke valp nr 2 gjort så mye av (et par ganger på 6 mnd pga vondt i magen.) 

Men det gikk seg også til, men det var ofte det ble er par bjeff før hun la seg til å sove. Nå er valpen 8 mnd, og det går mye bedre. Men veien var mye mer humpete enn med den andre hunden vår:teehe:

Edit: kanskje ikke så nyttig svar for deg, Ts. Men da vet du hvertfall at det finnes flere forskjellige måter og løsninger. Alt funger ikke for alle. Selv de som føler seg "erfaren" mtp vokst opp med flere valper og hatt valp selv, så har man ikke alltid løsningen, eller at valpen passer "standard"-modellen. Da må man prøve seg frem, og skreddersy sitt eget opplegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Elli skrev:

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Om han har skikkelige problemer med at du drar, så merker du det :) Da er det ikke bare litt piping hvert 3. min. Nå har jeg ikke sett din hund da så jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde nok ikke hatt det veldig travelt med å gå inn til en hund som piper litt innimellom uten å se nevneverdig stresset ut ellers, jeg tror (det er vanskelig å si helt sikkert når man ikke står i situasjonen å ser helheten) jeg ville forsøkt å ventet for å se om hunden roer seg helt og gå inn da(faren er jo selvsagt at valpen ikke roer seg da og at det ender med at man må gå inn fordi valpen blir mer urolig istedet). Det er om jeg først har gått ut og er midt i en treningsøkt og forutsetter at jeg føler at jeg har en trygg og fin valp. Men ville selvsagt gått inn om valpen blir mer urolig og ser ut som den trenger at man går inn til den. 

Alternativt, og kanskje det beste alternativet, avbryte den økten og prøve igjen senere. Neste gang ville jeg da prøvd å gå litt lengre eller noe før treningen så valpen er litt ekstra sliten, i håp om at den da raskere vil gi opp sutring og heller gå å legge seg for å sove, og da går jeg inn etter en liten stund. Jeg ville nok også jobbet litt med den der diltingen hjemme. Tren på bli feks og at hun ikke får tusle etter deg over alt.

 

15 timer siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Viss valpen blir skikkelig redd så går man inn igjen. En gang er ikke det som feller alenetreningen, så får man heller prøve å finne på noe nytt neste gang så valpen ikke blir så redd så man da slipper å gå inn på "feil" tidspunkt

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Elli skrev:

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

Du kan jo prøve med frosset vom/leverpostei/whatever i en annen type kongleke, f.eks denne https://www.hundsomhobby.no/kong-traxx.html?___SID=U eller https://www.hundsomhobby.no/kong-quest-bone.html?___SID=U , for noen litt lettere å sleike ut av enn den tradisjonelle kongen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
    • Som nevnt er det ikke bare bare å unngå gi mat, det kan være skadelig dersom en gjør det feil. Et måltid om dagen har gunstig effekt fordi insulin og mTOR er ute av omløp lenge nok til å igangsette autofagi, som er hele hensikten med å faste. Vektkontroll gjøres bedre med å kontrollere kaloriinntaket i daglig kosthold, ikke ved å faste og så fore på igjen.  Ved mer enn 24 timers faste er det viktig å tilføre elektrolytter, ikke bare vann, og en må også være påpasselig med å ikke la det gå så langt at kroppen begynner bryte ned friske komponenter for næring. Det eneste som er gunstig er å faste lenge nok til at dysfunksjonelle mitokondrier, feilfoldede proteiner og andre ødelagte cellekomponenter er ryddet bort. Fjerning av dysfunksjonelle mitokondrier er spesielt viktig for å beskytte DNA. Dette skjer ikke uten aktivering av autofagi reseptorer, som inhiberes av mTOR, som er i omløp i mange timer etter at det har vært aminosyrer eller insulin i omløp. Autofagi øker med tiden mTOR ikke har vært i omløp, og targeter spesielt ødelagte cellekomponenter merket for autofagi, men som aldri blir tatt hånd om dersom det kontinuerlig er mTOR i omløp. Platå av autofagisk aktivitet nås mellom 24-48 timer i både rotter og mennesker.  Selv tenker jeg at å bare gi ett måltid om dagen er vanskelig over tid. Det må være stort for å dekke energibehovet. Derfor ser jeg det som litt hypp som happ om en velger noen dager med ett måltid om dagen, eller to dagers faste med lengre mellomrom mellom.  Ville ulver spiser typisk bare noen få ganger i uka. Feast and fast. Etter å ha felt et bytte går de typisk 1-3 dager etter å ha spist før de jakter igjen.  Hunder har tilpasset seg mennesker mer ved enzymer som kan fordøye stivelse til en viss grad, men ellers er det jo tydelig at de nyter best av et kosthold som likner mest mulig på ulvens. Er du uenig i at kontrollert faste forbedrer helse og forlenger livsløp i mennesker også?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...