Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp alene hjemme


Elli
 Share

Recommended Posts

For nesten to uker siden hentet jeg valpen min. Han er en liten skjønning og synes det meste går veldig bra :)

Men i det siste har vi begynt å få problemer med hjemme alene-treningen. Vi gikk forsiktig frem og kom oss opp i 15 min uten problemer, filmet med iPaden og ser at han som regel ligger å sover. Men da jeg gikk opp til 30min begynte han plutselig å pipe. Han pep allerede 1min etter jeg var borte. Burde vi nå gå tilbake? Når jeg feks går på toalettet og lukker døren piper han også, men slutter da etter en liten stund. Han er en liten dilter som gjerne vil bli med overalt :) Når jeg var borte i 30min pep han ca hvert 3. min til jeg kom hjem igjen.

Han er på soverommet mens vi er borte og ser derfor ikke når vi drar. Vanligvis oppholder vi oss på stua, kan det også ha noe med saken å gjøre?

 

Håper innlegget er forståelig, setter pris på all hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne. Hentet valp for nesten to uker siden og må begynne så smått med litt alene - hjemme trening. Hun tåler at jeg går på do, i vaskekjelleren og lignende i hvert fall. Jeg har aldri tisset fortere da :D.

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Manoshka skrev:

Et spørsmål bare. Filmer alle valpen når den skal være hjemme alene?

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, enna skrev:

Hvordan har dere trent? Hvis dere går ut av rommet uten at valpen ser det, har dere egentlig ikke trent på at den skal takle at dere går ut og blir borte en stund.

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg gjorde det, sånn at jeg kunne være helt sikker på at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig (jeg gikk bare ut i hagen/rundt i nabolaget og venta der samtidig som jeg fulgte med via kamera over telefonen). For meg var det veldig viktig at valpen aldri fikk opplevelsen av at det var ubehagelig å være alene, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det sånn og ikke minst at jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen. "Lønn for strevet" ble en hund som overhodet ikke har noe slags problemer med å være alene.

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det litt turbulent i alenetreningen på mi. Jeg hadde også som mål å gå inn når hun var stille. Likevel har jeg en grense. Om det er småsyting, så nei, da går jeg ikke inn. Eskalerer sytingen til å bli mer intens, valpen virker veldig urolig, finner ikke roen etc, ja, da går jeg inn. Jeg har ingen ønske om at valpen skal få en ubehagelig opplevelse hjemme med at jeg går for fort fram.

Jeg tror også at har man muligheten, så kan det ofte være lurt å vente med alenetreningen til valpen blir en del eldre og mer moden i hodet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg lot det aldri gå så langt at valpen begynte å pipe, så det var ikke et problem her. Jeg ville uansett aldri latt henne være alene og pipe, da hadde jeg heller avbrutt og gått noen steg tilbake i treningen neste økt.

Sånn tenkte jeg og, etter samboeren og min sin første valp sammen. Det gikk rimelig lett.

Men så fikk vi valp nr 2 :shocked: Da ble det bare med teorien, og etter den så forstår jeg at det er ikke alle som er like enkle. Vår valp nr 2 kunne finne (hva skriver jeg.. hun gjorde det hele tiden) på å skrike/bjeffe bare vi ikke ga oppmerksomhet, da var valpen løs på gulvet i samme rom. Det å ha valpen i en stor valpegrind i samme rom, 10 cm unna meg, var heller ikke bedre :P da ble det også hyl og bjeff. Sutring har ikke valp nr 2 gjort så mye av (et par ganger på 6 mnd pga vondt i magen.) 

Men det gikk seg også til, men det var ofte det ble er par bjeff før hun la seg til å sove. Nå er valpen 8 mnd, og det går mye bedre. Men veien var mye mer humpete enn med den andre hunden vår:teehe:

Edit: kanskje ikke så nyttig svar for deg, Ts. Men da vet du hvertfall at det finnes flere forskjellige måter og løsninger. Alt funger ikke for alle. Selv de som føler seg "erfaren" mtp vokst opp med flere valper og hatt valp selv, så har man ikke alltid løsningen, eller at valpen passer "standard"-modellen. Da må man prøve seg frem, og skreddersy sitt eget opplegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Elli skrev:

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Om han har skikkelige problemer med at du drar, så merker du det :) Da er det ikke bare litt piping hvert 3. min. Nå har jeg ikke sett din hund da så jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde nok ikke hatt det veldig travelt med å gå inn til en hund som piper litt innimellom uten å se nevneverdig stresset ut ellers, jeg tror (det er vanskelig å si helt sikkert når man ikke står i situasjonen å ser helheten) jeg ville forsøkt å ventet for å se om hunden roer seg helt og gå inn da(faren er jo selvsagt at valpen ikke roer seg da og at det ender med at man må gå inn fordi valpen blir mer urolig istedet). Det er om jeg først har gått ut og er midt i en treningsøkt og forutsetter at jeg føler at jeg har en trygg og fin valp. Men ville selvsagt gått inn om valpen blir mer urolig og ser ut som den trenger at man går inn til den. 

Alternativt, og kanskje det beste alternativet, avbryte den økten og prøve igjen senere. Neste gang ville jeg da prøvd å gå litt lengre eller noe før treningen så valpen er litt ekstra sliten, i håp om at den da raskere vil gi opp sutring og heller gå å legge seg for å sove, og da går jeg inn etter en liten stund. Jeg ville nok også jobbet litt med den der diltingen hjemme. Tren på bli feks og at hun ikke får tusle etter deg over alt.

 

15 timer siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Viss valpen blir skikkelig redd så går man inn igjen. En gang er ikke det som feller alenetreningen, så får man heller prøve å finne på noe nytt neste gang så valpen ikke blir så redd så man da slipper å gå inn på "feil" tidspunkt

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Elli skrev:

Etter ca en uke nå virker det som han klarer seg fint alene hjemme en-to timer med null piping, bare litt sutring når jeg går. Virket som jeg bekymret meg litt mer enn jeg trengte ;) Jeg gir han ofte en fylt kong når jeg drar, men denne er visst ikke så interessant for han da han sliter litt med å få ut maten, får prøve å finne en annen løsning eller kanskje bare fylle med tørrfôr i begynnelsen.. Takk for alle tips! :)

Du kan jo prøve med frosset vom/leverpostei/whatever i en annen type kongleke, f.eks denne https://www.hundsomhobby.no/kong-traxx.html?___SID=U eller https://www.hundsomhobby.no/kong-quest-bone.html?___SID=U , for noen litt lettere å sleike ut av enn den tradisjonelle kongen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...