Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei folkens!

I alle år har jeg slitt med mine store mandler. Fått streptokokker om og om igjen, i tillegg til at jeg nå sliter med disse såkalte mandelproppene. Var endelig hos en halsspesialist tidligere i forrige uke og han var enig i at jeg burde fjerne dem, så da blir det operasjon på meg. Etter flere år med slit blir de endelig fjernet! :ahappy:

Men! Det jeg lurer på er om noen av dere har gjort dette og hvordan tiden har vært etter operasjonen? Har dere blødd mye, hatt mye vondt etc? Fortell meg gjerne så jeg kan forberede meg på tiden etter operasjonen. :frantics:

Skrevet

Jeg fjernet mandlene da jeg var 19.

Det viktigste jeg lærte da var 

- Spis smertestillende til rett tid, aldri "fall ut" av kuren for da gjør det ufattelig vondt å svelge og det er vanskelig å begynne igjen. Dagen etter operasjonen var jeg i storform, så god form at folk ikke trodde på at jeg hadde operert, men det var på dag 2 jeg fikk den verste smellen for jeg glemte å ta smertestillende til rett tid. Tanken på å svelge en tablett da var bare helt uutholdelig og derfor gikk det flere dager før jeg klarte å tvinge en ned igjen. 

- Ikke spis melkebasert is, det lager masse slim! Kjøp inn masse saftis! 

Jeg blødde ikke, men munnen min luktet rart da sårene grodde så jeg holdt meg for det meste innendørs. Jeg husker det tok ca 1,5 uke før jeg var i form igjen. Jeg sverget til slush (slush var episk), posepotetstappe og suppe.

Skrevet
21 minutter siden, HeleneFS skrev:

Jeg fjernet mandlene da jeg var 19.

Det viktigste jeg lærte da var 

- Spis smertestillende til rett tid, aldri "fall ut" av kuren for da gjør det ufattelig vondt å svelge og det er vanskelig å begynne igjen. Dagen etter operasjonen var jeg i storform, så god form at folk ikke trodde på at jeg hadde operert, men det var på dag 2 jeg fikk den verste smellen for jeg glemte å ta smertestillende til rett tid. Tanken på å svelge en tablett da var bare helt uutholdelig og derfor gikk det flere dager før jeg klarte å tvinge en ned igjen. 

- Ikke spis melkebasert is, det lager masse slim! Kjøp inn masse saftis! 

Jeg blødde ikke, men munnen min luktet rart da sårene grodde så jeg holdt meg for det meste innendørs. Jeg husker det tok ca 1,5 uke før jeg var i form igjen. Jeg sverget til slush (slush var episk), posepotetstappe og suppe.

Jeg er også 19år nå når jeg fjerner dem, så morsomt å høre at du var like gammel!

Tusen takk for gode tips! Jeg som har så liten terskel for smerte kommer sikkert til å slite, men det går seg til!

Ble du sendt hjem samme dag som operasjonen eller ble du liggende en natt over?

Skrevet
2 timer siden, SofieAurora skrev:

Jeg er også 19år nå når jeg fjerner dem, så morsomt å høre at du var like gammel!

Tusen takk for gode tips! Jeg som har så liten terskel for smerte kommer sikkert til å slite, men det går seg til!

Ble du sendt hjem samme dag som operasjonen eller ble du liggende en natt over?

Jeg tror jeg ble sendt hjem samme dag.Jeg lå der natten til operasjonsdagen mens jeg fastet og så hadde jeg operasjonen om morgenen. Ble hentet på ettermiddagen :) .

Tipper du klarer deg helt fint jeg. 

 

Jeg måtte også operere pga gjentakende halsbetennelse, fikk det ca annenhver måned pga jeg hadde kyssesyken og da det var gått et år klarte jeg ikke mer. Mandlene mine ble så hovne at jeg ikke kunne prate, jeg sto og gråt foran læreren min på tentamen fordi jeg ikke klarte å si at jeg hadde smerter, så å fjerne mandlene var en stor lettelse for meg. Nå blir jeg sjeldent forkjølet eller får noen andre former for halsplaget og det er 9 år siden. 

Skrevet
6 minutter siden, HeleneFS skrev:

Jeg tror jeg ble sendt hjem samme dag.Jeg lå der natten til operasjonsdagen mens jeg fastet og så hadde jeg operasjonen om morgenen. Ble hentet på ettermiddagen :) .

Tipper du klarer deg helt fint jeg. 

 

Jeg måtte også operere pga gjentakende halsbetennelse, fikk det ca annenhver måned pga jeg hadde kyssesyken og da det var gått et år klarte jeg ikke mer. Mandlene mine ble så hovne at jeg ikke kunne prate, jeg sto og gråt foran læreren min på tentamen fordi jeg ikke klarte å si at jeg hadde smerter, så å fjerne mandlene var en stor lettelse for meg. Nå blir jeg sjeldent forkjølet eller får noen andre former for halsplaget og det er 9 år siden. 

Okei, er det noe man må gjøre? Ligge over til selve operasjonsdagen?

Ja, halslegen og jeg ble enige om at det var det rette for meg ettersom jeg sliter med streptokokker så ofte og i tillegg så er jeg sanger og det å ha hovne mandler ganske ofte er ikke så kult, så jeg håper at det kan hjelpe meg. Jeg blir ofte forkjølet og sånn og, så det blir spennende å se om det endrer seg!

Skrevet
5 minutter siden, Kaja skrev:

Jeg var 15. Masse syk før, lite syk etter. Is is og is (og da saftis). Jeg hadde ikke spesielt vondt, men sleit med å svelge i et par dager.

Jeg sliter med å svelge fra før av, så det blir nok ikke noe sjokk for meg hehe!

Skjønner jeg må mumse saftis etter operasjon.. Ikke at det blir et problem, jeg som er så glad i is.. :innocent:

Skrevet
2 minutter siden, SofieAurora skrev:

Okei, er det noe man må gjøre? Ligge over til selve operasjonsdagen?

Ja, halslegen og jeg ble enige om at det var det rette for meg ettersom jeg sliter med streptokokker så ofte og i tillegg så er jeg sanger og det å ha hovne mandler ganske ofte er ikke så kult, så jeg håper at det kan hjelpe meg. Jeg blir ofte forkjølet og sånn og, så det blir spennende å se om det endrer seg!

Nei, men jeg opererte på et sykehus "på bøgda" for å slippe kø, Voss utenfor Bergen, og der måtte jeg overnatte pga operasjonen var så tidlig. 

Jeg har ikke vært skikkelig forkjølet siden før operasjonen (får bare sånn lett tredagers snufsing og nysing), men jeg ble ikke ofte forkjølet før det heller, bare hadde masse halsbetennelse. 

  • Like 1
Skrevet

Vi skal operere vekk mandlene på eldste datra her og fått litt av en smørbrødliste. Men det kan være pga hun er 3 år. 

Hun skal holde seg inne, og unna potensielle smittekilder i 2 uker. Og i de to ukene under konstant oppsyn mtp blødning. Ved en evt blødning skal vi ringe 113 med en gang. 

Ikke noe sterk mat, ikke mat med "skarpe kanter", ikke hard mat osv. 

Drikke masse, kjølne ned halsen, ta smertestillende og holde henne rolig mest mulig. Helst masse TV og iPad. 

Skrevet

Venninnen min fjernet sine, hun reagerte på de kraftige smertestillende hun skulle hatt og hadde derfor helt forferdelig vondt da hun måtte ta svakere tabletter. Hun begynte å blø å halsen etter et par dager og ble lagt inn på sykehus.  Hun spiste is og baby grøt (sånn på glass :p)  

Skrevet

Først og fremst, det er SÅ verdt det! Livet mitt ble totalt forandret etter jeg fjernet mandlene!

Ellers levde jeg på saftis og soyasjokolademelk. Den soyasjokolademelken var utrolig smertelindrende :)
Hos meg gikk det fint i 12 dager, den 13 dagen fikk jeg blødning og ble hentet i ambulanse og innlagt på riksen. Så ble to ekstra uker hjemme men hadde ingen smerter de siste ukene :)


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Skrevet
1 time siden, turbogutten skrev:

Først og fremst, det er SÅ verdt det! Livet mitt ble totalt forandret etter jeg fjernet mandlene!

Ellers levde jeg på saftis og soyasjokolademelk. Den soyasjokolademelken var utrolig smertelindrende :)
Hos meg gikk det fint i 12 dager, den 13 dagen fikk jeg blødning og ble hentet i ambulanse og innlagt på riksen. Så ble to ekstra uker hjemme men hadde ingen smerter de siste ukene :)


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Syns det høres skummelt ut, jeg. Begynne å blø etter så mange dager? Da skulle man jo trodd at alt var "på stell".

Er det farlig om det begynner å blø, siden man må ringe ambulanse?

Jeg har ingen peiling på sånt, men nettopp fordi jeg har hørt om det med blødning og at det virker så dramatisk, så tør jeg ikke å fjerne mine.

Skrevet
5 timer siden, SAGA skrev:

Syns det høres skummelt ut, jeg. Begynne å blø etter så mange dager? Da skulle man jo trodd at alt var "på stell".

Er det farlig om det begynner å blø, siden man må ringe ambulanse?

Jeg har ingen peiling på sånt, men nettopp fordi jeg har hørt om det med blødning og at det virker så dramatisk, så tør jeg ikke å fjerne mine.

Inntil 14 dager er risikoen.. og ja, det kan være farlig. Spesielt på små barn. Det har hendt at barnet har blødd ihjel. 

Men det er ikke flere enn 5% eller noe som opplever blødning :) 

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Krutsi skrev:

Vi skal operere vekk mandlene på eldste datra her og fått litt av en smørbrødliste. Men det kan være pga hun er 3 år. 

Hun skal holde seg inne, og unna potensielle smittekilder i 2 uker. Og i de to ukene under konstant oppsyn mtp blødning. Ved en evt blødning skal vi ringe 113 med en gang. 

Ikke noe sterk mat, ikke mat med "skarpe kanter", ikke hard mat osv. 

Drikke masse, kjølne ned halsen, ta smertestillende og holde henne rolig mest mulig. Helst masse TV og iPad. 

Blir nok å ligge mye på sofaen med pc'en på fanget de dagene jeg blir sykemeldt fra jobb her og. 

Og myk mat er også anbefalt ja, så det kan bli morsomt å leve på det, men jeg har oppdaget babysmoothien som man får kjøpt på matbutikken og de er så gode, så det kan jo dattera di på 3år spise og! :P

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Ozzy skrev:

Venninnen min fjernet sine, hun reagerte på de kraftige smertestillende hun skulle hatt og hadde derfor helt forferdelig vondt da hun måtte ta svakere tabletter. Hun begynte å blø å halsen etter et par dager og ble lagt inn på sykehus.  Hun spiste is og baby grøt (sånn på glass :p)  

Uffda, jeg håper det ikke skjer med meg! :blink: Høres så vondt ut å begynne å blø.. Og jeg som hater smaken av blod og har generelt lav smerteterskel... :|

Skrevet
12 timer siden, turbogutten skrev:

Først og fremst, det er SÅ verdt det! Livet mitt ble totalt forandret etter jeg fjernet mandlene!

Ellers levde jeg på saftis og soyasjokolademelk. Den soyasjokolademelken var utrolig smertelindrende :)
Hos meg gikk det fint i 12 dager, den 13 dagen fikk jeg blødning og ble hentet i ambulanse og innlagt på riksen. Så ble to ekstra uker hjemme men hadde ingen smerter de siste ukene :)


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Jeg regner med at det blir verdt det for min del og! Gleder meg mer til å få dem vekk enn jeg gruer meg hihi! :teehe:

  • 2 months later...
Skrevet

Litt 'gammel' tråd, har du operert?

Har hørt at dess eldre du er, dess verre er det. Jeg tok mine for halvannet år siden, når jeg var 29 år. Det var GRUSOMT! Jeg ble ganske syk og måtte legges inn etter en uke, det tok lang tid før alt var på stell. Men når det første gikk seg til, ble det skikkelig bra! Har ikke hatt en eneste bestennelse etterpå :) 

 

Skrevet
10 timer siden, frk-franzen skrev:

Litt 'gammel' tråd, har du operert?

Har hørt at dess eldre du er, dess verre er det. Jeg tok mine for halvannet år siden, når jeg var 29 år. Det var GRUSOMT! Jeg ble ganske syk og måtte legges inn etter en uke, det tok lang tid før alt var på stell. Men når det første gikk seg til, ble det skikkelig bra! Har ikke hatt en eneste bestennelse etterpå :) 

 

Har operert nå ja. Er en måned siden jeg opererte faktisk! Har gått som en drøm. Hadde ikke noe særlig vondt ettersom jeg dopa meg ned på de smertestillende jeg fikk. Det eneste som var vondt var når jeg våkna om morgningen for da hadde smertestillende sluttet å virke, men da var det bare å ta ny. Jeg hadde ikke noen problemer og gikk ned 7kg på en uke, så det gikk så og si smertefritt egentlig! Kjenner at det er lettere å puste og snakke også. Og ikke minst synge. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

7kg? Med vilje? Eller gjør alle det (inkl barn)?

 

1 time siden, Krutsi skrev:

Mitt barn har ikke gått ned noe.. 

Var ikke med vilje, jeg spiste is og drakk smoothie hver dag fordi jeg ikke fikk i meg noe annet. Og det er ikke akkurat mye næring i is, så da gikk jeg ned. :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...