Samkjønnsaggresjon hos staffer

[Zitka]

6 minutter siden, *Kat84* skrev:

Dette beskriver det veldig nøyaktig i forhold til hva jeg har sett. Det er i situasjoner hvor de girer seg opp, eller det koker rundt dem. 
Forskjellen på dem og mange andre er dette terrierpreget. Det er jo en kjent sak at terriere har temperament i variert grad. Når det i tillegg er en rase som er overmodig, og som har lav terskel for å sette andre på plass når de får ferten av noe de ikke liker sier det seg selv at man skal være veldig obs. 
Heldigvis finnes det de som ikke koker over av ingenting. 

At staffen anbefales over en lav sko fordi folk mener at deres er verdens beste, og de ikke kan forstå at andre ikke vil ha er langt over min fatteevne. Da har de ikke forstått hva de har skaffet seg. Og det ser man dessverre på hvor mange "rare" eiere det er rundt omkring, og ikke minst den dårlige avlen som er. En tredobling i registrering av valper på 5 år er mye. I hvert fall med tanke på hvor mange uregistrerte det er også. 
 

Det er jo ikke nødvendigvis populariteten som har gjort de sånn. Staffen har jo alltid vært sånn så lenge jeg kan huske. 

Men det er jo ikke lett å håndtere heller da innen avl når de aller fleste som avler faktisk ikke helt hva som er hva innenfor mentalitet, og bruker termer som rasen har fått kastet på seg. 

Feks: du har ei tispe som hisser seg opp og banker andre tisper ved lek. Er det snakk om en staff eller rottis: samkjønnsaggresjon. Border collie: nervøs. Dobermann: overslagshandling. Miniatyrhunder: personlighet. 

 

[Guest *Kat84*]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis populariteten som har gjort de sånn. Staffen har jo alltid vært sånn så lenge jeg kan huske. 

Men det er jo ikke lett å håndtere heller da innen avl når de aller fleste som avler faktisk ikke helt hva som er hva innenfor mentalitet, og bruker termer som rasen har fått kastet på seg. 

Feks: du har ei tispe som hisser seg opp og banker andre tisper ved lek. Er det snakk om en staff eller rottis: samkjønnsaggresjon. Border collie: nervøs. Dobermann: overslagshandling. Miniatyrhunder: personlighet. 

 

Nei, det er klart det ikke bare er avlen. Det mener jeg ikke  
Som sagt så er det stor variasjon, men det avles på hva som helst for å tilfredsstille etterspørsel. Og da er kanskje ikke gemyttet det som blir viktigst er mitt inntrykk. Når terriere er tøffere i trynet enn selskapshunder så gir ikke manglende fokus på gemyttet hos enkelte oppdrettere et godt grunnlag for rasen videre. 

[Tuvane]

Det jeg liker veldig godt er at når slike ting blir tatt opp i rasemiljøet, så poster de gjerne bilder av staffene sine med unger/babyer, og sier at de er kjempesnille... At en hund er grei med unger, betyr jo ikke at den er grei med andre hunder. At hunden er grei med husets hunder, betyr heller ikke at den er grei med andre hunder. Ei heller kan du si at den er grei med andre hunder før den er over to år... "min 6 mnd gamle staff er kjempesnill med andre hunder", osv, osv.

[Stine]

20 minutter siden, *Kat84* skrev:

 

Jeg skjønner deg godt. Og akkurat det er noe som gjør at jeg ser på deg som en fornuftig eier, og dessverre ikke en typisk  

Takk for det  

Jeg kvier meg ofte for å fortelle hva slags rase jeg har, ikke er jeg noe bedre selv heller når folk forteller at de har staff, jaha ja, du er en sånn en du ja! 

[Alvira]

1 time siden, Krutsi skrev:

Feks: du har ei tispe som hisser seg opp og banker andre tisper ved lek. Er det snakk om en staff eller rottis: samkjønnsaggresjon. Border collie: nervøs. Dobermann: overslagshandling. Miniatyrhunder: personlighet. 

 

Amen. 

[tonjek]

Feks: du har ei tispe som hisser seg opp og banker andre tisper ved lek. Er det snakk om en staff eller rottis: samkjønnsaggresjon. Border collie: nervøs. Dobermann: overslagshandling. Miniatyrhunder: personlighet. 
 

Drittbikkje? [emoji16]

[Tyttebæra]

At det var?  Hva er dette slags svartmaling og fordommer mot staff og terriere? De er jo bare gode, søte og snille. Gjør aldri en flue fortred en gang. 

Noen liker vel å leve i fornektelse. Andre har generelt lite kunnskap. Så er det alltids de som lever i disneyverden der alle hunder er søte og snille. Mange vil nok ikke snakke høyt om det fordi det virker avskrekkende. Ordet terrier er jo avskrekkende i seg selv for mange, selv om få ser ut til å koble at staff er en terrier når de kjøper det.

De fleste staffer jeg vet om er veldig allrighte dyr rundt andre hunder i bånd, det skal de ha. Det er sjeldent jeg ser staffer som utagerer eller prøver å kaste seg over andre hunder selv på kloss hold. Så var det ganske stor forskjell på det, og uten bånd da gitt.

Greia er vel at de er kjappe i hodet og uredde, samtidig som de har mye meninger om ditt og datt. De hisser seg raskt opp og tilsynelatende ”ubegrunnet”, som enkelte gruppe 3 raser gjør, uten at man skal gre alle rasene over samme kam og generalisere det som et terrierpreg. Det finnes mange terriere som på ingen måte har dette temperamentet.

Som regel er de enkle og omgjengelige som valper og unghunder - så blir de voksne i hodet, skaffer seg en real pondus og noen egne meninger. Jeg stoler generelt mer på hanner rundt tisper, enn tisper rundt hanner. Noen meggete tisper går gjerne greit med andre hunder - helt til den andre hunden gjør noe de blir forbanna for, og da får ikke nødvendigvis hannene fripass heller.

Når en terrier bestemmer seg for å ”ta” en annen hund, er det gjerne med mer alvor og intensitet enn når en border collie hisser seg opp. Disse terrierne gjør ikke noe halvveis liksom, skal de lage kvalm så går de all in.
Direkte hunde- eller samkjønnsaggresjon er det sjeldent, men det er heller ikke alltid i forbindelse med lav stressterskel og at de er gira. Ofte har det en sammenheng med at de vil ha noe den andre hunden har, forsvar, at det ikke går to store i en sekk, eller at de får vondt under lek og dermed henter fram skarpheten og blir sint. Til slutt har vi også usikkerhet og smerter, som kan trigge aggresjon eller gjøre terskelen lavere.

Regelen er enkelt og greit at man ikke slipper slike terriere med hunder man ikke kjenner veldig godt, fordi de er uberegnelige (og med det mener jeg ikke at de reagerer irrasjonelt. De fleste har godt språk og er lett å lese. Sakens kjerne er at tiden fra hunden sender et signal og til den agerer om den andre ikke responderer, er nokså kort. Lystrer ikke den andre hunden, ja, så smeller det). Med mindre man er veldig opptatt av frislipp og å la hunden gå løs på uoversiktlige steder, er det overraskende hvor lite det egentlig påvriker hverdagen og hundeholdet.

Edit; La til en parantes.

[Mud]

Nå har ikke jeg staff og dette er litt på sidelinja:  men apropos staff og baby.

Alle som kjenner bikkjene mine får sjokk når jeg sier at Pulien  (som bjeffer på alle ) er generelt mye greiere med andre hunder enn huskyen ( som elsker alt på 2 ben ).

Jeg stoler ikke på huskyen rundt yngre og veike hunder , han er en feiging og kan bli bøllete. Han var hakkekylling i hundegården som valp/unghund og prøver nå å hevde seg.   Pulien - som er ei høylydt bitch  - er stødigheten og tålmodigheten selv . Spesielt ovenfor de "svake".

Den generelle reaksjonen fra familie og frender er : Toddy krangler vel ikke med noen , han er jo såååååå snill ???? 

Snill mot folk i alle aldre ja. Det har ingenting med hvordan han er mot andre hunder å gjøre.. 

Folk flest klarer ikke helt å forstå at hunder differansierer i mellom arter tror jeg 

 

[Teserere]

På 25.1.2017 at 8:35 PM, Sprettballen skrev:

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

Jeg er så lei av de argumentene der, de kommer ofte fra eiere som ikke har en ordentlig voksen staff. Og staffene er trege, så du ser gjerne ikke hvordan de blir før de er 2-3 år. Min eldste tispe på 8 har flest tispevenner, for henne spiller ikke kjønn noe rolle, men "høflighet". Jeg opplever de ikke, som mange andre, som uforutsigbare. Jeg mener derimot at de er veldig tydelig i språket, men har kort lunte hvis den andre ikke respekterer signalene. Min tispe er feks uinteressert i å hilse på fremmede, og sender dempende signaler på lang avstand, dersom den andre hunden allikevel kommer bort for å hilse blir hun sur. Og som staffer flest sier hun da ifra med store bokstaver, og folk blir jo ofte redd fordi det er så mye lyd. Den yngste tispa mi på snart 2 ser ut til å være en utypisk staff som liker de fleste. Jeg forventer at det kan snu, og jeg går og venter på det, men det har ikke skjedd enda.

Etter snart 10 aktive år i miljøet er min oppfatning at det ikke nødvendigvis handler om samkjønnsagressjon, men heller kort lunte, mye meninger og tøff mentalitet. De gir seg ikke på harde møkka, sånn er de jo avlet. Det er derfor det er så vanvittig trist at folk prøver å feie atferden under et teppe, heller enn å akseptere det og ta forhåndsregler.

Tar du forhåndsregler så er de jo flotte hunder som fungerer fint i de fleste settinger. De er når du fornekter historien at problemene kommer frem...

 

 

4 timer siden, *Kat84* skrev:

En tredobling i registrering av valper på 5 år er mye. I hvert fall med tanke på hvor mange uregistrerte det er også. 
 

Det er jo ikke riktig, det gjelder kun Oslo  På landsbasis har det vært relativt stabilt.

Fra NKK:

2012 - 724

2013 - 883

2014 - 827

2015 - 776

2016 - 884

[Teserere]

1 time siden, Mud skrev:

 

Folk flest klarer ikke helt å forstå at hunder differansierer i mellom arter tror jeg 

 

"Tenk om det hadde vært et barn" 

 

 

[Sprettballen]

3 timer siden, CrazyTerrierLady skrev:

Ordet terrier er jo avskrekkende i seg selv for mange, selv om få ser ut til å koble at staff er en terrier når de kjøper det.

Det er ikke så rart de ikke vet at det er terrier de kjøper seg, det heter jo tross alt engelsk staff... 

[Guest *Kat84*]

8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det er ikke så rart de ikke vet at det er terrier de kjøper seg, det heter jo tross alt engelsk staff... 

Eventuelt engstaff. Ellers kan folk tro de har kjøpt amstaff! 

[Pringlen]

Hmm, ja. En ting er terrier. En annen er bullehunder...  Det er vel ikke nødvendigvis at de er hundeagressive i utgangspunktet. Men de har gjerne et språk og en reaksjon, som ikke er veldig kompatibelt med alt annet. Terriere har lett for å fyre både her og der. Og overreagere, ikke minst. 

Og bulledyr, ofte mye av seg selv. Mange ganger kombinert med usikkerhet (selv om det ikke ser sånn ut) Og der også, mye reaksjon.

Dogoen jeg hadde (en rase hvor både samkjønns og hundeaggresjon er mye mer "vedtatt" enn hos staffen) var hverken samkjønns eller hundeaggresiv. MEN hun syntes andre bulledyr var veldig oppskrytt. Det eneste hun noen gang var grinete på, var andre dogoer og staffer, uavhengig av kjønn. Tviler på at det var tilfeldig...

Den eneste virkelig hundeaggresive bikkja jeg har hatt (omplasseringshund)  var heller ikke samkjønnsagressiv. (akkurat som kullbroren @Krutsi nevnte  ) Jeg er rimelig sikker på at det var medfødte issues, som dannet en "fremmedfrykt". Den hunden hun fungerte absolutt best sammen med, var faktisk dogoen. Trolig pga tryggheten og mangel på unødige reaksjoner som den utstrålte..

På den andre siden; hos hanhunderer det garantert en del samkjønnsaggresivitet som styres av ballene. Både bulledyr og terriere har jo gjerne nok av dem... Jeg kjenner en dogo som ble kastrert før kjønnsmoden alder. Den har alltid gått 100% sammen med alt og alle, kun bøyd unna evt bråk fra andre. Ut i fra linjer og foreldre, kan jeg med stor sikkerhet si at den ville vært svært anderledes med baller...

[Zitka]

14 minutter siden, Pringlen skrev:

Hmm, ja. En ting er terrier. En annen er bullehunder...  Det er vel ikke nødvendigvis at de er hundeagressive i utgangspunktet. Men de har gjerne et språk og en reaksjon, som ikke er veldig kompatibelt med alt annet. Terriere har lett for å fyre både her og der. Og overreagere, ikke minst. 

Og bulledyr, ofte mye av seg selv. Mange ganger kombinert med usikkerhet (selv om det ikke ser sånn ut) Og der også, mye reaksjon.

Dogoen jeg hadde (en rase hvor både samkjønns og hundeaggresjon er mye mer "vedtatt" enn hos staffen) var hverken samkjønns eller hundeaggresiv. MEN hun syntes andre bulledyr var veldig oppskrytt. Det eneste hun noen gang var grinete på, var andre dogoer og staffer, uavhengig av kjønn. Tviler på at det var tilfeldig...

Den eneste virkelig hundeaggresive bikkja jeg har hatt (omplasseringshund)  var heller ikke samkjønnsagressiv. (akkurat som kullbroren @Krutsi nevnte  ) Jeg er rimelig sikker på at det var medfødte issues, som dannet en "fremmedfrykt". Den hunden hun fungerte absolutt best sammen med, var faktisk dogoen. Trolig pga tryggheten og mangel på unødige reaksjoner som den utstrålte..

På den andre siden; hos hanhunderer det garantert en del samkjønnsaggresivitet som styres av ballene. Både bulledyr og terriere har jo gjerne nok av dem... Jeg kjenner en dogo som ble kastrert før kjønnsmoden alder. Den har alltid gått 100% sammen med alt og alle, kun bøyd unna evt bråk fra andre. Ut i fra linjer og foreldre, kan jeg med stor sikkerhet si at den ville vært svært anderledes med baller...

Ironisk nok, så gikk bror mongo her kun sammen med ene rottistispa mi uten problemer. Eller, første gangen de to delte stue endte med at han skulle banke henne under stuebordet, men etter det, levde de to sammen helt uten problemer eller så mye som et knuff. Han kunne til nød dele hundegård sammen med andre hunder, de han var oppvokst med, men blidfisen delte ikke hunderom med de, så de fikk fryse for han   

jeg tror det som utløste sinnet til han var blant annet ressursforsvar. Hva ressursen var, kunne variere ut av dagsformen  andre ganger var det ingenting. Feks den hendelsen rottisen, så sov de begge på stua - rottisen på gulvet og han i en stol. Han våkner, rister seg, hopper ned på gulvet, logrende, og så bare plutselig går på rottisen, som sover, med dødsforakt. Jeg fortalte litt om husregler igjen, og da var alt greit igjen. Ikke et hardt blikk engang på rottisen. men det var helt klart en del medfødte greier med de der  

de var snille mot folk da  

[Kristin_nord]

Jeg tror generelt at sosialiseringa har mye og si. Min staff har aldri møtt en annen staff, kun vært sammen med huskyer og andre store hunder. Har aldri møtt på noe problem annet enn at dem andre har sagt hvor skapet skal stå og at den staffeoppførselen ikke er greit. Eksen hadde schæfer, det smalt. Han gjør ikke det igjen..

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Stine]

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Jeg tror generelt at sosialiseringa har mye og si. Min staff har aldri møtt en annen staff, kun vært sammen med huskyer og andre store hunder. Har aldri møtt på noe problem annet enn at dem andre har sagt hvor skapet skal stå og at den staffeoppførselen ikke er greit. Eksen hadde schæfer, det smalt. Han gjør ikke det igjen..

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Men han har såvidt bikket 2 år og er kjemisk kastrert?

[Kristin_nord]

Men han har såvidt bikket 2 år og er kjemisk kastrert?

Ja, kjemiske har gått ut. Dog blir han kastrert 100%, men han har aldri vist tegn til noen ting da. Hverken før eller etter. Han er bare glad

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Stine]

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Ja, kjemiske har gått ut. Dog blir han kastrert 100%, men han har aldri vist tegn til noen ting da. Hverken før eller etter. Han er bare glad

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Samme med Trym det, helt til han ble 3-4 år.

[frk-franzen]

Vi var på tur med to staffetisper i dag. Min gikk løs, men staffene var i bånd. Den ene 'liker ikke andre tisper'. Hun virket ikke aggressiv på min tispe, peip litt og ville bort, men mi spratt så raskt vekk

MEN, mi er ei litt pysete frøken, med VELDIG tydelig språk, er det ikke mer vanlig de da blir 'godtatt', selv av tisper som er samkjønnsaggressive? For som de fleste er enige om så handler det jo mer om kroppsspråk og holdninger. Men jeg skal ærlig innrømme jeg hadde vært småredd om staffen hadde vært løs  

[Kristin_nord]

Samme med Trym det, helt til han ble 3-4 år.

Hehe, ja da får tiden vise. Vi har nå 2 hannhunder, meeko blir kastrert for sitt eget beste. Og mest sannsynlig går det bra [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Stine]

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Hehe, ja da får tiden vise. Vi har nå 2 hannhunder, meeko blir kastrert for sitt eget beste. Og mest sannsynlig går det bra

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Du kan ikke sammenligne en hannhund som blir kastrert ved 2 års alder med en inntakt hannhund. 

[Kristin_nord]

Du kan ikke sammenligne en hannhund som blir kastrert ved 2 års alder med en inntakt hannhund. 

Huff, nei. Men han er nå ikke kastrert for øyeblikket. Men samme er det [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[QUEST]

På 26. januar 2017 at 8:11 PM, Mud skrev:

 

Snill mot folk i alle aldre ja. Det har ingenting med hvordan han er mot andre hunder å gjøre.. 

Folk flest klarer ikke helt å forstå at hunder differansierer i mellom arter tror jeg 

 

Nei, det er veldig tydelig særlig i miljøer med staff/bullehunder. Som nevnt, sies det noe om tvilsom adferd mht andre hunder, så pøses det på med 'hund/babybilder' og kommentarer om at disse er kjent som verdens beste 'nannydogs'..

[QUEST]

På 27. januar 2017 at 1:02 AM, Krutsi skrev:

Ironisk nok, så gikk bror mongo her kun sammen med ene rottistispa mi uten problemer. Eller, første gangen de to delte stue endte med at han skulle banke henne under stuebordet, men etter det, levde de to sammen helt uten problemer eller så mye som et knuff. Han kunne til nød dele hundegård sammen med andre hunder, de han var oppvokst med, men blidfisen delte ikke hunderom med de, så de fikk fryse for han   

jeg tror det som utløste sinnet til han var blant annet ressursforsvar. Hva ressursen var, kunne variere ut av dagsformen  andre ganger var det ingenting. Feks den hendelsen rottisen, så sov de begge på stua - rottisen på gulvet og han i en stol. Han våkner, rister seg, hopper ned på gulvet, logrende, og så bare plutselig går på rottisen, som sover, med dødsforakt. Jeg fortalte litt om husregler igjen, og da var alt greit igjen. Ikke et hardt blikk engang på rottisen. men det var helt klart en del medfødte greier med de der  

de var snille mot folk da  

Å angipe en av husets hunder som sover, høres jo unektelig temmelig 'spesiellt' ut, for å si det pent.. Jeg trooor jeg hadde kommet til å opplyse om husreglene på en rimelig 'klar' måte.. 

Er dette 'normal' eller ikke helt uvanlig oppførsel på staff? 

[Guest *Kat84*]

4 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det er veldig tydelig særlig i miljøer med staff/bullehunder. Som nevnt, sies det noe om tvilsom adferd mht andre hunder, så pøses det på med 'hund/babybilder' og kommentarer om at disse er kjent som verdens beste 'nannydogs'..

Oh yes! 
Jeg har en bekjent som tyter om nannydogs, og den mildeste av alle terriere... Det hun ikke sier offentlig er det hun fortalte meg. Nettopp det at etter 6 år under samme tak så fløy tispa hennes på den eldre tispa den var vokst opp med. Og ingen skjønte helt hva som skjedde. 

At de er 3-4 år og ting aldri har skjedd er ikke noen garanti. Men det er heller ikke garantert at det faktisk skjer. De som kjenner rasen inngående  og ikke bare har hatt den i et par år har sikkert noe know-how for å plukke ut "gode" linjer sånn sett (misforstå meg rett ).