Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

  • Like 1
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De som påstår at staffen ikke er sammekjønnsaggresiv har som regel valp under 2 år.

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eie

Min erfaring er at hannhundene er sammekjønnsaggresive mens tispene tar de som terger dem uansett kjønn, Tuva liker f.eks bedre tisper enn hannhunder. Trym kan få juling av en tispe uten at han tar ig

Skrevet
8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

Om ikke direkte samkjønnsaggressive så kjenner jeg flere hunder av den typen som i og for seg er sosiale, men litt "uforutsigbare" i den forstand at det lett kan trigges til bråk om den andre hunden legger seg ned å ruller etc.(går kanskje mer på jakt e.l. enn samkjønnsaggresjon direkte.) Da skifter humøret brått og det kan raskt smelle i det den rullende hunden prøver å reise seg igjen. Også er det temperamentet som kan være et problem. Det går bra helt til det oppstår noe og da fyres det lett og i motsetning til en del gjetere feks så er det ikke like lett å avbryte ved å kremte til. De blir så intense og målretta liksom når de først fyrer og stenger ut alt annet.. 

Jeg for min del slipper aldri hund med en staff e.l. om den er av samme kjønn som min. Det finnes helt sikkert de som er 100% stødige uansett, men jeg føler at både samkjønnsaggresjon og at de er uforutsigbare er veldig utbredt og det er et problem for min del ihvertfall. Jeg stoler ikke på dem rundt andre hunder av samme kjønn (annet enn valper). Og jeg har hørt flere med lang fartstid innen rasen, oppdrettere mm, si at de alltid skiller hundene av forskjellig kjønn når de er hjemme alene osv, bare fordi. Så nei, jeg tror ikke det er "de blir som man gjør de til", selv om det sikkert kan vippe hunden i den ene eller den andre retningen, sånn som med alt annet. Men genene ligger i bunnen. 

  • Like 9
Skrevet

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eier) 

  • Like 14
Skrevet
7 minutter siden, QUEST skrev:

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eier) 

Ja, ikke sant, det er jo derfor det er så stor forskjell på mange raser :P:lol: Gener har ikke noe å si de.. 

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
48 minutter siden, QUEST skrev:

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eier) 

Var ikke det han glupingen som hadde blanding av rottis og dogo? :P 

Eller... Det er mange luringer som eier staff har jeg forstått. Det virker som de går rett i angrepsmodus så snart noen forteller det som faktisk er velkjent på rasen. 
Hadde bare alle staffeeiere visst hva de faktisk har i den andre enden av båndet, og ikke bare gikk fem på når de hører betegnelser som "nannydog" og tror det er verdens mest perfekte hund... 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Var ikke det han glupingen som hadde blanding av rottis og dogo? :P 

Eller... Det er mange luringer som eier staff har jeg forstått. Det virker som de går rett i angrepsmodus så snart noen forteller det som faktisk er velkjent på rasen. 
Hadde bare alle staffeeiere visst hva de faktisk har i den andre enden av båndet, og ikke bare gikk fem på når de hører betegnelser som "nannydog" og tror det er verdens mest perfekte hund... 

Niks, dette var en ung dame..

Ja, hvis du så mye som antyder at staffehu der kan være tvilsomme ovenfor andre hunder, så oversvømmes tråden av 'staff med baby'bilder..:D

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Niks, dette var en ung dame..

Ja, hvis du så mye som antyder at staffehu der kan være tvilsomme ovenfor andre hunder, så oversvømmes tråden av 'staff med baby'bilder..:D

:teehe: 
Jeg la merke til hun også ja, hehe. 

Husker enda når den originale Hundehjelpen-gruppa eksisterte. Der var det ei som bare måtte ta et oppgjør med alle som snakker stygt om staffer. For hennes var besøkshund, gikk fint over ens med ALLE hunder, og var helt perfekt så! 

Dette var da en valp på 6 mnd :rolleyes: Det var mange erfarne som sa til henne at hun fikk gi det et år eller halvannet. Og heller komme tilbake med en oppdatering da :P 

Skrevet

Jeg er ofte i hundeparken her jeg bor og det er veldig mange straffer. Mitt inntrykk er at staffene er i hundeparken frem til de blir unghunder/voksne og da kommer de ikke i hundeparken mere. Merker at de er veldig På på andre hunder og voldsomme og lager masse lyder siden de blir for ivrige og eierene må roe de ned på time out. Enten bærer dem på fanget eller bare holder hunden til den blir litt roligere. Synes forøvrig at staffene er veldig pene men så skal man ikke gå etter utseende på hunder, men er vell lov å si det ??? hehe. Ser ofte at det også er samkjønnagressjon også.

  • Like 2
Skrevet
Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

Jeg har hatt to staffer. Den første hadde vi en situasjon hvor vi ble "overfalt" av en løs hund på tur da min var valp. Han satt på armen, men allikevel. Vi gikk 2 km med en hund hoppende på ryggen min. Dette skremte valpen, men skremte nok meg litt også. Så han gikk ikke overens med hannhunder i det hele tatt.

Min nåværende staff gir f i kjønn, så jeg har nå 2 hannhunder. Og er ikke redd for at det blir noe problem.
Skrevet

Min erfaring er at hannhundene er sammekjønnsaggresive mens tispene tar de som terger dem uansett kjønn, Tuva liker f.eks bedre tisper enn hannhunder. Trym kan få juling av en tispe uten at han tar igjen, men ser en annen hannhund feil på han så er koret igang. Men så lenge andre hunder uansett kjønn oppfører seg korrekt mot dem så gjør de heller ingenting, men gjør den andre hunden noe galt (som ikke behøver å bety galt for oss) så fyrer de. Dette gjelder da mine staffer, som forøvrig alltid er sammen Hjemme. Andre staffer kan være anderledes igjen, fra de som klikker bare de ser en annen hund til de som sniffet på blommorna og kunne ikke gitt mer f. "Regelen" er dog at de er ikke parkhunder og kan fyre på et nanosekund uten at vi får med oss hvorfor.

  • Like 13
Skrevet

Nå er det ikke staff jeg har, men to andre hunder av raser som ofte regnes som samkjønnsaggressive. Og jeg kjenner jeg blir litt småsur når slike hodet-i-sanden-folk sier at det kun er eier sin skyld. Jeg gjorde nemlig ALT rett med sosialisering og hundemøter og whatnot, og jeg har fremdeles bikkjer som ikke takker nei til en utfordring fra andre gutter.

Det den sosialiseringa har gjort for meg er at vi fint kan oppholde oss sammen med andre hannhunder så lenge eier ikke insisterer på å stappe de opp i rauva på hverandre.

  • Like 5
Skrevet

Vel, jeg har en hannhund av en rase der samkjønnsaggresjon ikke skal være vanlig - ihvertfall ikke om man spør folk med samme rase. Men likevel er han veeeldig lite begeistret for fremmende hanner, og kan tenne raskt om han synes de er for nærgående. - Er nok min feil da ;). 

Tilbake til temaet, jeg har til gode å møte staffer som ikke er samkjønnsaggresive. De få som ikke er det, er gjerne valper, og har ikke kommet i puberteten enda. Jeg sitter med et inntrykk av at det er vanlig for rasen, men at mange eiere dessværre fornekter sannheten. Mine får slipper jeg aldri med slike hunder, eller, jeg slipper de ikke med noen :P haha  

Skrevet

http://www.aftenposten.no/osloby/Muskelhunden-Staffordshire-bull-terrier-er-blitt-Oslos-mest-populare-rase-Det-kan-by-pa-utfordringer-613486b.html

"Det er ikke nødvendigvis en parkhund, siden det er en fryktløs rase. Den starter ikke bråk, men avslutter bråk, sier Bente Moe fra rasegruppen til Staffordshire bull terrier."

 

Nå vet jeg ikke om hun Bente Moe sitter i styret til raseklubben eller om hun bare er medlem, men jeg synes man skal være litt forsiktig med å uttale at "de starter ikke bråk". Veldig mange staffer gjør faktisk det.. 

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Monikawt skrev:

http://www.aftenposten.no/osloby/Muskelhunden-Staffordshire-bull-terrier-er-blitt-Oslos-mest-populare-rase-Det-kan-by-pa-utfordringer-613486b.html

"Det er ikke nødvendigvis en parkhund, siden det er en fryktløs rase. Den starter ikke bråk, men avslutter bråk, sier Bente Moe fra rasegruppen til Staffordshire bull terrier."

 

Nå vet jeg ikke om hun Bente Moe sitter i styret til raseklubben eller om hun bare er medlem, men jeg synes man skal være litt forsiktig med å uttale at "de starter ikke bråk". Veldig mange staffer gjør faktisk det.. 

Ja, det utsagnet reagerte jeg også veldig på. Man kan ikke uten videre si at en hel rase ikke starter bråk. Alle hunder innen alle raser kan starte bråk.

  • Like 2
Skrevet

Men jeg har en følelse av at hva samkjønnsaggresjon egentlig er, er veldig uklart. 

For meg er samkjønnsaggresjon det at en hund begynner å bråke med en annen hund fordi det er samme kjønn. Ikke fordi den andre hunden har begynt å yppe. 

 

Guest *Kat84*
Skrevet

Angående samkjønnsaggresjon så tenker jeg det er litt som @Malamuten beskrev. 
Man vet aldri helt hvor man har dem, for som også @Stine sier her så vet man ikke alltid helt hva som kan trigge dem. Jeg har sett akkurat det flere ganger selv at ting skjer helt ute av det blå. 

Jeg har også sett på utstilling at BIR og BIM hunden fløy i hverandre, og de som var på sidelinja kastet seg på og begynte å lage masse bråk og ble med i hylekoret. 
For det første så reagerte jeg voldsomt på hvordan disse hundene ikke taklet å stå i nærheten av hverandre. For det andre syntes jeg det var utrolig rart å se at eiere rundt ringen ikke hevet et øyenbryn en gang, og dommer var helt uanfektet :blink: 
Og når slikt nevnes når ting skjer, så blir det gjerne avfeiet med at de er bare litt sånn. De lar seg ikke pelle på nesa! Nei, det er jo greit nok. Ingen skal finne seg i hva som helst, men jeg synes deres terskel er veldig lav i forhold til hva jeg personlig liker. Men bare så det er sagt; Det er min personlige preferanse. 

På valpekurs med Sjef var det en staffevalp. Den hadde null sperrer allerede da, og ble for mye for de på egen størrelse. Den måtte fint løpe med Sjef og et par retrievere. Og selv da måtte eierne ta den bort og roe den ned. Den var ikke sinna eller noe. Men bare litt vel mye av det gode. 
Jeg håper de har lagt ned et godt stykke arbeid i sosialisering på den valpen. 

Skrevet

Men hvis man ikke vet hva som trigger dem, så er det andre ting enn samme kjønn.. 

De kan ha lavere terskler for bråk med samme kjønn, men det er ikke nødvendigvis samkjønnsaggresjon. 

Feks har jeg hatt en hundeaggressiv hund. Det var veldig enkelt å finne ut hva som trigget han: det var nok det var en annen hund - uavhengig av kjønn. Men han begynte heller aldri køddet på avstand, det smalt bare noe ****** hvis en annen hund kom bort til han. 

Skrevet

Egentlig litt enig med deg @Krutsi, "problemet" er jo egentlig at det skal så lite til før de fyrer, samme hva slags kjønn det er. Selv om de aller fleste hannhundene godtar "alt" en tispe gjør, mens andre hannhunder kan ikke se skrått på de engang. 

Mine reagerer mer på hunder med samme kroppsspråk som dem, høy hale og stirrende, cocky oppførsel. Mens raser som har et mer "underdanig" språk bryr dem seg ikke om. Verstingene for mine er andre staffer, schæfer og bc. 

Jeg tror ikke staffen er noe spesielt mer sammekjønnsaggresiv enn mange andre raser, men det er det terrierpreget som gjør dem litt uforutsigbare. Og at de har en vilje av stål, de gir seg ikke på tørre møkka.

Skrevet

Har egentlig bare erfaring med en staff. En nabohund, de har flyttet nå. Han var verdens søteste og blideste mot mennesker og tisper. Men fra han var 18 måneder så var eierne livredde for hva han kunne gjøre mot andre hanner (dette var deres ord). Han hadde en hannhund i nabolaget han hadde kjent siden han var valp, de var jevngamle, plutselig så snudde det over natten. De måtte snu om de møtte hverandre på tur. Jeg hadde vondt av eierne til staffen, de var veldig fortvilet. Jeg så at de var lagt ut som case på Hundehviskeren på FB, visstnok så løste det seg med sonetrening. Vet dessverre ikke hvordan det går med han nå. 

Jeg stolte helt på staffen når det gjaldt min tispe, de var veldig gode venner. Han godtok alt, litt for mye egentlig, av min frekke tispe :P

Skrevet
8 minutter siden, Stine skrev:

Egentlig litt enig med deg @Krutsi, "problemet" er jo egentlig at det skal så lite til før de fyrer, samme hva slags kjønn det er. Selv om de aller fleste hannhundene godtar "alt" en tispe gjør, mens andre hannhunder kan ikke se skrått på de engang. 

Mine reagerer mer på hunder med samme kroppsspråk som dem, høy hale og stirrende, cocky oppførsel. Mens raser som har et mer "underdanig" språk bryr dem seg ikke om. Verstingene for mine er andre staffer, schæfer og bc. 

Jeg tror ikke staffen er noe spesielt mer sammekjønnsaggresiv enn mange andre raser, men det er det terrierpreget som gjør dem litt uforutsigbare. Og at de har en vilje av stål, de gir seg ikke på tørre møkka.

Jeg vil kalle det en form for overslagshandling, for det skjer som regel oftere når de er litt gira eller er en "kokete" type..

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet
8 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vil kalle det en form for overslagshandling, for det skjer som regel oftere når de er litt gira eller er en "kokete" type..

Dette beskriver det veldig nøyaktig i forhold til hva jeg har sett. Det er i situasjoner hvor de girer seg opp, eller det koker rundt dem. 
Forskjellen på dem og mange andre er dette terrierpreget. Det er jo en kjent sak at terriere har temperament i variert grad. Når det i tillegg er en rase som er overmodig, og som har lav terskel for å sette andre på plass når de får ferten av noe de ikke liker sier det seg selv at man skal være veldig obs. 
Heldigvis finnes det de som ikke koker over av ingenting. 

At staffen anbefales over en lav sko fordi folk mener at deres er verdens beste, og de ikke kan forstå at andre ikke vil ha er langt over min fatteevne. Da har de ikke forstått hva de har skaffet seg. Og det ser man dessverre på hvor mange "rare" eiere det er rundt omkring, og ikke minst den dårlige avlen som er. En tredobling i registrering av valper på 5 år er mye. I hvert fall med tanke på hvor mange uregistrerte det er også. 
 

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Stine skrev:

Jammen, de er jo verdens beste :wub: :lol:

Men ja, jeg er til tider flau over å være en staffeeier :icon_redface:

:lol: 

Jeg skjønner deg godt. Og akkurat det er noe som gjør at jeg ser på deg som en fornuftig eier, og dessverre ikke en typisk :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...