Gå til innhold
Hundesonen.no

Samkjønnsaggresjon hos staffer


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De som påstår at staffen ikke er sammekjønnsaggresiv har som regel valp under 2 år.

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eie

Min erfaring er at hannhundene er sammekjønnsaggresive mens tispene tar de som terger dem uansett kjønn, Tuva liker f.eks bedre tisper enn hannhunder. Trym kan få juling av en tispe uten at han tar ig

8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

Om ikke direkte samkjønnsaggressive så kjenner jeg flere hunder av den typen som i og for seg er sosiale, men litt "uforutsigbare" i den forstand at det lett kan trigges til bråk om den andre hunden legger seg ned å ruller etc.(går kanskje mer på jakt e.l. enn samkjønnsaggresjon direkte.) Da skifter humøret brått og det kan raskt smelle i det den rullende hunden prøver å reise seg igjen. Også er det temperamentet som kan være et problem. Det går bra helt til det oppstår noe og da fyres det lett og i motsetning til en del gjetere feks så er det ikke like lett å avbryte ved å kremte til. De blir så intense og målretta liksom når de først fyrer og stenger ut alt annet.. 

Jeg for min del slipper aldri hund med en staff e.l. om den er av samme kjønn som min. Det finnes helt sikkert de som er 100% stødige uansett, men jeg føler at både samkjønnsaggresjon og at de er uforutsigbare er veldig utbredt og det er et problem for min del ihvertfall. Jeg stoler ikke på dem rundt andre hunder av samme kjønn (annet enn valper). Og jeg har hørt flere med lang fartstid innen rasen, oppdrettere mm, si at de alltid skiller hundene av forskjellig kjønn når de er hjemme alene osv, bare fordi. Så nei, jeg tror ikke det er "de blir som man gjør de til", selv om det sikkert kan vippe hunden i den ene eller den andre retningen, sånn som med alt annet. Men genene ligger i bunnen. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eier) 

Ja, ikke sant, det er jo derfor det er så stor forskjell på mange raser :P:lol: Gener har ikke noe å si de.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
48 minutter siden, QUEST skrev:

Hundeaggressive? Nei,nei..! Nei, hunder blir akkurat som eieren oppdrar de , uansett rase. Alle hunder er nemlig like i utgangspunktet..det er bare sosisalisering som skal til. ( Sitat fra  staffe eier) 

Var ikke det han glupingen som hadde blanding av rottis og dogo? :P 

Eller... Det er mange luringer som eier staff har jeg forstått. Det virker som de går rett i angrepsmodus så snart noen forteller det som faktisk er velkjent på rasen. 
Hadde bare alle staffeeiere visst hva de faktisk har i den andre enden av båndet, og ikke bare gikk fem på når de hører betegnelser som "nannydog" og tror det er verdens mest perfekte hund... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Var ikke det han glupingen som hadde blanding av rottis og dogo? :P 

Eller... Det er mange luringer som eier staff har jeg forstått. Det virker som de går rett i angrepsmodus så snart noen forteller det som faktisk er velkjent på rasen. 
Hadde bare alle staffeeiere visst hva de faktisk har i den andre enden av båndet, og ikke bare gikk fem på når de hører betegnelser som "nannydog" og tror det er verdens mest perfekte hund... 

Niks, dette var en ung dame..

Ja, hvis du så mye som antyder at staffehu der kan være tvilsomme ovenfor andre hunder, så oversvømmes tråden av 'staff med baby'bilder..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, QUEST skrev:

Niks, dette var en ung dame..

Ja, hvis du så mye som antyder at staffehu der kan være tvilsomme ovenfor andre hunder, så oversvømmes tråden av 'staff med baby'bilder..:D

:teehe: 
Jeg la merke til hun også ja, hehe. 

Husker enda når den originale Hundehjelpen-gruppa eksisterte. Der var det ei som bare måtte ta et oppgjør med alle som snakker stygt om staffer. For hennes var besøkshund, gikk fint over ens med ALLE hunder, og var helt perfekt så! 

Dette var da en valp på 6 mnd :rolleyes: Det var mange erfarne som sa til henne at hun fikk gi det et år eller halvannet. Og heller komme tilbake med en oppdatering da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ofte i hundeparken her jeg bor og det er veldig mange straffer. Mitt inntrykk er at staffene er i hundeparken frem til de blir unghunder/voksne og da kommer de ikke i hundeparken mere. Merker at de er veldig På på andre hunder og voldsomme og lager masse lyder siden de blir for ivrige og eierene må roe de ned på time out. Enten bærer dem på fanget eller bare holder hunden til den blir litt roligere. Synes forøvrig at staffene er veldig pene men så skal man ikke gå etter utseende på hunder, men er vell lov å si det ??? hehe. Ser ofte at det også er samkjønnagressjon også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som kjenner mange staffer, hvor vanlig er samkjønnsaggresjon? Jeg lurer, fordi hver gang det er diskusjon om staff i diverse fora og samkjønnsaggresjon kommer opp, er nesten alltid svaret at det kommer an på hvordan du oppdrar de, og om du bare sosialiserer de godt, så går det bra. Jeg har mine tvil om at det stemmer, men jeg føler at det ofte kommer en voldsom motstand mot slike påstander og de påstår at de kan nevner tilfeller i fleng der denne typen hunder går overens med alt og alle. Så hvor utbredt er det egentlig? Jeg har selv i hovedsak erfaring med at voksne staffer som regel ikke går overens med hunder av samme kjønn. De aller fleste staffer jeg har truffet som har vært greie med andre hunder har vært unge hunder.

Jeg har hatt to staffer. Den første hadde vi en situasjon hvor vi ble "overfalt" av en løs hund på tur da min var valp. Han satt på armen, men allikevel. Vi gikk 2 km med en hund hoppende på ryggen min. Dette skremte valpen, men skremte nok meg litt også. Så han gikk ikke overens med hannhunder i det hele tatt.

Min nåværende staff gir f i kjønn, så jeg har nå 2 hannhunder. Og er ikke redd for at det blir noe problem.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hannhundene er sammekjønnsaggresive mens tispene tar de som terger dem uansett kjønn, Tuva liker f.eks bedre tisper enn hannhunder. Trym kan få juling av en tispe uten at han tar igjen, men ser en annen hannhund feil på han så er koret igang. Men så lenge andre hunder uansett kjønn oppfører seg korrekt mot dem så gjør de heller ingenting, men gjør den andre hunden noe galt (som ikke behøver å bety galt for oss) så fyrer de. Dette gjelder da mine staffer, som forøvrig alltid er sammen Hjemme. Andre staffer kan være anderledes igjen, fra de som klikker bare de ser en annen hund til de som sniffet på blommorna og kunne ikke gitt mer f. "Regelen" er dog at de er ikke parkhunder og kan fyre på et nanosekund uten at vi får med oss hvorfor.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke staff jeg har, men to andre hunder av raser som ofte regnes som samkjønnsaggressive. Og jeg kjenner jeg blir litt småsur når slike hodet-i-sanden-folk sier at det kun er eier sin skyld. Jeg gjorde nemlig ALT rett med sosialisering og hundemøter og whatnot, og jeg har fremdeles bikkjer som ikke takker nei til en utfordring fra andre gutter.

Det den sosialiseringa har gjort for meg er at vi fint kan oppholde oss sammen med andre hannhunder så lenge eier ikke insisterer på å stappe de opp i rauva på hverandre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har en hannhund av en rase der samkjønnsaggresjon ikke skal være vanlig - ihvertfall ikke om man spør folk med samme rase. Men likevel er han veeeldig lite begeistret for fremmende hanner, og kan tenne raskt om han synes de er for nærgående. - Er nok min feil da ;). 

Tilbake til temaet, jeg har til gode å møte staffer som ikke er samkjønnsaggresive. De få som ikke er det, er gjerne valper, og har ikke kommet i puberteten enda. Jeg sitter med et inntrykk av at det er vanlig for rasen, men at mange eiere dessværre fornekter sannheten. Mine får slipper jeg aldri med slike hunder, eller, jeg slipper de ikke med noen :P haha  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/osloby/Muskelhunden-Staffordshire-bull-terrier-er-blitt-Oslos-mest-populare-rase-Det-kan-by-pa-utfordringer-613486b.html

"Det er ikke nødvendigvis en parkhund, siden det er en fryktløs rase. Den starter ikke bråk, men avslutter bråk, sier Bente Moe fra rasegruppen til Staffordshire bull terrier."

 

Nå vet jeg ikke om hun Bente Moe sitter i styret til raseklubben eller om hun bare er medlem, men jeg synes man skal være litt forsiktig med å uttale at "de starter ikke bråk". Veldig mange staffer gjør faktisk det.. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Monikawt skrev:

http://www.aftenposten.no/osloby/Muskelhunden-Staffordshire-bull-terrier-er-blitt-Oslos-mest-populare-rase-Det-kan-by-pa-utfordringer-613486b.html

"Det er ikke nødvendigvis en parkhund, siden det er en fryktløs rase. Den starter ikke bråk, men avslutter bråk, sier Bente Moe fra rasegruppen til Staffordshire bull terrier."

 

Nå vet jeg ikke om hun Bente Moe sitter i styret til raseklubben eller om hun bare er medlem, men jeg synes man skal være litt forsiktig med å uttale at "de starter ikke bråk". Veldig mange staffer gjør faktisk det.. 

Ja, det utsagnet reagerte jeg også veldig på. Man kan ikke uten videre si at en hel rase ikke starter bråk. Alle hunder innen alle raser kan starte bråk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Angående samkjønnsaggresjon så tenker jeg det er litt som @Malamuten beskrev. 
Man vet aldri helt hvor man har dem, for som også @Stine sier her så vet man ikke alltid helt hva som kan trigge dem. Jeg har sett akkurat det flere ganger selv at ting skjer helt ute av det blå. 

Jeg har også sett på utstilling at BIR og BIM hunden fløy i hverandre, og de som var på sidelinja kastet seg på og begynte å lage masse bråk og ble med i hylekoret. 
For det første så reagerte jeg voldsomt på hvordan disse hundene ikke taklet å stå i nærheten av hverandre. For det andre syntes jeg det var utrolig rart å se at eiere rundt ringen ikke hevet et øyenbryn en gang, og dommer var helt uanfektet :blink: 
Og når slikt nevnes når ting skjer, så blir det gjerne avfeiet med at de er bare litt sånn. De lar seg ikke pelle på nesa! Nei, det er jo greit nok. Ingen skal finne seg i hva som helst, men jeg synes deres terskel er veldig lav i forhold til hva jeg personlig liker. Men bare så det er sagt; Det er min personlige preferanse. 

På valpekurs med Sjef var det en staffevalp. Den hadde null sperrer allerede da, og ble for mye for de på egen størrelse. Den måtte fint løpe med Sjef og et par retrievere. Og selv da måtte eierne ta den bort og roe den ned. Den var ikke sinna eller noe. Men bare litt vel mye av det gode. 
Jeg håper de har lagt ned et godt stykke arbeid i sosialisering på den valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man ikke vet hva som trigger dem, så er det andre ting enn samme kjønn.. 

De kan ha lavere terskler for bråk med samme kjønn, men det er ikke nødvendigvis samkjønnsaggresjon. 

Feks har jeg hatt en hundeaggressiv hund. Det var veldig enkelt å finne ut hva som trigget han: det var nok det var en annen hund - uavhengig av kjønn. Men han begynte heller aldri køddet på avstand, det smalt bare noe ****** hvis en annen hund kom bort til han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig litt enig med deg @Krutsi, "problemet" er jo egentlig at det skal så lite til før de fyrer, samme hva slags kjønn det er. Selv om de aller fleste hannhundene godtar "alt" en tispe gjør, mens andre hannhunder kan ikke se skrått på de engang. 

Mine reagerer mer på hunder med samme kroppsspråk som dem, høy hale og stirrende, cocky oppførsel. Mens raser som har et mer "underdanig" språk bryr dem seg ikke om. Verstingene for mine er andre staffer, schæfer og bc. 

Jeg tror ikke staffen er noe spesielt mer sammekjønnsaggresiv enn mange andre raser, men det er det terrierpreget som gjør dem litt uforutsigbare. Og at de har en vilje av stål, de gir seg ikke på tørre møkka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig bare erfaring med en staff. En nabohund, de har flyttet nå. Han var verdens søteste og blideste mot mennesker og tisper. Men fra han var 18 måneder så var eierne livredde for hva han kunne gjøre mot andre hanner (dette var deres ord). Han hadde en hannhund i nabolaget han hadde kjent siden han var valp, de var jevngamle, plutselig så snudde det over natten. De måtte snu om de møtte hverandre på tur. Jeg hadde vondt av eierne til staffen, de var veldig fortvilet. Jeg så at de var lagt ut som case på Hundehviskeren på FB, visstnok så løste det seg med sonetrening. Vet dessverre ikke hvordan det går med han nå. 

Jeg stolte helt på staffen når det gjaldt min tispe, de var veldig gode venner. Han godtok alt, litt for mye egentlig, av min frekke tispe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Stine skrev:

Egentlig litt enig med deg @Krutsi, "problemet" er jo egentlig at det skal så lite til før de fyrer, samme hva slags kjønn det er. Selv om de aller fleste hannhundene godtar "alt" en tispe gjør, mens andre hannhunder kan ikke se skrått på de engang. 

Mine reagerer mer på hunder med samme kroppsspråk som dem, høy hale og stirrende, cocky oppførsel. Mens raser som har et mer "underdanig" språk bryr dem seg ikke om. Verstingene for mine er andre staffer, schæfer og bc. 

Jeg tror ikke staffen er noe spesielt mer sammekjønnsaggresiv enn mange andre raser, men det er det terrierpreget som gjør dem litt uforutsigbare. Og at de har en vilje av stål, de gir seg ikke på tørre møkka.

Jeg vil kalle det en form for overslagshandling, for det skjer som regel oftere når de er litt gira eller er en "kokete" type..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
8 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vil kalle det en form for overslagshandling, for det skjer som regel oftere når de er litt gira eller er en "kokete" type..

Dette beskriver det veldig nøyaktig i forhold til hva jeg har sett. Det er i situasjoner hvor de girer seg opp, eller det koker rundt dem. 
Forskjellen på dem og mange andre er dette terrierpreget. Det er jo en kjent sak at terriere har temperament i variert grad. Når det i tillegg er en rase som er overmodig, og som har lav terskel for å sette andre på plass når de får ferten av noe de ikke liker sier det seg selv at man skal være veldig obs. 
Heldigvis finnes det de som ikke koker over av ingenting. 

At staffen anbefales over en lav sko fordi folk mener at deres er verdens beste, og de ikke kan forstå at andre ikke vil ha er langt over min fatteevne. Da har de ikke forstått hva de har skaffet seg. Og det ser man dessverre på hvor mange "rare" eiere det er rundt omkring, og ikke minst den dårlige avlen som er. En tredobling i registrering av valper på 5 år er mye. I hvert fall med tanke på hvor mange uregistrerte det er også. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Stine skrev:

Jammen, de er jo verdens beste :wub: :lol:

Men ja, jeg er til tider flau over å være en staffeeier :icon_redface:

:lol: 

Jeg skjønner deg godt. Og akkurat det er noe som gjør at jeg ser på deg som en fornuftig eier, og dessverre ikke en typisk :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...