Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd (nesten) alle andre hunder


marim
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har noen tips til hvordan jeg selv kan trene hunden min til å synes det er ok å omgås andre hunder? Han er så redd/usikker rundt andre hunder. I går var jeg hos ei venninne som har en stor jamthund, den var bare snill, men veldig nysgjerrig. Den gikk etter min hund, for å hilse/leke/lukte og alt det normale hunder gjør når de møtes. Min hund reagerer da med å flykte og etterhvert flekke tenner og glefse mot den andre hunden. Dette skjer hver gang jeg prøver å ha hunden min sammen med andre hunder. Skjedde også i dag da min bror og hans hund kom på besøk. 

Vet så klart at å gå på et sosialiseringskurs er et godt alternativ, men økonomien sier noe annet akkurat nå, så tenkte om det er noen her som kan komme med noen gode forslag til meg hva jeg kan gjøre selv for å muligens forbedre situasjonen hans rundt andre hunder. 

Det kortsiktige måler er jo at han går fra å være livredd andre hunder, til å synes det blir ok å omgås de.

Men jeg håper jo at en dag han kan finne glede av å være med andre hunder og leke med de osv.. 

Tar i mot alle tips med takk! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen plass i nærheten folk ofte går turer med hunder eller trener hunder?
Da ville jeg kanskje dratt dit, men holdt meg på litt avstand i starten slik at din bare kan observere de andre hundene. Så sakte med sikkert nærme deg hundene, muligens over flere ganger avhengig av hvordan din reagerer. 

Vil han gå tur sammen med Jämten? Det høres jo ut som dette er en fornuftig hund, og hvis dere går tur sammen så kanskje din kommer over frykten for akkurat dette individet? Kan godt gå med litt god avstand i starten hvis det må til. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen plass som det nei..

Problemet er at vi bor et stykke fra hverandre, så går måneder mellom hver gang vi treffes. Så da er det vel begrensa hvor mye det hjelper når det går lang tid mellom hver gang de får omgås? Men det er jo et fint utgangspunkt ja, for synes i hvertfall jamthunden takla situasjonen utrolig bra, selv om han ble glefsa i mot sto han bare å så litt dumt på han uten å vise noen form for aggresjon tilbake.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen med en trygg og stabil hund, som viser lite interesse for din hund? En trygg hund som bare kunne vært sammen med dere, enten inne eller på tur og som ikke bryr seg noe særlig med din hund/nærmest overser ham? Slik at din hund får sjansen til å ta det i sitt eget tempo og få være den som ( forhåpentligvis) tar intiativet selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri sluppet noen hunder inn til ham, eller ha ham sammen med noen andre hunder i "stillestående" situasjoner. Det er antakelig alt for truende for ham. Det beste er nok bare å finne noen som dere kan gå på tur sammen med - ikke la hundene hilse eller noe, bare gå tur sammen - gjerne på hver side av en veg eller noe. Det er minst truende og kan hjelpe ham med å komme et stykke på veg til å håndtere frykten. 

Jeg ville ikke oppsøkt områder der folk slipper hundene sine - men du vil jo møte masse hunder om du går på tur utover Koigen og mot Domkirkeodden. Ellers er jo miljøtreningene hos Hamar & Omegn Hundeklubb fine - der kan du trene med hunden på avstand, og få hjelp og tips, evt finne noen som kan gå tur med deg. Men DU må jo oppsøke disse stedene - du kan jo ikke forvente at folk skal hjelpe deg uten at du gjør noe for det selv. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller beste plassen å starte tenker jeg er å finne noen med hund, den andre hunden trenger ikke å være helt eksemplarisk i og med at de ikke skal hilse på hverandre, men greit å finne en som er litt i vater. Gå tur sammen, i bånd uten at hundene hilser eller er bortpå hverandre. Gjør dette med så mange andre hunder som du får til og du vil nok allerede her ha en god start. Cluet er at din hund skal få gå på avstand, kjenne seg trygg på at ingenting skummelt skjer og dermed etterhvert ogs åbli tryggere på den hunden den går med. Og på sikt når man har gjort sånn med mange hunder så vil den jo forhåpentligvis generelt sett bli bedre, også på individer den ikke har møtt før. Skal du begynne med noe sånn hilsing så gjør det med en av de du har gått tur med og helst etter at dere har møttes flere ganger og gått flere turer, og aller helst på en plass som er nøytral grunn for begge hundene (altså ikke hjemme hos noen). Skal du få folk på besøk eller dra på besøk til folk med hund så spør om dere kan holde hundene adskilt, med bånd feks, slik at hundene her også kan se hverandre, lukte hverandre, men bare observere på trygg avstand, ihvertfall til og begynne med, og da kanskje bli tryggere på hverandre på sikt :) Gå gjerne en tur sammen i bånd før dere går inn.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...