Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Sona
 Share

Recommended Posts

Har fundert litt på hva som påvirker en hund/valps tilknytning til eier. Handler det om eiers fremtoning, følelser, innstilling og metoder, stemmeleie (og dermed kanskje kjønn), tid tilbragt sammen med valpen, ++? Eller kan det rett og slett gå på personlighetskjemi? 

Hva kan man gjøre dersom valpen knytter seg vesentlig mer til ett familiemedlem fremfor de andre? For eksempel er mindre responsiv på oppdragelse/trening, mindre oppmerksom/interessert, mindre kosete og biter mer/hardere sammen med den som ikke er valpens førstevalg. Det kan jo oppleves veldig sårt for den det gjelder og kanskje også komplisere hverdagen dersom hunden f.eks sliter med å finne roen uten "sin" person tilstede.

Noen tanker? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er mer knyttet til meg enn samboer. Det er fordi det kun er jeg som går tur med henne, tar henne med på kjekke ting, koser mer med henne osv. Hun lystrer stort sett alltid meg, mens samboer feks ikke kan ha henne løs hvis han en sjelden gang er på tur med henne. Hun hyler hver gang jeg går når hun skal være igjen med samboer...

Samboeren min bryr seg ikke om det, men jeg syns det er vanskelig å gå fra henne når hun reagerer på den måten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Vår valp er mer knyttet til meg enn samboer. Det er fordi det kun er jeg som går tur med henne, tar henne med på kjekke ting, koser mer med henne osv. Hun lystrer stort sett alltid meg, mens samboer feks ikke kan ha henne løs hvis han en sjelden gang er på tur med henne. Hun hyler hver gang jeg går når hun skal være igjen med samboer...

Samboeren min bryr seg ikke om det, men jeg syns det er vanskelig å gå fra henne når hun reagerer på den måten...

Det er ikke noe kjekt :( 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

Kanskje man utstråler noe, ja... At det også har med personens tilknytning til hunden å gjøre? Det kan jo kanskje være mulig å endre på hvis man jobber med det, men sikkert ikke enkelt dersom man er sliten og lei seg av en valp som tydelig foretrekker en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel flere faktorer som spiller inn tenker jeg.
Det ene er hvem som trener med (og dermed gir masse belønning) hunden, turer, lufter, og ofte også forer.

Det andre er ren kjemi.
Ofte en kombinasjon.


De vi har nå er tydelige i hvem de foretrekker. Datter forer frk Dachs og sover med henne om natten, så dachsen velger datter først og fremst. Deretter gubben i huset...han turer henne daglig. Og er raus med godbitene når han spiser maten sin...Samtidig -når vi alle går tur sammen er det viktig for dachsen at JEG er i nærheten av henne, så da kan hun godt finne på å sette seg ned og være brems m gubben går for fort (han er 35 cm høyere enn meg...).
Springer-frøkna er MIN -på alle områder. Mor er verdens navle. Og om mor ikke er tilstede kan hun til nød nøye seg med datter i huset. Samtidig sier hun ikke nei til turer med far i heimen, om han tilbyr det og det er tydelig at mor er opptatt på annet hold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, ene er svært knyttet til mannen min, og velger alltid han fremfor meg. Hun andre er knyttet til meg og velger alltid meg. Selvom det er jeg som er hjemme med dem og gir dem mat og alt. 

Ser det svært godt på hannhunden vår. Jeg kan ikke gå med han når vi går tur sammen, for han hører kun på min mann, og trenger hans "approval" for at han skal høre etter på meg, og gir jeg han en beskjed ser han på min mann først. 
Selvom jeg brukte det første året på å trene, gå tur og gi han mat ogsånn. Han tok sitt valg :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

Det er vel flere faktorer som spiller inn tenker jeg.
Det ene er hvem som trener med (og dermed gir masse belønning) hunden, turer, lufter, og ofte også forer.

Det andre er ren kjemi.
Ofte en kombinasjon.


De vi har nå er tydelige i hvem de foretrekker. Datter forer frk Dachs og sover med henne om natten, så dachsen velger datter først og fremst. Deretter gubben i huset...han turer henne daglig. Og er raus med godbitene når han spiser maten sin...Samtidig -når vi alle går tur sammen er det viktig for dachsen at JEG er i nærheten av henne, så da kan hun godt finne på å sette seg ned og være brems m gubben går for fort (han er 35 cm høyere enn meg...).
Springer-frøkna er MIN -på alle områder. Mor er verdens navle. Og om mor ikke er tilstede kan hun til nød nøye seg med datter i huset. Samtidig sier hun ikke nei til turer med far i heimen, om han tilbyr det og det er tydelig at mor er opptatt på annet hold.

Hm..innrømmer glatt at jeg ble en smule nysgjerrig nå..:P 35 cm høyere enn deg? Er han usedvanlug høy, eller er det omvendt? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med schäferen min kan jeg forstå at hun valgte meg. Selv om jeg bodde med en venninne da jeg fikk henne, var det jeg som gjorde alt med henne. Gikk tur, trente, mata, lufta, sov sammen etc. Så den er egentlig grei. Jeg var nr. 1 hele hennes liv, selv når jeg fikk samboer og han etter hvert tok mer og mer del i hundeholdet. Det var mor for alle penga, ferdig snakka.

Da vi fikk whippeten var dette et valg vi tok sammen, jeg og sambo. Han skulle hjelpe til og det skulle være "vår" hund. Det var jeg som var hjemme med henne da hun var valp, så det kan jo ha spilt inn en del, på at jeg hadde hele dagene alene med henne mens han var på jobb. Jeg tok jo også det meste av treningen og turene helt i starten, men etter hvert har sambo gjort mer. Nå er det i hovedsak sambo som fôrer og lufter, mens jeg går tur og trener. Det er ingen tvil om hvem whippeten foretrekker, og det er meg. Det er meg hun ligger sammen med i sofaen, det er meg hun dilter etter, det er jeg som får den varmeste velkomsten når vi har vært borte og det er definitivt meg hun hører mest på. Hun liker sambo, men har er ikke i nærheten av samme "verdi" som meg. Vi kan f.eks. ikke gå innom butikken på tur, og forvente at hun skal vente rolig sammen med han utenfor. Det ender som regel med at han går inn, for går jeg inn er det hyling til jeg kommer tilbake. Hun kan også være rastløs og urolig om jeg drar noe sted uten henne og hun er igjen med sambo(men roligere om hun er helt alene). 

Det har nok noe med at jeg var mest sammen med henne som valp...og at vi finner på mye kjekke ting sammen. Jeg hadde nok likevel forventet at hun skulle bli litt mindre enmannshund når han bidrar såpass mye som han gjør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Hm..innrømmer glatt at jeg ble en smule nysgjerrig nå..:P 35 cm høyere enn deg? Er han usedvanlug høy, eller er det omvendt? :ahappy:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

208 cm..:wub: Menn kan nesten ikke bli for høye..:heart: Avl og genetikk er jo interessante saker..har avkommet arvet mor eller fars høyde? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

Har en høy søster  (178 cm) :)
Hun er som fluepapir på mannfolk.... mye mer enn jeg noengang har vært ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

208 cm..:wub: Menn kan nesten ikke bli for høye..:heart: Avl og genetikk er jo interessante saker..har avkommet arvet mor eller fars høyde? :)

3 har nok arvet fars høyde (to av gutta og datter), og mellomste pode ligner mer meg og er mer moderat (men innenfor normalvariasjonen for menn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Har en høy søster  (178 cm) :)
Hun er som fluepapir på mannfolk.... mye mer enn jeg noengang har vært ;)

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

Er man trygg nok på seg selv som mann så bryr man seg lite om antall cm ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

Interessant det der..Jeg har lagt merke til at mange høye menn har påfallende små damer ( det kan jo også selvfølgelig være slik at man legger mer merke til de parene med stor forskjell) . Jeg kan godt se attraksjonen fra damens side , høye menn er kjekkere og vil nok også fremstå som en bedre beskytter . Jadda, veldig lite PK men natur er natur.. :sleep: Men hvor ligger attraksjonen i uvanlig stor forskjell sett fra mannens side? Sånn bortsett fra at han kan føle seg som den 'store beskytter'? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Interessant det der..Jeg har lagt merke til at mange høye menn har påfallende små damer ( det kan jo også selvfølgelig være slik at man legger mer merke til de parene med stor forskjell) . Jeg kan godt se attraksjonen fra damens side , høye menn er kjekkere og vil nok også fremstå som en bedre beskytter . Jadda, veldig lite PK men natur er natur.. :sleep: Men hvor ligger attraksjonen i uvanlig stor forskjell sett fra mannens side? Sånn bortsett fra at han kan føle seg som den 'store beskytter'? :)

Aner ikke. Iflg gubben var det håret og ansiktet mitt han hang seg oppi... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

186..lett misunnelig.. :) Er det flere høye i nær familie? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden tok et noe uvanlig sidesprang :)

Som bidrag til sidespranget kan jeg si at jeg aldri helt har forstått den store greia med kjempehøye menn (type 195+). Jeg liker best de jeg slipper å brekke nakken å se i øynene :teehe:  (er ca 166 selv) 

Til det opprinnelige spørsmålet. Her i huset har vi 10 hunder, 4 var mine før mannen i det hele tatt var en del av bildet. En er dog omplassert hit som 4åring. Av de 6 vi har fått siden så er en hann helt klart mannens, og jeg anser han også som mest mannes. Selv om han er en herlig fyr og mer enn gjerne blir med meg på tur, men nå har jo vi en rase som veldig ofte ikke viser veldig sterke preferanser for et familiemedlem. 

Et par-tre av tispene og ene hannhunden er helt klart mine hunder (1 som ble født mens mannen var i bildet, de 3 andre fra før han kom inn i bildet). Resten ser ikke ut til å ha noen preferanser. 
Siden jeg for tiden studerer og jobber, mens mannen er uføretrygdet, er det ofte han som fôrer men det ser ikke ut til å gjøre noen utslag. Vi er ofte på tur sammen, men kjøre dem er det foreløpig bare jeg som gjør. Men han hjelper jo til med å klargjøre dem så han er jo likevel en del av prosessen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

186..lett misunnelig.. :) Er det flere høye i nær familie? 

Mamma er bare 172 eller noe i den duren. Pappa er var i sin tid 193(men har nok sunket litt med alderen). Bror er 196cm, og søstre på henholdsvis 180cm og 187cm. Minstesøstra ble litt "sur" når jeg som minst i søskenflokken tok henne igjen *ler*

Men det med at gutter ofte ikke "liker" damer som er høyere enn seg tror jeg kan ligge litt i en generell tankegang om at mannfolk skal være høyere enn damer. Ser det mye i ei gruppe jeg er med i for høye damer(alle over 180 på sokkelesten). Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg, men jeg må si at de fleste mannfolk jeg har truffet f.eks. på byen, blir fort mindre interessert når jeg er høyest, hvert fall basert på et førsteinntrykk. Det endrer seg nok mye når man blir kjent som venner/kollegaer/studiekamerater først vil jeg tro, når man bli interessert i noen først og fremst pga. personlighet etc. og ser forbi utseende. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Sprettballen skrev:

Mamma er bare 172 eller noe i den duren. Pappa er var i sin tid 193(men har nok sunket litt med alderen). Bror er 196cm, og søstre på henholdsvis 180cm og 187cm. Minstesøstra ble litt "sur" når jeg som minst i søskenflokken tok henne igjen *ler*

Men det med at gutter ofte ikke "liker" damer som er høyere enn seg tror jeg kan ligge litt i en generell tankegang om at mannfolk skal være høyere enn damer. Ser det mye i ei gruppe jeg er med i for høye damer(alle over 180 på sokkelesten). Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg, men jeg må si at de fleste mannfolk jeg har truffet f.eks. på byen, blir fort mindre interessert når jeg er høyest, hvert fall basert på et førsteinntrykk. Det endrer seg nok mye når man blir kjent som venner/kollegaer/studiekamerater først vil jeg tro, når man bli interessert i noen først og fremst pga. personlighet etc. og ser forbi utseende. 

Interessant tema, jeg tror nesten vi må opprette en ny tråd, før vi 'kveler' denne tråden, som jo handler om noe helt annet.:ahappy: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...