Gå til innhold
Hundesonen.no

Englebarn hver for seg, sammen er de dynamitt


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Mor og datter har vist seg å bli en utfordring når vi er ute på tur. De girer hverandre opp og lager huskestue når vi møter andre hunder. Når jeg går tur med dem hver for seg så er det null problem. Jeg kan jo forsåvidt gå tur med dem hver for seg, men jeg synes det er en litt kjip løsning fordi da får de jo begge kortere tur.

Det jeg har gjort så langt er at når jeg ser en hund på avstand så korter jeg inn båndet til Smula, og fokuserer på at hun skal være rolig. For klarer jeg å unngå at hun bruser seg opp så går det mye raskere over med lille skrekk også. Yumi blir overgira, og høres ut som hun er illsint. Det er hun egentlig ikke, og de gangene jeg vet at det er greit for møtende hund så får hun beholde full lengde på båndet og hilse. Da er hun alltid tyst. Dette kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre med alle, fordi jeg kan ikke gå ut i fra at de synes det er greit. Hun er jo nå 10 måneder og nettopp ferdig med første løpetid, men dette har egentlig vært sånn i større eller mindre grad siden sommeren.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok jobbet en del med lydighet ift. passering hver for seg først. Jobb inn kontakt, eller en god sittkommando når det kommer andre hunder. Belønn for å være rolig, se rolig på den kommende hunden og å ta kontakt med deg. Når dette er godt innarbeidet på begge to, ville jeg tatt med begge og kjørt samme regimet med begge. Belønne begge for å være rolige og å ha fokus på deg. 

Prøv å unngå å stramme inn båndet, ha slakt bånd om mulig(men ikke sånn at de kan bykse bort til den andre hunden i passeringen). Og så ville jeg ikke latt de hilse på noen hunder i bånd. Hvert fall ikke før de kan oppføre seg når de er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Line skrev:

Som sagt så er de uproblematiske hver for seg, hvis ikke hadde jeg selvfølgelig startet der. Men når de er sammen så glemmer de alt..

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jo skjønner det altså. Men når du går med dem hver for seg, trener du passering da, eller bare går du rett forbi? Jeg tenker at om du lager en vane for hundene at "sånn skal vi gjøre når det kommer hunder" hver for seg først, så er det enklere å få det til når de er to etterpå.

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Da trenger jeg ikke å trene passering fordi passering ikke er et problem, da går de helt fint.

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Nei, skjønner jo det. Jeg mente bare det ville være lettere å få til passering sammen, om de har lært litt lydighet i forhold til passering hver for seg(selv om de da passerer fint). Av den enkle grunn at det er lettere å drive med innlæring med en og en hund enn to samtidig.

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Ja, helt med på den, men det er litt vanskelig å trene på et problem som ikke er der når de går alene, kun når de er sammen.

Ikke nødvendigvis. Du kan jo lære de at når det kommer hunder, så skal de sitte pent og ta kontakt med deg, selv om de kan passere fint. Jeg tror hvert fall det ville gjort det mye enklere enn å måtte fokusere på å gjøre det samme med to stk. samtidig. I tillegg vil jo hver for seg være enklere for hundene å faktisk få til å fokusere på deg, fordi en sterk forstyrrelse er ute av bildet. Når hundene hver for seg er har fin flyt på det, vil det være enklere for de å gjøre det samme når de er sammen, fordi en godt innlært atferd koster mindre for hunden å utføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaja skrev:

Jeg ville ikke latt henne hilse, uansett. Og kanskje få noen til å gå sammen med dere? Slik at dere går med en hund hver, men de er sammen på tur. Da er det kanskje lettere å "fremprovosere" og samtidig trene på det?

Tanken min har vært at hvis hun får hilse når hun er stille så ramler polletten ned til slutt, men den har jo ikke gjort det.. Har ingen som kan gå med oss på den måten, for dette må jo gjøres hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta de i front av deg og rygg et par skritt i rolig tempo, sånn at du beveger deg i samme fartsretning som passerende hund. Opplever veldig ofte at da flyttes fokuset fra den andre hunden til fører. Ros når fokuset rettes mot deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat samme problem med mine to. Alene går de stort sett fint, på tur sammen med andre hunder går det strålende. Men Blondie og Tidi fungerer ikke på tur sammen når vi møter hunder.. 

Jeg har dessverre ingen løsning! Jeg følger godt med i denne tråden da, kanskje jeg kan få løst mitt problem og. Nå går jeg veldig ofte hver for seg med mine, og ja, det er kjipt. Det blir stort sett totalt mindre tur på de begge. Hvis ikke jeg går med de hver for seg går jeg bevist der det er mindre hunder eller hvor de kan være mer løs. Begge hilser kjempe fint løs. Jeg har faktisk ofte også bare latt Blondie være løs i passeringer, for hun er ofte roten til det, og hun gjør det fordi hun er redd, så hun går aldri bort til den andre hunden, så da lar jeg henne bare være løs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Men det at hun får hilse, blir ikke det som en belønning for henne da? Skrik og skrål og få det som du vil? På en måte? 

Hun får ikke hilse om hun skråler. Hun har kun fått hilse på hunder hvor jeg vet eierne synes det er greit og hun er stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Stine skrev:

Jeg har gitt opp det der :sleep: Går bare hurtig forbi...

Samma her, nesten :P I sele så gidder jeg ikke bry meg, og går kjapt forbi med brøleapene.  I halsbånd er det hitler-opplegg -men da har jeg også med godbiter og klikker. Og går kun med halsbånd når jeg selv er motivert til å trene på dette. De er da, typisk nok, umulige i sele, og sånn passe flinke i halsbånd. Yoshi er værst, han utagerer ikke, men lager mye lyd. Høres ut som han får juling med den pipestemmen han har. Flaut. 
 

Jeg prøvde også på den,  å la han hilse bare når han var rolig og under avtalte forhold. Resultatet av det er en dustehund som skriiiker og skviiker av forventing fordi han tror han får hilse. - han tok ikke den :nesevis:..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdatering:

Jeg har fokusert på Smula, at hun skal gå rolig ved siden av meg, og vi har trent på dette en god del. Det har funket bra, og hun er nå rolig og fokusert på meg nesten hver eneste gang vi passerer hund. Det har ført til at Yumi også er mindre bråkete og det går raskere over. Ikke heeelt i mål enda, men fortsetter å trene som jeg har gjort den siste måneden, så skal vi dra det i land til slutt :) 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...