Gå til innhold
Hundesonen.no

Et lite spørsmål om røntgen av drektig tispe


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når er ideell tid å ta røntgen for å telle valper?  Storm har parret ei dansk tispe og hun er straks 6 uker drektig (mangler to dager).  Eierne var hos veterinær i dag og det ble tatt ultralyd - veterinæren sa nemlig at de var for seint ute til å ta røntgen...?  For når valpene var så store så ville det være vanskelig både på røntgen og ultralyd.  

Jeg trodde at dette var et bra og vanlig tidspunkt jeg til å røntge?  Mulig jeg er helt på bærtur eller er det veterinæren som roter?

De tok ultralyd som sagt men valpene var så store at det var vanskelig å se hvor mange det var der inne; minst tre og sannsynligvis flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var for tidlig ute til å ta røngten. Røngten er en fin ting fra ca. dag 45 i drektigheten, og blir mer og mer sikker i tellinga desto nærmere fødsel man er. 

Man bruker ikke ultralyd til å telle valper, men for å bekrefte drektighet. Man *kan* telle, men det er mye mer usikkert enn med røngten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra AN:

Ultralyd kan tas fra dag 21, men det anbefales å vente til dag 28 for å få et sikrere svar - fosterblærene kan være yngre enn forventet, og dermed vanskeligere å spotte. Ultralyd tatt etter dag 35 er vanskelig, fordi da vil fostrene ha blitt så store at de ligger tett i tett i hornene, og det er dermed vanskelig å skille det ene fra det andre - ultralyd så sent kan altså stadfeste drektighet, men det er vanskelig å telle foster.

Røntgen er det etter sigende ikke mulig å ta før dag 49, fordi det er først da kalkifiseringen begynner, og det blir faktiske skjelett å fange opp på røntgenbildet. Jo senere, jo bedre, for å få tydeligere skjelett - igjen, fostrene kan jo være yngre enn en tror om befruktningen skjer en stund etter parring. Jeg teller for eksempel alltid etter siste parring, ikke første, for ikke å komme for tidlig når jeg skal ta UL. Røntgen tar de fleste ei ukes tid før fødsel.

Så hva som har skjedd på dette veterinærkontoret er jeg veldig nysgjerrig på, for det er for tidlig å ta røntgen, og de som tar UL pleier å være der når tispa ha gått kanskje fire uker - ikke seks. Er det en erfaren oppdretter? Kan de ha misforstått veterinær, som mente at det var tidlig med røntgen? Valpene kan ikke bli for store til å dukke opp på et røntgenbilde, det handler jo om hvordan en stiller inn apparatet - klarer vi å dekke hele magen til mine bernertisper, så bør de klare å ta røntgen av ei stabytispe også. Hvis ikke ville jeg byttet veterinær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så lite stråling tispa og fostrene utsettes for, og det er så normalt å gjøre at vi ville hørt om det om det var vanlig med komplikasjoner på grunn av røntgingen. 

Det er alltids noen som har hørt om noen som kjenner noen som mista et valpekull etter at tispa ble røntget - men det høres som regel mer ut som om tispa har hatt herpesutbrudd. Valpene er ferdig utviklet på dette stadiet, de skal bare vokse i størrelse - i hvert fall om en tar røntgen den siste uka før fødsel, som er det mest hensiktsmessige. Så de som får valper med for eksempel åpen gane, åpen buk eller andre deformiteter kan heller ikke skylde på røntgen - valpen har med all sannsynlighet hatt det hele veien. Utviklingsfeil skjer mens valpen utvikler organer og lemmer, og det gjør den ikke den siste uka.

Mine tisper er i hvert fall så glad i veterinæren og så trygg på å være der at det gir ikke noe mer stress enn det forventningsstresset de utviser når jeg lager i stand frokost og kveldsmat. 

Jeg har mer betenkeligheter med å la drektig tispe hilse på fremmede hunder, da vi VET at det å medisinere drektig tispe mot for eksempel lus, midd og kennelhoste er vanskeligere. Jeg er mer redd for å måtte gi drektig hund feil type antibiotika, enn røntgenstråler i tre sekunder for å få tatt ett bilde som vil hjelpe meg å vite når fødselen er over, eller om det er en valp igjen som må reddes ut. En valp som blir liggende igjen kan i verste fall risikere sin mors liv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Er det ingen som har betenkeligheter med å røntge en drektig tispe? 

Nei, det har jeg veldig lite betenkeligheter med. :) Med mindre tispa er en meget stresset type og blir påkjent av å være hos veterinæren (da burde hun kanskje ikke fått valper sånn i utgangspunktet), så er det helt uproblematisk å røntge for å se antall valper. Røntgen foregår så sent i drektigheten at det er svært lav risiko for at det skal skje noe.

Her står det forøvrig greit beskrevet angående røntgen av gravide kvinner, som sannsynligvis er relativt overførbart til hunder rent strålingsmessig:

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/rontgenstraling-under-graviditet-28949.html?page=1

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Sånn utover det at det ikke er til å stole på? Nei. Som @SFX sier, det er ikke rare strålinga de er utsatt for, og det anses som trygt. 

Kredibiliteten kommer vel litt an på referanseramme også - jeg har personlig aldri fått feil svar når jeg har røntget tispe, og hører sjelden om feilaktige tall i min omgangskrets. Men det forutsetter selvfølgelig at en går til en veterinær med godt teknisk utstyr, som er flink til å ta bilder, og som er i stand til å se hva som faktisk er på bildet. Det kan være vanskelig for Hvermansen å identifisere hva en ser på et slikt røntgenbilde, det ser en bare på FB og tråder her inne, hvor erfarne oppdrettere kan være svært uenig om hvor mange valper de ser. Jeg har selv lagt ut røntgenbilde hvor sonen-oppdrettere bombastisk mener å se både en og to flere valper enn veterinær så - og de har aldri hatt rett hittil.

De få gangene jeg opplever størst avvik mellom veterinærs tallbestemmelse og det faktiske sluttresultatet er når det er veldig fullt i tispa, slik at det blir vanskelig å holde valpeskjelettene fra hverandre - er det ni eller 11?

Jeg hører noen si at de aldri får rett tall fra veterinær når de har røntget drektig tispe, men da ville jeg vurdert å bytte veterinær framfor å spå tvil rundt nytten ved å ta røntgen. 

Uansett om det blir et lite avvik eller ei, så er røntgenfotografering nyttig, da det kan være vanskelig å vite selv hvor mange valper tispa venter. Jeg har sett enorme bernertisper som du tenker må være fullastet, men de bærer på singletons. Jeg har sett hunder som er så slanke og stramme i buken at du er i tvil om de i det hele tatt er drektig, men de har seks valper inni der. Jeg kjenner erfarne oppdrettere som har latt seg lure av tispa, og i dette landet er det tross alt mest hobby-oppdrettere som har et kull i ny og ne. Det er greit å vite om det er 1 eller 8 valper i tispa, og om det kommer en niende etter at veterinær mente å telle til 8 så er det en mindre dramatisk situasjon enn å anta at tispa skal ha fire fordi det er gjennomsnittet på rasen og tispa er ikke så stor, også legger hun seg til å sove og er ferdig med fødselen - uten at du vet at det er tre til som skal ut.

Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX Jeg bruker alltid den samme veterinæren, den samme som du bruker nå, så vidt jeg veit? Den samme som @JeanetteH drar til. Jeg stoler på kompetansen deres, jeg bare stoler ikke på røntgen som noen bombesikker måte å finne rett antall på. Basert på 1 bom. Den tispa ble røntget med korrekt antall på første drektighet. På andre drektighet derimot, fant de "3, kanskje 4 valper" på ultralyd, og "4, kanskje 5 valper" på røntgen. Fasiten var 7 valper. 

Man kan selvsagt argumentere med at det var 1 gang det var bom, og at de stort sett får avbildet og telt alle valpene, men det gjør det ikke til et sikkert diagnoseverktøy av den grunn - 1 bom holder lenge det. Så jeg røntger ikke lenger, jeg tar UL for å konstatere drektighet før tispa blir så stor at det ikke er noen tvil lenger. Så får antall valper som kommer forbli et mysterium til tispa har født. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Margrete skrev:

 

4 timer siden, Margrete skrev:

 

 ( Får ikke bort 'quoten' av Margrete, ennå jeg har prøvd..)

@SFX'Men akkurat dette tror jeg aldri du og jeg blir helt enig om, med tanke på tidligere diskusjoner ;) Vi har så forskjellige erfaringer, så våre meninger blir farget av det.' 

Var denne til meg? Tja, nå er det vel ikke et mål at man alltid må være enige? :) En liten digresjon; jeg har en god venn som er helt i motsatt ende av den politiske skalaen..Vi har ikke rent sjeldent diskusjoner der nettopp politikk er tema og da kan det gå en kule varmt..:P Etterpå ler vi godt og er skjønt enige om at motparten har helt håpløse meninger :D

Nei, vi blir nok antagelig ikke enige om dette temaet. Jeg er skeptisk til hvorvidt det er så uskadelig og jeg har vansker for å se poenget? Enten har tispa tatt seg eller ikke og antallet MÅ man vel ikke vite før de kommer ut? Hvor ofte forekommer det at tisper har gjenværende hvalper inni seg med eventuelle medfølgende komplikasjoner? Jeg har mine tvil om at det forekommer så ofte at røntging er 'nødvendig', i forebyggende syfte..

Forøvrig er jeg helt enig i de andre tingene du nevner som no-no, i drektighetsperioden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...