Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
20 minutter siden, simira skrev:

Men jeg vil si det er en vesentlig forskjell på å velge dommer for å stille en hund som er innenfor standard på alle punkter, enn å velge dommer for unngå trekk for det som skal være diskvalifiserende feil?

Okay. Fortell hva den vesentlige forskjellen er? 

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

Okay. Fortell hva den vesentlige forskjellen er? 

At typer og variasjon innenfor standarden handler om smak og behag, mens diskvalifiserende feil handler om egenskaper man ikke ønsker hos rasen?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

At typer og variasjon innenfor standarden handler om smak og behag, mens diskvalifiserende feil handler om egenskaper man ikke ønsker hos rasen?

Okay? Så når manglende p2 er en diskvalifiserende feil på en rase, men "bare" en feil på en annen rase, så er det uetisk å avle på første rasen, men ikke på andre - fordi det er uønskede egenskaper hos rasen? 

Skrevet
7 minutter siden, 2ne skrev:

Okay? Så når manglende p2 er en diskvalifiserende feil på en rase, men "bare" en feil på en annen rase, så er det uetisk å avle på første rasen, men ikke på andre - fordi det er uønskede egenskaper hos rasen? 

Nei, jeg snakker ikke om avl overhodet, jeg snakker om å plukke utstillingsdommere etter hva de fokuserer på. Og jeg vil anta at det er en grunn at noen ting er mer uønsket hos enkelte raser enn andre.

Skrevet
21 minutter siden, simira skrev:

Nei, jeg snakker ikke om avl overhodet, jeg snakker om å plukke utstillingsdommere etter hva de fokuserer på. Og jeg vil anta at det er en grunn at noen ting er mer uønsket hos enkelte raser enn andre.

Jeg har heller ikke nevnt avl, jeg nevnte mangel på p2. Det er diskvalifiserende feil på noen raser, men ikke alle. På noen raser er det viktig at det er saksebitt, mens på andre raser kan det se ut som tenna er kasta inn i munnen på dem. Dvs at på en rase så er det uetisk å stille en hund med feil tannstilling, f.eks, mens på en annen så er det ikke noe noen bryr seg om. Så hvorfor det er en vesentlig forskjell? Hvorfor er det verre for en belger å være undertbitt enn det er for en bulldog? 

Skrevet
14 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har heller ikke nevnt avl, jeg nevnte mangel på p2. Det er diskvalifiserende feil på noen raser, men ikke alle. På noen raser er det viktig at det er saksebitt, mens på andre raser kan det se ut som tenna er kasta inn i munnen på dem. Dvs at på en rase så er det uetisk å stille en hund med feil tannstilling, f.eks, mens på en annen så er det ikke noe noen bryr seg om. Så hvorfor det er en vesentlig forskjell? Hvorfor er det verre for en belger å være undertbitt enn det er for en bulldog? 

Som sagt, jeg antar at det er en grunn til at ulike feil er diskvalifierende hos ulike raser. Hva som er grunnen hos hver enkelt rase har jeg ingen formening om, men hvorvidt det er et stort problem hos rasen eller ikke antar jeg vil spille inn.

Skrevet

Synes ikke det er utetisk å stille ut en hund med diskvalifiserende feil, problemet oppstår når dommerne overser disse. Selv stiller jeg ikke mine hunder som har et uønsket eksteriør for videre utvikling av rasen, ut av prinsipp.
Nå er ikke jeg særlig utstillingsinteressert uansett, stiller hovedsakelig bare for å få en kritikk og kvalitetsbedømmelse på hunden. Kjenner likevel at den bedømmelsen er lite verdt når min hund får BIM, til tross for at den er større enn rasestandard tillater, og BIR går til ei tispe som er enda større enn min hannhund. :huh:

På begge rasene jeg har hatt har det vært en utvikling hvor det avles på alt for store hunder med alt for ekstreme trekk, til at de kan brukes til sitt opprinnelige formål som standarden ble skrevet etter. Et fint eksempel på hva som skjer når man ikke er nøye med å diskvalifisere hunder som har diskvalifiserende feil. Resultatet er at show-broilerne vralter rundt i ringen og er ubrukelige på jakt, mens jakthundene ikke stilles ut fordi større hunder favoriseres, som igjen gjør at færre bryr seg om hvordan jaktlinjene ser ut. :hmm:

Å velge ut dommere å stille for er helt greit og fornuftig, dommere vektlegger ulike ting mer eller mindre enn andre dommere. Ingen hunder er perfekte, alle har sine svakheter og feil. Det er likevel forskjell på en feil, og en diskvalifiserende feil. Diskvalifiserende er diskvalifiserende, det står svart på hvitt. På mine raser har det en funksjon, de kommer ikke ned i et hi om de er for store, ikke fungerer de like godt i skogen heller.
Når man stiller for en dommer, fordi denne dommeren er slepphendt med noe som er diskvalifiserende, begynner det å bli uetisk for min del. Da utnytter man et smutthull som ikke gagner rasen på noe vis.

Realiteten er den, at premierte hunder har mye høyere sannsynlighet for å gå i avl enn upremierte. Ikke alle oppdrettere er så reflekterte som de her på sonen, mange lar seg blende av fine premieringer. Hvor mange kull-annonser rundt om er det som ikke utbroderer i det vide og det brede om foreldrenes og slektas titler og premieringer? Svært få. Det er realiteten. Dess flere championat, dess mer heder, ære og berømmelse. Oppdrettere vil avle fram hunder som vinner, valpekjøpere lar seg blende av titler, raseklubber har krav om utstillingspremiering, og dommerne er de som gir ut premieringene. Det er et sammensatt problem.

  • Like 2
Skrevet

Men er det egentlig noe problem? Får hunder med DISKfeil endeløse rekker av titler eller er de heldige og får rasket til seg et bir eller en ck på noen få små utstillinger innimellom? 

Skrevet
2 minutter siden, yurij skrev:

Men er det egentlig noe problem? Får hunder med DISKfeil endeløse rekker av titler eller er de heldige og får rasket til seg et bir eller en ck på noen få små utstillinger innimellom? 

Mest sannsynlig det siste :aww: 
Også kommer det jo litt an på hva man legger i diskvalifiserende feil selvsagt... Jeg vet mange mente at jeg reiste rundt og stilte hunder med diskvalifiserende feil. De to forrige tispene mine manglet hhv en P3 og to P1. Det er en feil, men langt fra diskvalifiserende i følge standarden - men folk er ikke alltid like stødig i sin rasestandard og tolker vilt - akkurat som de sier dommerne gjør :aww: 

Skrevet
9 timer siden, 2ne skrev:

Det er fortsatt oppdrettere og valpekjøpere. Det er alltid oppdrettere og valpekjøpere. Igjen. Dommere ser hunden 1 dag - noen ganger 1 dag en gang i blant, noen ganger 1 gang i løpet av hele hundens liv. Hvordan kan DE ha skylda for at en hund de ser 1 dag går i avl? 

Oppdrettere lever med hundene sine (de fleste av dem). De hører pusteproblemene, ser dysfunksjonelt eksteriør eller mentalitet, og de velger allikevel å avle på det, kanskje fordi at en eller flere dommere syns at den bikkja er pen. Er PEN grunn nok til å avle på en hund? Nei. Om man som valpekjøper velger oppdrettere som syns at det eneste kriteriet for å avle på en hund er hvordan den gjør det på utstilling, så støtter man de oppdretterne som avler på dysfunksjonelle hunder. Det er OPPDRETTER og VALPEKJØPER sitt ansvar. Ikke dommere. Sånn er realiteten - og det å prøve å skyve det ansvaret oppdrettere og valpekjøpere har over på dommere, er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå, hjelper hverken i teori eller praksis. 

I Utopia ville hvalpekjøpere være fornuftige mennesker som gjorde undersøkelser før de gikk til anskaffelse av hund og de ville ha styrt unna raser med trekk som hindrer normal livsutfoldelse. Det samme med oppdretterne, de ville vært ansvarlige mennesker som satte hundenes velferd, foran egne preferanser og økonomisk vinning. I virkelighetens verden er det dessverre ikke slik..

Da f.eks kupering av haler ble forbudt, var det kjente oppdrettere som gikk ut og 'truet' med å slutte med rasen. Selvfølgelig av hensyn til hundene, for å få kuttet av en forlengelse av ryggmargen, er jo piece of cake? Det finnes oppdrettere og eiere som pr. i dag motsetter seg forandring på f.eks kortsnutede raser ( lengre snute/ eller synlig snute) for da er det ikke lenger den rasen de liker.. 

Hvor lenge skal hundene vente på at alle oppdrettere, eiere og hvalpekjøpere skal 'se lyset' og tenke på dyrenes ve og vel? 

Det er så enkelt, at belønner man en handling, i dette tilfellet premiering av hunder med store standardavvik og/ eller en konstruksjon som hindrer normal livsutfoldelse, ja så er det overveiende sannsynlig at det gjentar seg. 

Så, nei dommere bærer slett ikke alt ansvar men det er ikke å komme vekk fra at de har ett STORT ansvar. 

Skrevet

Jeg plukker ut dommere som jeg vil stille for. Nå er det sånn at min rase er delt litt i to, dommeren vektlegger forskjellige ting, og selv om min ikke har noen diskvalifiserende feil, så vil nødvendigvis de dommerene som liker den andre typen bedre misslike min hund. Akkurat som de som har den andre typen ikke vil stille for de dommerene jeg vil stille for.. Synes ikke det er uetisk, men heller en smart forvaltning av penger. Selv om jeg forsåvidt bare stiller fordi jeg synes det er gøy, så gidder jeg alikevel ikke betale penger og bruke hele dagen på en dommer jeg vet har et annet syn på rasestandaren.

Skrevet
7 timer siden, simira skrev:

Som sagt, jeg antar at det er en grunn til at ulike feil er diskvalifierende hos ulike raser. Hva som er grunnen hos hver enkelt rase har jeg ingen formening om, men hvorvidt det er et stort problem hos rasen eller ikke antar jeg vil spille inn.

Jeg har hatt en groenendael som manglet 2 p2, det er så vidt meg bekjent ikke et stort problem på rasen. Jeg syns det var verre at hun hadde et raseutypisk temperament og pannus, men det ble ikke bedømt i utstillingsringen. 

55 minutter siden, QUEST skrev:

I Utopia ville hvalpekjøpere være fornuftige mennesker som gjorde undersøkelser før de gikk til anskaffelse av hund og de ville ha styrt unna raser med trekk som hindrer normal livsutfoldelse. Det samme med oppdretterne, de ville vært ansvarlige mennesker som satte hundenes velferd, foran egne preferanser og økonomisk vinning. I virkelighetens verden er det dessverre ikke slik..

Da f.eks kupering av haler ble forbudt, var det kjente oppdrettere som gikk ut og 'truet' med å slutte med rasen. Selvfølgelig av hensyn til hundene, for å få kuttet av en forlengelse av ryggmargen, er jo piece of cake? Det finnes oppdrettere og eiere som pr. i dag motsetter seg forandring på f.eks kortsnutede raser ( lengre snute/ eller synlig snute) for da er det ikke lenger den rasen de liker.. 

Hvor lenge skal hundene vente på at alle oppdrettere, eiere og hvalpekjøpere skal 'se lyset' og tenke på dyrenes ve og vel? 

Det er så enkelt, at belønner man en handling, i dette tilfellet premiering av hunder med store standardavvik og/ eller en konstruksjon som hindrer normal livsutfoldelse, ja så er det overveiende sannsynlig at det gjentar seg. 

Så, nei dommere bærer slett ikke alt ansvar men det er ikke å komme vekk fra at de har ett STORT ansvar. 

Vi får bare være enige om at vi er uenige, tenker jeg. Jeg syns det er utopi at dommere skal ha et større ansvar for raseavl enn hva raseklubb og oppdrettere har. Det er ironisk at du forventer at dommere skal være en form for overmennesker, fordi de har en dommerutdannelse, mens du frifinner valpekjøpere og oppdrettere for det ansvaret de har. 

Din opplevelse av oppdrettere og deres reaksjon på kuperingsforbudet er heldigvis ikke malen for hvordan alle oppdrettere reagerte - og heldigvis for meg så var jeg i et miljø der oppdretterne var enige i kuperingsforbudet. Og ja, å kutte av en forlengelse av ryggmargen er piece of cake, det er ikke noe som plaget valpene stort når det ble gjort, og hunder lever fint med korte haler. Før du auser deg opp over min antatte umoral - jeg var i mot kupering før det ble forbudt, jeg er fortsatt i mot kupering, jeg har faktisk et generelt problem med fjerning av friske kroppsdeler, det være seg haler, ører eller forplantningsorganer, til tross for at jeg har vært med på både kupering og kastrering. 

Jeg tror forøvrig du lider av samme illusjonen som de kunnskapsløse oppdretterne du ikke liker gjør - en god utstillingshund er ikke det samme som en god avlshund. Det er derfor det ikke burde være et problem at hunder med diskvalifiserende feil stilles ut. 

Skrevet

Jeg klarer bare ikke å se det uetiske i å "plukke dommere". Uetisk for meg er å gå inn for å skjule feilene ved f.eks å farge hunden, medisinere den eller noe i den gata. Å stille en hund med de feilene den har, og velge en dommer som ofte kan se igjennom fingrene der, er taktisk og kanskje litt "snikete" - men uetisk? Neeh. Det er da ikke juks liksom, hunden stilles med den feilen den har og så er det opp til dommer å dømme. Dersom det er et problem at dommere setter opp hunder med disk.feil, så er det der problemet ligger, ikke i at utstillere benytter seg av muligheten til å stille for dem.

 

  • Like 5
Skrevet
6 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har hatt en groenendael som manglet 2 p2, det er så vidt meg bekjent ikke et stort problem på rasen. Jeg syns det var verre at hun hadde et raseutypisk temperament og pannus, men det ble ikke bedømt i utstillingsringen. 

Vi får bare være enige om at vi er uenige, tenker jeg. Jeg syns det er utopi at dommere skal ha et større ansvar for raseavl enn hva raseklubb og oppdrettere har. Det er ironisk at du forventer at dommere skal være en form for overmennesker, fordi de har en dommerutdannelse, mens du frifinner valpekjøpere og oppdrettere for det ansvaret de har. 

Din opplevelse av oppdrettere og deres reaksjon på kuperingsforbudet er heldigvis ikke malen for hvordan alle oppdrettere reagerte - og heldigvis for meg så var jeg i et miljø der oppdretterne var enige i kuperingsforbudet. Og ja, å kutte av en forlengelse av ryggmargen er piece of cake, det er ikke noe som plaget valpene stort når det ble gjort, og hunder lever fint med korte haler. Før du auser deg opp over min antatte umoral - jeg var i mot kupering før det ble forbudt, jeg er fortsatt i mot kupering, jeg har faktisk et generelt problem med fjerning av friske kroppsdeler, det være seg haler, ører eller forplantningsorganer, til tross for at jeg har vært med på både kupering og kastrering. 

Jeg tror forøvrig du lider av samme illusjonen som de kunnskapsløse oppdretterne du ikke liker gjør - en god utstillingshund er ikke det samme som en god avlshund. Det er derfor det ikke burde være et problem at hunder med diskvalifiserende feil stilles ut. 

Jeg ser ikke noe problem med å være uenig, i motsatt fall blir det jo ikke rare diskusjonen? 

Jeg har derimot ikke frifunnet hverken oppdrettere eller hvalpekjøpere men siden det med sorg å melde innehaes svært få illusjoner hos undertegnede, så har jeg dessverre ikke så volsom stor tro på at ting kommer til 'å ordne seg' ( innen rimelig tid) hvis man skal la oppdrettere og kjøpere bestemme.. Jeg forventer heller ikke at dommere skal være overmennesker, men er det for mye forlangt eller forventet, at de ikke premierer dyr med store standardavik eller dysfunksjonell fysikk? 

Når det kommer til halekupering, så kjenner jeg en oppdretter som drev med en kuperingsrase, både før og etter kuperingsforbudet. Vedkommende kunne fortelle at h'n merket stor forskjell på hvalpene, på 'før og etter' kuperingsforbudet. H'n beskrev heller ikke reaksjonen på kuperingen som 'ubetydelig' hvilket ikke overrasker meg, det er tross alt ikke klipping av klør det er snakk om. Jada, hunder overlever uten haler, det gjør folk med bare en hånd også, ikke dermed sagt at de ikke har behov for to.

Som  allerede nevnt, det står dårlig til med illusjonene, her i gården.. Jeg er fullstendig klar over at utstillingsresultatene ikke sier mye om avlsverdien men det hjelper himla lite, så lenge det er nettopp det som i stor grad avgjør hva som går i avl. 

I tillegg har vi de som 'bare' stiller ut, hvis dommere premierer klart handicappede dyr, ja da sier egentlig h'n at slikt er helt ok. Hvilket igjen er ett signal til oppdrettere og almennhet at avl på funsjonshemmede dyr er greit og belønnes. 

 

 

Skrevet

Men de hundene med alvorlige feil vil ikke vinne og vinne. De får en premie med litt flaks .

Jeg syns det er tristere med småfeil som kanskje etterhvert vil være med på å ta bort hele uttrykket/ særpreget på en rase. I min rase har vi hunder med evige tittelrekker som "naturligvis" er ettertraktet i avl også med noen gigant "floppy" ører . Flotte hunder ( dette gjelder flere så det sniker seg gradvis inn fra flere hold dessverre) med en "liten feil" i forhold til det store bildet, men borzoi med salukiører er nesten ikke borzoi. Og min rase er ikke en "hoderase" så feilen er jo bitteliten. At ørene faktisk har betydning for den løpende hunden i tillegg er det visst ingen som tenker på :( Jeg er mere bekymret for slike ting enn om min gamle hanne på 11 år får et ufortjent ck eller plassering i BIS veteran på tross av så trangt bitt at han har en 0 for det.     

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns ikke det er uetisk å stille ut hund med feil, ei heller å velge dommere ? Jeg selv velger dommere, selv om mine ikke har noen store feil. Men for eksempel kaster jeg ikke penger ut vinduetog stiller min store atletiske hannhund for dommere som liker dem små, tunge og lubne. Det er liksom ikke vits ? Det viktigste er igrunn at eierne selv vet om svakheter og feil selv og evt tar hensyn til dette når de avler/ikke avler. Det er jo bagateller som man kan bli trukket for på utstilling som jeg mener ikke bør være avgjørende for om hunden blir brukt i avl eller ikke. De som sitter med mye av ansvaret er oppdretter... Og hannhundeier! Avler man på en bedriten hund fordi den er så flott og har mange titler?? For jeg har større problem med at det blir brukt hunder som er superpene MEN med mentale eller helsebrister enn at folk avler på en hannhund som har en mindre feil MEN som har gemytt og helse på plass! Så lenge oppdretter ser positive og negative sider ved hunden og velger en tispe/hannhund som fyller ut svakhetene... Desverre er det alt for mange som bruker store utstillingsstjerner bare fordi de er pene, selv om feks gemyttet IKKE er på plass.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...