Gå til innhold
Hundesonen.no

Raptus og herjing inne


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hei hei.

Dette er absolutt ikke et stort problem. Mer en bagatell jeg ønsker innspill og tips på.

Nå er Seeko 18 mnd. Han får brukt seg godt. Ingen tvil om det.

Han er unghund med mye hormoner. Det er vi fullt klar over.

På kveldene når vi er "ferdige" med alt av gjøremål for dagen setter vi oss ned i sofaen. Da starter det. Han kommer løpende og begynner å gire seg opp. Enten spinner rundt i ring for å ta hale eller bakfot ellers så prøver han å få oss med på herjelek og gjør alt han kan for å provesere:lol:

Vi har brukt å stoppe dette tvert å gi han en timeout hvor han står fastbundet og i det han roer seg så slipper han løs. Har selvfølgelig prøvd å stoppe det med å si nei. Da tar han det som en lek å det er vare morsomt.

Det virker også som det kan være pga at han er varm han girer seg opp. For noen ganger putta jeg han ut på terrassen for timeout men der la han seg bare rett ned for å sove og ville ikke inn. Så dette så jeg nesten ble en belønning for han for når jeg gikk til døra så kom han gladelig. Finner jeg halsbåndet så vil han leke katt og mus. Da står jeg stille å lurer han etterhvert bort.

Det snåle er at han har skjønt timeouten. Altså. Så fort jeg har koblet han fast så legger han seg ned og ser bort på oss. Da viser han oss at han er "rolig". Dette er bullshit fordi med en gang jeg har koblet han løs så er det på'an igjen. Har derfor prøvd å vare vente til han virkelig slapper av. Men er kanskje redd dette blir feil? At han da mister litt av "grunnen" til han skal være der.

Skjønner at denne raptus og herjegreia er normalt mtp hund og alder men det er ikke så greit å herje slik inne når bikkja er 45 kg. Og heller ikke at han hopper på oss og napper i oss for å få oppmerksomhet..

Så... tips for å stoppe denne "galskapen"?  Ser ikke for meg to svære beist drive på slikt når nr 2 kommer i hus:P 

Det nytter ikke å ha en fast plass for han fordi han blir så varm inne så han flytter seg ofte inne for å regulere varmen.

Han roer seg som regel greit etter dette og av og til gir gan seg kjappere enn andre ganger. Noen ganger funker det å ignorere, andre ganger er det kun timeout som funker. Dette har vi drevet med lenge nå... sånn ca 6 mnd kanskje.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke ta av ham halsbåndet i det hele tatt, så slipper du å lure det på? Kovu gikk med halsbånd inne til han var vel to år eller noe sånt.

Går det an å ignorere det, evt bare dytte ham ut på terrassen eller inn på et annet rom uten noe styr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om han ikke kan ha et fast sted å ligge, så kan du jo be han om å gå og legge seg da. Og om han reiser seg for å skifte liggepass så er jo det greit, men om han reiser seg for å monge, så bare ber du han gå å legge seg igjen. Krever at man er konsekvent og tålmodig, men det er veldig praktisk at den kommandoen der sitter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...