Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle hunder er levende vesener lever, og alle hunder kan være villstyringer. Valper er mer villmenn enn voksne hunder. Men noen raser er naturlig mer bedagelige enn andre. Hunder er som folk, det er individforskjeller. 

Kombinasjon av valgt av riktig rase ifht eiers aktivitets nivå og graden av oppdragelse, vil jo ha en vesentlig rolle å si  mtp hvor rolig hunden blir med alderen. 

Skrevet

Det Red Merle sa.

Er forøvrig også uenig i at "god oppdragelse" = rolig hund. Jeg ønsker ikke rolige, bedagelige hunder. Jeg vil ha hunder som er på grensa til sinnsyk, som spretter opp når jeg reiser meg, som er opptatt av hva jeg driver med til enhver tid, som er ville og som alltid har massemassemasse energi :D Det betyr ikke at de er dårlig oppdratt. :sleep:

  • Like 4
Skrevet
6 timer siden, Aea skrev:

Er egentlig alle hunderaser ville og med masse energi i utgangspunktet? Er det eieren som får de til å bli roligere ved god oppdragelse?

Nope. Ikke etter min erfaring.. 

Det er så store  individuelle forskjeller på hunders energinivå og den endrer seg over tid,  så jeg tror faktisk ikke det har så mye med oppdragelse å gjøre som mange eiere av rolige hunder liker å tro :P

Jeg har en av hver. En spinnvill liten gjeterhund og en sindig trekkhund.  Og jeg har hatt mange forskjellige - både rolige og spinnville - opp igjennom årene.  

  • Like 2
Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i at hunden skal ha aktivitetsnivået til en sofapute. Jeg ønsker å konkurrere, og da må det være en viss iboende intensitet og arbeidslyst hvis man skal komme noen vei. Jeg ønsker meg initiativ og livsglede, en passivisert hund har i alle fall ikke jeg bruk for.

Skrevet

Det går jo an å skille mellom rolig og passiv også... Odin kan definitivt slappe av, men spesielt passiv er han nå ikke. Kovu er bedagelig av natur og ikke spesielt på eller arbeidsvillig, det har både med individ og type hund å gjøre. Jeg kjenner forøvrig også hunder som jeg vil karakterisere som "ville" og energiske som ikke er spesielt arbeidsvillige... Er veldig enig med @Mud her, dette er individforskjeller og raseforskjeller.

Men valper og unghunder av alle raser er selvfølgelig mye mer energiske enn voksne, det er naturlig, og de (fleste) lander en del når de blir voksne.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Skrevet
4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Mja, både og. En hund som er rolig i utgangspunktet, blir ikke mer "vilter" av å være i topp form. Mens en vilter hund ikke nødvendigvis behøver å være i god form (ofte tvert i mot) Men, som du sier, overvektige hunder som får lite mosjon, er jo oftest rolige. Så spørs det hva som kom først, av høna eller egget?

 

Skrevet

AV-knapp må læres. Jeg har i utgangspunktet en veldig energisk og vilter hund. Jeg elsker at hun er slik, men jeg brukte de første 4 månedene av valpetiden hennes til å kun trene RO. Så hun fant ut, med trening og veldig konsekvent grensesetting fra min side at innendørs er vi ROLIGE. Noe annet tolereres ikke rett og slett. Selvfølgelig reagerer hun raskt om noe skjer, men hun roer seg også raskt igjen på kommando.
Men det krever en del trening første 2 leveårene, og eier må være innstilt på å bruke TID. Noen quick-fix løsing finnes ikke på dette heller. :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har holdt mye på med ro-trening med min. Jeg vil ikke ha en villstyring inne. Hun er veldig på med en gang jeg reiser meg, men hun har skjønt at hun kommer for eksempel ingen vei med å løpe mot meg og smelle frambeina i låra mine. Dessuten skal hun bli når jeg sier bli, fordi det er irriterende med ei som ikke kan ligge rolig, men spretter opp så fort jeg reiser meg. Jobber fortsatt med å få henne til å innse at hun slipper ikke ut døra før hun sitter pent i gangen og venter til jeg er klar og sier værsågod. Det hjelper ikke å hoppe, danse og bjeffe fordi man er så innmari glad og ikke kommer fort nok ut døra, liksom. Beina i bakken, sitt rolig og hold munn. Det er greit å synge litt opera i gangen fordi man gleder seg sånn, da. Det er innafor. Det er heller ikke lov å løpe rundt ute og bjeffe som en gal fordi vi skal ut på tur. Vær stille så jeg ikke får gnagsår i øra, liksom. Det begynner å komme seg det også. Hun har slutta å bjeffe inne. Har slutta å bråke når det kommer folk. Ligger rolig og slapper av inne. Hun har som de fleste andre roa seg veldig i det siste, og har nå passert to år.

Skrevet

Nesj, det vil jeg ikke si. 

Hunder er levende vesen med personlighet. Jeg oppfatter det sånn at noen hunder bare er litt dorskere av personlighet, mens andre er villere. Noen vil oppdra hunden på en slik måte at den blir mer energisk og villere enn den kanskje var i utgangspunktet, mens andre oppdrar hunden slik at den får mer impulskontroll. Kjenner flere som har veldig bedagelige hunder og som prøver å gire de opp ifm trening og sånn, men det er ikke alltid dét går. Har inntrykk av at de ikke har funnet nøkkelen til motivasjonen til hunden i de tilfellene.  Tror det avhenger av rase, arv, miljø og personlighet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...