Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville


Aea
 Share

Recommended Posts

Alle hunder er levende vesener lever, og alle hunder kan være villstyringer. Valper er mer villmenn enn voksne hunder. Men noen raser er naturlig mer bedagelige enn andre. Hunder er som folk, det er individforskjeller. 

Kombinasjon av valgt av riktig rase ifht eiers aktivitets nivå og graden av oppdragelse, vil jo ha en vesentlig rolle å si  mtp hvor rolig hunden blir med alderen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Red Merle sa.

Er forøvrig også uenig i at "god oppdragelse" = rolig hund. Jeg ønsker ikke rolige, bedagelige hunder. Jeg vil ha hunder som er på grensa til sinnsyk, som spretter opp når jeg reiser meg, som er opptatt av hva jeg driver med til enhver tid, som er ville og som alltid har massemassemasse energi :D Det betyr ikke at de er dårlig oppdratt. :sleep:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Aea skrev:

Er egentlig alle hunderaser ville og med masse energi i utgangspunktet? Er det eieren som får de til å bli roligere ved god oppdragelse?

Nope. Ikke etter min erfaring.. 

Det er så store  individuelle forskjeller på hunders energinivå og den endrer seg over tid,  så jeg tror faktisk ikke det har så mye med oppdragelse å gjøre som mange eiere av rolige hunder liker å tro :P

Jeg har en av hver. En spinnvill liten gjeterhund og en sindig trekkhund.  Og jeg har hatt mange forskjellige - både rolige og spinnville - opp igjennom årene.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke interessert i at hunden skal ha aktivitetsnivået til en sofapute. Jeg ønsker å konkurrere, og da må det være en viss iboende intensitet og arbeidslyst hvis man skal komme noen vei. Jeg ønsker meg initiativ og livsglede, en passivisert hund har i alle fall ikke jeg bruk for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å skille mellom rolig og passiv også... Odin kan definitivt slappe av, men spesielt passiv er han nå ikke. Kovu er bedagelig av natur og ikke spesielt på eller arbeidsvillig, det har både med individ og type hund å gjøre. Jeg kjenner forøvrig også hunder som jeg vil karakterisere som "ville" og energiske som ikke er spesielt arbeidsvillige... Er veldig enig med @Mud her, dette er individforskjeller og raseforskjeller.

Men valper og unghunder av alle raser er selvfølgelig mye mer energiske enn voksne, det er naturlig, og de (fleste) lander en del når de blir voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Mja, både og. En hund som er rolig i utgangspunktet, blir ikke mer "vilter" av å være i topp form. Mens en vilter hund ikke nødvendigvis behøver å være i god form (ofte tvert i mot) Men, som du sier, overvektige hunder som får lite mosjon, er jo oftest rolige. Så spørs det hva som kom først, av høna eller egget?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AV-knapp må læres. Jeg har i utgangspunktet en veldig energisk og vilter hund. Jeg elsker at hun er slik, men jeg brukte de første 4 månedene av valpetiden hennes til å kun trene RO. Så hun fant ut, med trening og veldig konsekvent grensesetting fra min side at innendørs er vi ROLIGE. Noe annet tolereres ikke rett og slett. Selvfølgelig reagerer hun raskt om noe skjer, men hun roer seg også raskt igjen på kommando.
Men det krever en del trening første 2 leveårene, og eier må være innstilt på å bruke TID. Noen quick-fix løsing finnes ikke på dette heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har holdt mye på med ro-trening med min. Jeg vil ikke ha en villstyring inne. Hun er veldig på med en gang jeg reiser meg, men hun har skjønt at hun kommer for eksempel ingen vei med å løpe mot meg og smelle frambeina i låra mine. Dessuten skal hun bli når jeg sier bli, fordi det er irriterende med ei som ikke kan ligge rolig, men spretter opp så fort jeg reiser meg. Jobber fortsatt med å få henne til å innse at hun slipper ikke ut døra før hun sitter pent i gangen og venter til jeg er klar og sier værsågod. Det hjelper ikke å hoppe, danse og bjeffe fordi man er så innmari glad og ikke kommer fort nok ut døra, liksom. Beina i bakken, sitt rolig og hold munn. Det er greit å synge litt opera i gangen fordi man gleder seg sånn, da. Det er innafor. Det er heller ikke lov å løpe rundt ute og bjeffe som en gal fordi vi skal ut på tur. Vær stille så jeg ikke får gnagsår i øra, liksom. Det begynner å komme seg det også. Hun har slutta å bjeffe inne. Har slutta å bråke når det kommer folk. Ligger rolig og slapper av inne. Hun har som de fleste andre roa seg veldig i det siste, og har nå passert to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesj, det vil jeg ikke si. 

Hunder er levende vesen med personlighet. Jeg oppfatter det sånn at noen hunder bare er litt dorskere av personlighet, mens andre er villere. Noen vil oppdra hunden på en slik måte at den blir mer energisk og villere enn den kanskje var i utgangspunktet, mens andre oppdrar hunden slik at den får mer impulskontroll. Kjenner flere som har veldig bedagelige hunder og som prøver å gire de opp ifm trening og sånn, men det er ikke alltid dét går. Har inntrykk av at de ikke har funnet nøkkelen til motivasjonen til hunden i de tilfellene.  Tror det avhenger av rase, arv, miljø og personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...