Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund som ble kjemisk kastrert da han var 7 mnd. Nå er tiden til å vurdere om jeg skal fornye dette eller ikke. Årsaken i utgangspunktet var at han og søsteren er på tur sammen hver dag, og vi bor i samme blokk. Er redd for bråk og styr dersom han ikke er det. Likevel lurer jeg på hva som er det beste for ham. Han er en veldig forsiktig hund og legger seg paddeflat for hver eneste hund han møter. Jeg har lest at de blir tøffere uten kastrering, men blir vel gjerne også mer utsatt for andre hannhunders forsøk på dominans dersom han ikke er det. Regner med at han blir engstelig dersom andre hannhunder skal tøffe seg i forhold til han. Synspunkter og innspill på dette temaet?

 

 

Skrevet

Han ble kastrert kjemisk fordi han går tur sammen med en tispe? Ingen annen grunn? Da skjønner jeg ikke hvorfor, det er jo bare å skille dem når hun har løpetid, og eller oppdra ham på en normal måte.

  • Like 12
Skrevet

Hvis formålet med kastreringen er at han ikke skal pare seg med søsteren, altså preventivt, så er det både ulovlig og unødvendig. Hun har sannsynligvis løpetid et par ganger i året, og det må gå an å holde kontroll på hundene de få ukene det er snakk om, ikke minst når de ikke en gang bor sammen. Eventuelt ikke gå tur sammen de ukene, for å unngå frustrasjon fra hans side.

Det er mange potensielle bivirkninger ved kastrering, og hvis dere ikke har noen problemer i utgangspunktet så ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen på å skape noen. Usikkerhet, inkontinens og mobbing fra andre hunder er noe av det.

Forsiktigheten han har fra før ville jeg også jobbet med for å få ham tryggere i alle tilfelle.

  • Like 9
Skrevet

Henger meg på resten her. Det er hverken lov eller nødvendig å kastrere en hund på det grunnlaget du legger frem her.

Jeg kan forøvrig skrive under på at det å ha inkontinent hund er ikke noe gøy.

Guest *Kat84*
Skrevet

Det er masse tisper i nabolaget her også, og i andre nabolag jeg har bodd i. Jeg har ikke hatt et eneste uhell hvor mine hanner har tyvparret seg med noen av dem. 

Den eneste grunnen for å kasterer i mine øyne er hormonellt stress. Ikke stress og angst altså, men problemer som kommer av hormoner. 
Konsekvensene av å kastrere helt kan være forsterket frykt og usikkerhet hos en hund som allerede sliter med dette blant annet, og du sier at den allerede er ganske underdanig og forsiktig av seg.

Med et så tynt grunnlag bør du bare la være. Du kan skape større problemer enn å måtte unngå en fast turkamerat i en måned i året. 

Skrevet

Jeg er enig med de andre her. 
Jeg har prøvd kjemisk kastrering nå for første gang på min 7 år gamle hannhund. Det var fordi han stresset sånn på tur etter tisper og det til alltid var en løpetispe som giret han opp i nabolaget. Jeg gjorde det fordi jeg trodde han kom til å få det bedre med mindre stress i hverdagen. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, fordi han har blitt dorsk ift trening, og han har blitt mer usikker på seg selv så han varsler mer inne når det går forbi folk, noe som han ikke gjorde før. Han har også blitt ekstremt tussete etter mat, og spiser alt han kommer over.
Jeg opplever at andre hunder stusser på han, og at det blir mer usikkerhet rundt møter med andre hannhunder enn det har vært tidligere. Mange negative effekter der altså, så selv om alle hunder reagerer ulikt vil jeg si at du skal ha tungtveiende grunner for å kastrere hunden din. Det kan fort påføre hunden din problemer som den ikke ville hatt om dette ikke ble gjort. 
Jeg ville ikke gjort det på din hund hvis han er så underdanig og enkel i møte med andre hunder som du beskriver. Han trenger "ballene" sine, og det er heller ikke lov å kastrere i Norge uten medisinsk grunn. 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. Var usikker i utgangspunktet, og diskuterte frem og tilbake med andre valpeeiere før han fikk det første gang. Greit å få høre bivirkninger -  da frister det ikke til gjentakelse

  • Like 9
Skrevet

Mine hannhunder ser ut til å "slite" med å plassere kastrater. Har sett andre hannhunder som også får en rar og innpåsliten atferd, noe som ofte har gjort kastraten meget utilpass ?

Jeg hadde kjørt uten. Dra på kurs, tren på evt ting som måtte oppstå ? Jeg har 3 hannhunder som er ukastrerte, og det har aldri vært et problem i forhold til tisper i nabolaget. Nå flyttet vi mer landlig til i høst, men bodde i boligfelt med masse hunder før det...

Skrevet

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

  • Like 2
Skrevet

Har en som måtte kastreres av medisinske årsaker og han er blitt mer engstelig og redd både andre hunder og feks tordenvær. Legger mye lettere på seg. Andre hunder kan være sykt uhøflig og innpåsliten fordi jeg tror de prøver å finne ut hva han egentlig er/lukter [emoji846] i tillegg hadde min komplikasjon etter operasjonen og måtte inn i ny narkose og sy på nytt så for meg frister det ikke til gjentagelse hvis man ikke må [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

Ja, han er en flott hund:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...