Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund som ble kjemisk kastrert da han var 7 mnd. Nå er tiden til å vurdere om jeg skal fornye dette eller ikke. Årsaken i utgangspunktet var at han og søsteren er på tur sammen hver dag, og vi bor i samme blokk. Er redd for bråk og styr dersom han ikke er det. Likevel lurer jeg på hva som er det beste for ham. Han er en veldig forsiktig hund og legger seg paddeflat for hver eneste hund han møter. Jeg har lest at de blir tøffere uten kastrering, men blir vel gjerne også mer utsatt for andre hannhunders forsøk på dominans dersom han ikke er det. Regner med at han blir engstelig dersom andre hannhunder skal tøffe seg i forhold til han. Synspunkter og innspill på dette temaet?

 

 

Skrevet

Han ble kastrert kjemisk fordi han går tur sammen med en tispe? Ingen annen grunn? Da skjønner jeg ikke hvorfor, det er jo bare å skille dem når hun har løpetid, og eller oppdra ham på en normal måte.

  • Like 12
Skrevet

Hvis formålet med kastreringen er at han ikke skal pare seg med søsteren, altså preventivt, så er det både ulovlig og unødvendig. Hun har sannsynligvis løpetid et par ganger i året, og det må gå an å holde kontroll på hundene de få ukene det er snakk om, ikke minst når de ikke en gang bor sammen. Eventuelt ikke gå tur sammen de ukene, for å unngå frustrasjon fra hans side.

Det er mange potensielle bivirkninger ved kastrering, og hvis dere ikke har noen problemer i utgangspunktet så ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen på å skape noen. Usikkerhet, inkontinens og mobbing fra andre hunder er noe av det.

Forsiktigheten han har fra før ville jeg også jobbet med for å få ham tryggere i alle tilfelle.

  • Like 9
Skrevet

Henger meg på resten her. Det er hverken lov eller nødvendig å kastrere en hund på det grunnlaget du legger frem her.

Jeg kan forøvrig skrive under på at det å ha inkontinent hund er ikke noe gøy.

Guest *Kat84*
Skrevet

Det er masse tisper i nabolaget her også, og i andre nabolag jeg har bodd i. Jeg har ikke hatt et eneste uhell hvor mine hanner har tyvparret seg med noen av dem. 

Den eneste grunnen for å kasterer i mine øyne er hormonellt stress. Ikke stress og angst altså, men problemer som kommer av hormoner. 
Konsekvensene av å kastrere helt kan være forsterket frykt og usikkerhet hos en hund som allerede sliter med dette blant annet, og du sier at den allerede er ganske underdanig og forsiktig av seg.

Med et så tynt grunnlag bør du bare la være. Du kan skape større problemer enn å måtte unngå en fast turkamerat i en måned i året. 

Skrevet

Jeg er enig med de andre her. 
Jeg har prøvd kjemisk kastrering nå for første gang på min 7 år gamle hannhund. Det var fordi han stresset sånn på tur etter tisper og det til alltid var en løpetispe som giret han opp i nabolaget. Jeg gjorde det fordi jeg trodde han kom til å få det bedre med mindre stress i hverdagen. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, fordi han har blitt dorsk ift trening, og han har blitt mer usikker på seg selv så han varsler mer inne når det går forbi folk, noe som han ikke gjorde før. Han har også blitt ekstremt tussete etter mat, og spiser alt han kommer over.
Jeg opplever at andre hunder stusser på han, og at det blir mer usikkerhet rundt møter med andre hannhunder enn det har vært tidligere. Mange negative effekter der altså, så selv om alle hunder reagerer ulikt vil jeg si at du skal ha tungtveiende grunner for å kastrere hunden din. Det kan fort påføre hunden din problemer som den ikke ville hatt om dette ikke ble gjort. 
Jeg ville ikke gjort det på din hund hvis han er så underdanig og enkel i møte med andre hunder som du beskriver. Han trenger "ballene" sine, og det er heller ikke lov å kastrere i Norge uten medisinsk grunn. 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. Var usikker i utgangspunktet, og diskuterte frem og tilbake med andre valpeeiere før han fikk det første gang. Greit å få høre bivirkninger -  da frister det ikke til gjentakelse

  • Like 9
Skrevet

Mine hannhunder ser ut til å "slite" med å plassere kastrater. Har sett andre hannhunder som også får en rar og innpåsliten atferd, noe som ofte har gjort kastraten meget utilpass ?

Jeg hadde kjørt uten. Dra på kurs, tren på evt ting som måtte oppstå ? Jeg har 3 hannhunder som er ukastrerte, og det har aldri vært et problem i forhold til tisper i nabolaget. Nå flyttet vi mer landlig til i høst, men bodde i boligfelt med masse hunder før det...

Skrevet

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

  • Like 2
Skrevet

Har en som måtte kastreres av medisinske årsaker og han er blitt mer engstelig og redd både andre hunder og feks tordenvær. Legger mye lettere på seg. Andre hunder kan være sykt uhøflig og innpåsliten fordi jeg tror de prøver å finne ut hva han egentlig er/lukter [emoji846] i tillegg hadde min komplikasjon etter operasjonen og måtte inn i ny narkose og sy på nytt så for meg frister det ikke til gjentagelse hvis man ikke må [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

Ja, han er en flott hund:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...