Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund som ble kjemisk kastrert da han var 7 mnd. Nå er tiden til å vurdere om jeg skal fornye dette eller ikke. Årsaken i utgangspunktet var at han og søsteren er på tur sammen hver dag, og vi bor i samme blokk. Er redd for bråk og styr dersom han ikke er det. Likevel lurer jeg på hva som er det beste for ham. Han er en veldig forsiktig hund og legger seg paddeflat for hver eneste hund han møter. Jeg har lest at de blir tøffere uten kastrering, men blir vel gjerne også mer utsatt for andre hannhunders forsøk på dominans dersom han ikke er det. Regner med at han blir engstelig dersom andre hannhunder skal tøffe seg i forhold til han. Synspunkter og innspill på dette temaet?

 

 

Skrevet

Han ble kastrert kjemisk fordi han går tur sammen med en tispe? Ingen annen grunn? Da skjønner jeg ikke hvorfor, det er jo bare å skille dem når hun har løpetid, og eller oppdra ham på en normal måte.

  • Like 12
Skrevet

Hvis formålet med kastreringen er at han ikke skal pare seg med søsteren, altså preventivt, så er det både ulovlig og unødvendig. Hun har sannsynligvis løpetid et par ganger i året, og det må gå an å holde kontroll på hundene de få ukene det er snakk om, ikke minst når de ikke en gang bor sammen. Eventuelt ikke gå tur sammen de ukene, for å unngå frustrasjon fra hans side.

Det er mange potensielle bivirkninger ved kastrering, og hvis dere ikke har noen problemer i utgangspunktet så ville jeg ihvertfall ikke tatt sjansen på å skape noen. Usikkerhet, inkontinens og mobbing fra andre hunder er noe av det.

Forsiktigheten han har fra før ville jeg også jobbet med for å få ham tryggere i alle tilfelle.

  • Like 9
Skrevet

Henger meg på resten her. Det er hverken lov eller nødvendig å kastrere en hund på det grunnlaget du legger frem her.

Jeg kan forøvrig skrive under på at det å ha inkontinent hund er ikke noe gøy.

Guest *Kat84*
Skrevet

Det er masse tisper i nabolaget her også, og i andre nabolag jeg har bodd i. Jeg har ikke hatt et eneste uhell hvor mine hanner har tyvparret seg med noen av dem. 

Den eneste grunnen for å kasterer i mine øyne er hormonellt stress. Ikke stress og angst altså, men problemer som kommer av hormoner. 
Konsekvensene av å kastrere helt kan være forsterket frykt og usikkerhet hos en hund som allerede sliter med dette blant annet, og du sier at den allerede er ganske underdanig og forsiktig av seg.

Med et så tynt grunnlag bør du bare la være. Du kan skape større problemer enn å måtte unngå en fast turkamerat i en måned i året. 

Skrevet

Jeg er enig med de andre her. 
Jeg har prøvd kjemisk kastrering nå for første gang på min 7 år gamle hannhund. Det var fordi han stresset sånn på tur etter tisper og det til alltid var en løpetispe som giret han opp i nabolaget. Jeg gjorde det fordi jeg trodde han kom til å få det bedre med mindre stress i hverdagen. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, fordi han har blitt dorsk ift trening, og han har blitt mer usikker på seg selv så han varsler mer inne når det går forbi folk, noe som han ikke gjorde før. Han har også blitt ekstremt tussete etter mat, og spiser alt han kommer over.
Jeg opplever at andre hunder stusser på han, og at det blir mer usikkerhet rundt møter med andre hannhunder enn det har vært tidligere. Mange negative effekter der altså, så selv om alle hunder reagerer ulikt vil jeg si at du skal ha tungtveiende grunner for å kastrere hunden din. Det kan fort påføre hunden din problemer som den ikke ville hatt om dette ikke ble gjort. 
Jeg ville ikke gjort det på din hund hvis han er så underdanig og enkel i møte med andre hunder som du beskriver. Han trenger "ballene" sine, og det er heller ikke lov å kastrere i Norge uten medisinsk grunn. 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. Var usikker i utgangspunktet, og diskuterte frem og tilbake med andre valpeeiere før han fikk det første gang. Greit å få høre bivirkninger -  da frister det ikke til gjentakelse

  • Like 9
Skrevet

Mine hannhunder ser ut til å "slite" med å plassere kastrater. Har sett andre hannhunder som også får en rar og innpåsliten atferd, noe som ofte har gjort kastraten meget utilpass ?

Jeg hadde kjørt uten. Dra på kurs, tren på evt ting som måtte oppstå ? Jeg har 3 hannhunder som er ukastrerte, og det har aldri vært et problem i forhold til tisper i nabolaget. Nå flyttet vi mer landlig til i høst, men bodde i boligfelt med masse hunder før det...

Skrevet

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

  • Like 2
Skrevet

Har en som måtte kastreres av medisinske årsaker og han er blitt mer engstelig og redd både andre hunder og feks tordenvær. Legger mye lettere på seg. Andre hunder kan være sykt uhøflig og innpåsliten fordi jeg tror de prøver å finne ut hva han egentlig er/lukter [emoji846] i tillegg hadde min komplikasjon etter operasjonen og måtte inn i ny narkose og sy på nytt så for meg frister det ikke til gjentagelse hvis man ikke må [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kastrater blir på en måte verken fugl eller fisk, så mens en del hannhunder blir intenst interesserte i og masete på kastraten, vil en del tisper mislike dem sterkt, og være ganske nådeløst avvisende. :hmm: 

Synes det er flott å høre at du tenker deg om og ikke utsetter valpen for mer kjemikalier. Han bør få bli voksen og finne seg sjøl (med veiledning av deg) uten slike forstyrrelser. Det høres ut som du har en hyggelig og mjuk gutt. :) 

Ja, han er en flott hund:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...