Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med Cavalier?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal flytte inn i splitter ny leilighet (med liten hage) ca. juni. Jeg er alene og ønsker meg derfor en hund (helst en liten selskapshund) som jeg kan kose med og gå på tur med. Jeg har tenkt litt på Cavalier King Charles Spaniel. Er det noen som har erfaring med denne rasen? Jeg vet de har mye helseproblemer, jeg har tenkt lenge og mye men har altså kommet fram til denne rasen. Jeg er imidlertid åpen for andre raseforslag. Jeg jobber kl. 7-15 mandag til fredag, ellers er jeg stort sett hjemme på kveldene og i helgene. Klarer denne å være alene? Kan kanskje ta den med på jobb 1-2 dager i uka.  Er den lett å oppdra? Har hørt mye positivt om rasen, den skal være kjærlig og snill og går lett overens med andre hunder. Hvordan klarer den seg rundt katter? Foreldrene mine har nemlig en katt, så den må tåle den mens den er på besøk der. Ellers del gjerne positive og negative erfaringer med denne rasen. Har du noen tips eller råd så tar jeg imot disse også :) Jeg vil lære mest mulig før jeg endelig bestemmer meg. 

Skrevet

Vær i alle fall ekstremt grundig i research på oppdretter, sånn at du er helt sikker på at du finner en som gjør alt de kan mtp. helse. Dette er (uheldigvis) en veldig populær og lettsolgt rase, som har ført til veldig mye "hummer og kanari"-avl både når det gjelder helse og eksteriør.

Jeg vet ikke hvor representativ min er, men hun er i alle fall utrolig lettlært og elsker å jobbe. Hun er tidligere brukt i agility og rallylydighet, og vi konkurrerer også i blodspor. Hun er kanskje i den mer aktive enden av skalaen når det gjelder cavalier (og jeg har muligens selv lagt lista et stykke over "normalen" for en selskapsrase), men hun hadde ikke hatt det bra bare med et "kos og tur"-liv.

Skrevet

Cavalieren er en veldig fin rase :wub: 

Har hatt en som ble 10 år og har ei på 1,5 år nå. Likhetene deres er at de er ekstremt glad i andre mennesker og kos. Begge to har også vært slik at de har knyttet seg spesielt til en person i familien, selv om vi bor i ett hus med fire mennesker.

Forrige cavalieren gikk godt sammen med alt av dyr, og jeg merket aldri noe til noe spesielt jaktinnstinkt. Imens hun vi har nå, er helt vill på villt, og må kontrolleres i skogen, ellers kan hun lett stikke etter rådyr.

Ting som er viktig og ta hensyn til er som nevnt over her, helse. Første cavalieren min måtte avlives pga hjertesvikt da han var 10 år. Han fikk da påvist billyd på hjerte ett år i forveien. Han fikk også dårlig hørsel fra ca 8 års alder. 

Hun vi har nå er helt frisk og har en frisk slekt. 

Ellers ville jeg hørt med oppdretter om evnt seperasjonsangst. Dette har begge våre hatt litt problemer med.

 

Skrevet

Min har relativt mye jakt i seg, og det har bare blitt verre med årene. Nå kan hun ikke gå løs lenger i det hele tatt i områder der det kan tenkes å være rype, rein eller sau (det vil si overalt). Rype er verst - da går rullegardinen ned fullstendig.

Jeg vil påstå at min er relativt frisk, selv om hun har middels grad HD. Hun kommer fra linjer med gamle hjertefriske hunder, så jeg håper hun har fått det med i "bagasjen" (hun er ung enda, blir 6 i april så det er vel uansett tidlig med potensielle hjerteproblemer). Ellers kan det virke som om hun begynner å miste hørselen nå :/

Her finnes ikke separasjonsangst, men jeg brukte lang tid på alenetreningen og gikk veldig gradvis frem (jeg hentet henne i juni og hadde fri frem til januar). Jeg hadde overvåkningskamera i treningen sånn at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig, dermed fikk hun aldri noen dårlige opplevelser med å være alene.

Skrevet

Tusen takk for gode svar :)



@Wilhelmina: Utenom jobb har jeg som sagt veldig mye fritid. Jeg kan tilpasse livet mitt og trenger hunden å gå litt lengre turer så har jeg ingenting i mot det :)



@Cavalierflat: Jeg har lest litt om separasjonsangst og at de ikke trives så godt alene. Det er derfor jeg har vært litt nølende selv om jeg fortsatt har Cavalier som førsteplass på ønskelisten :) Som sagt jobber jeg 8 timer hver dag mandag til fredag. Jeg er singel, så den må tåle perioder hvor den er alene. Men jeg kan ta den med på jobb innimellom og foreldrene mine kan hjelpe til litt med turgåing osv i uka når jeg jobber. Jeg skal imidlertid høre med oppdretter om separasjonsangst.

Når det gjelder valpetrening kan jeg maks ta meg 4 uker fri til å være hjemme med valp i starten, men som sagt kan jeg kanskje få litt hjelp av foreldrene mine. Sånn er det å ha en 100 % stilling, dessverre.

Jeg er ikke på utkikk etter en jakthund. Jeg er overrasket over at Cavalier har såpass mye jaktinstinkt i seg. Den står liksom registrert overalt som en selskapshund. Litt jaktinnstikt kan jeg imidlertid tåle, så lenge det ikke blir for mye.

Har du noen tips til en god oppdretter på østlandet, så tar jeg gjerne i mot det :)

PS: Jeg ser nå at denne tråden kanskje hører mer hjemme på underforumet Valpevalg. Dersom moderator ønsker å flytte så er det helt greit :) Er bare å beklage, jeg er ny på dette forumet.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Skrevet
51 minutter siden, itsmaria skrev:

@Wilhelmina: Utenom jobb har jeg som sagt veldig mye fritid. Jeg kan tilpasse livet mitt og trenger hunden å gå litt lengre turer så har jeg ingenting i mot det :)

Min har ikke noe kjempebehov for turer eller annen fysisk aktivitet, men hun trenger en del mental aktivisering for å ha det bra.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, itsmaria skrev:


Når det gjelder valpetrening kan jeg maks ta meg 4 uker fri til å være hjemme med valp i starten, men som sagt kan jeg kanskje få litt hjelp av foreldrene mine. Sånn er det å ha en 100 % stilling, dessverre.
 

 

 

Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Skrevet
Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Jeg tar permisjon, eller så hjelper foreldrene mine meg med den. Jeg finner en løsning :)

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...