Gå til innhold
Hundesonen.no

Ubehagelige ettervirkninger etter nyttårsaften.... redsel.


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har ei 4 år gammel tispe av den litt forsiktige typen. Blir lett satt ut av ting og er ikke veldig tøff i trynet på noen måte. Men alltid veldig mild, snill og aldri noe agressivitet eller ugrei oppførsel på NOEN måte i noen situasjon med henne.

På nyttårsaften morgen gikk samboeren min den vanlige lange runden med henne (for å unngå mest mulig raketter), men dessverre ble det fyrt opp raketter uventet utav det blå akkurat i det de passerte et punkt på ruta ved en lekeplass. Hunden gikk da i bånd og skvatt til/hoppet til, ble satt ut og skalv i en stund etterpå. Hun fikk ikke trøst/bekreftelse på at det var farlig, han sa bare "kom så går vi" og gikk normalt videre.

Nå sent i kveld gikk jeg den samme runden alene med henne for første gang siden nyttårsaften, og jeg tenkte igrunn ikke over hendelsen som hadde vært i det heletatt. Hun gikk løs som hun alltid pleier med meg, og alt var som normalt, helt til vi passerer punktet hvor rakettene hadde blitt fyrt opp.

Helt utav det blå så eksploderer hunden PLUTSELIG i gjentatte HØYE bjeff, bykser frem, KASTER seg rundt og bjeffer og viser tenner, bjeffer igjen, tydelig VELDIG usikker og høylytt. (Ikke mot meg, mot *ingenting* i retningen hvor rakettene var). Hun er 4 år og på disse 4 årene har hun ALDRI (!) bjeffet på tur før. Hun er veldig stille og bjeffer ikke engang mot andre hunder/når vi passerer andre hunder som bjeffer. Mao er dette "ekstremreaksjon" fra henne.

Jeg ble veldig "tatt på senga" og skremt selv faktisk. Tok på henne båndet og gikk forbi den samme lekeplassen en del ganger frem og tilbake og da gikk det greit, men hun var tydelig nervøs. Dog ingen lyd eller større reaksjon.
Men jeg skal innrømme at jeg synes det er veldig trist og ugreit at hun får denne type reaksjoner etter rakettene. Hun har alltid vært redd for raketter og skalv og rista ca 2 timer rundt midnatt på lørdag men har vært seg selv siden.

Nå fikk jo jeg en "støkk" i meg pga dette som igjen vil gi ringvirkninger til at hun føler på mitt stress når vi passerer her. Bør jeg ta på henne bånd når vi går forbi her de neste dagene?

Noen tips til hva vi kan gjøre for å komme over dette (både hund og eier)? :( Har noen andre opplevd liknende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at noen folk sender opp raketter lenge før selve midnatt. Skjønner ikke helt vitsen med det. Trist at hunden din fikk sånne reaksjoner pga. Dette.

Kanskje gi godbiter hver gang dere går forbi lekeplassen sånn at hun kanskje heller forbinder lekeplassen med godbiter etter hvert. 

Hvis hun da kanskje blir bedre så kan man gjemme godbitene rundt på lekeplassen sånn at hunden kan snuse og å se at lekeplassen ikke er farlig lengre.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Katharina skrev:

Synd at noen folk sender opp raketter lenge før selve midnatt. Skjønner ikke helt vitsen med det. Trist at hunden din fikk sånne reaksjoner pga. Dette.

Kanskje gi godbiter hver gang dere går forbi lekeplassen sånn at hun kanskje heller forbinder lekeplassen med godbiter etter hvert. 

Hvis hun da kanskje blir bedre så kan man gjemme godbitene rundt på lekeplassen sånn at hunden kan snuse og å se at lekeplassen ikke er farlig lengre.

 

 

God idé! Kan prøvde med noe kokt kyllingfilet i morgen (det beste hun vet) og håpe at det går fint :) Men greia med henne er at hun mister "all matlyst" når hun er usikker så i verste fall så enser hun ikke godbitene selv om det er det hun liker best..

 

Burde vært forbud mot raketter frem til kl 21 minst på nyttårsaften for dyrene :( Gruer meg allerede til neste år. Men tenker jeg må finne ut en plan for å miljøtrene gradvis på smell frem til da. For i år var det desidert aller verste året hun har hatt.. (Flere raketter enn det har vært tidligere år, naboen hadde fyllefest og folk sendte opp jevnt gjennom hele dagen/kvelden...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å sette på nyttårsraketter på YouTube sånn i begynnelsen i november på lavt volum og øker volumet høyere og høyere fram til nyttårsaften. Nå er heldigvis alle mine fire hunder ikke så veldig redd raketter da men gjør det bare i tilfelle det hjelper. Nå vet jeg ikke om det er bevist at det hjelper da men... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble redd hele nabolaget pga. en lignende opplevelse med fyrverkeri, og i en lang periode måtte jeg kjøre henne til Ytre Gokk for å gå på do, der hun ikke hadde noen assosiasjoner til det hun hadde opplevd. Det tok lang tid før vi kunne gå tur i nabolaget igjen, i hvert fall i mørket. Jeg valgte å ikke presse henne opp i situasjoner der hun måtte kjenne på sin egen redsel, min teori er at det bare bidrar til å opprettholde forhøyet stressnivå i kroppen hos hunden. Så vi tok det i hennes tempo, og gikk ikke tur på de "skumle stedene" før hun var klar for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok større fare for at hunden plukker opp på din usikkerhet om du har henne i bånd enn løs, så hva med å starte på god avstand til det vonde stedet og fôre på med godis og glad stemme inntil dere har passert, framfor å lage en greie ut av at hun en gang bjeffa og var rar? Det er heller ikke sånn at all trøsting nører oppunder frykt, så det er ikke farlig å klappe på hunden om den er redd og si "det går bra, gullet mitt" og være tydelig og trygg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...