Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesonen - sinnsykt egosentrert?


Recommended Posts

Skrevet

Ta nå inderlig trådens tittel som humor, for det første.

For det andre, slenger jeg ut en filosofisk tanke: hvorfor er det slik på hundesonen:


"Hund bet barn utenfor kjøpesenter  - noen mener dette kan ha tendenser til latskap? La oss ta en generell diskusjon."
- Men JEG parkerer jo hunden min i skogholtet bortenfor lokalbutikken i Ytre Einebakk, kaller du MEG lat?

"Er det egentlig okei å ha 30 hunder i hus? La oss diskutere dette generelt."

- Men JEG hadde 3 hunder, 2 valper og en halv støvkanin i 1996, og det gikk helt fint, mener du MITT hundehold er dårlig?"

"Er mops en ok hunderase å avle på?"

-Men JEG har jo mops og nå er du bare ugrei for mopsen MIN går på fjellet uten å bli andpusten!!!

"Er jorda rund?"
-For MEG er det slik at jorda er flat, fordi MITT verdenssyn er kreti og pleti!

 

En ting er diskusjoner "hvordan er malanois vs labrador" - anekdotiske argumenter er jo kjernen i det. Men å ha en *generell* diskusjon om en *generell* sak, uten å dra inn seg selv og hele livshistoria... Er det en saga blott på hundesonen? :P

Kjør debatt.

(Og f*** ta avsnitt-opplegget på hundesonen som noen ganger lager 1 linjeavstand, noen ganger 1,5, andre ganger 2.... wtf?)

Skrevet

Det vil jo som regel finnes ytterpunkter i de fleste saker, så å diskutere noe bare på helt generell basis blir kanskje litt 'fattig'? 

Hvis jeg f.eks startet en tråd om det å binde hunder utenfor en butikk, så kan man jo ikke kategorisk hevde at det er hverken helt feil, eller helt greit. Det vil jo komme veldig an på situasjonen. Bor jeg feks i Ytre Fjordgap, der det er i gjennomsnitt to kunder i timen ( dårlig bissniss men det var nå en annen sak) og man kjenner absolutt alle, så kan jo det å binde hunden utenfor, være helt ok. Bor jeg derimot i en by, så blir det jo en helt annen sak. 

  • Like 3
Skrevet

Man diskuterer jo veldig ofte på bakgrunn av EGNE erfaringer. Hvis man skal diskutere på generelt grunnlag til en hver tid, uten å benytte seg av den kunnskapen og de opplevelsene man selv har gjort seg her i livet, så blir det jo utrolig kjedelig i lengden. Og nr to der var jo til meg, så ja, når noen kategoriserer en handling som rein latskap, uten å ta hensyn til folks ulike situasjoner og vurderingsevne, så synes jeg det er himla korttenkt, og da svarer jeg faktisk. Sorry. 

  • Like 10
Skrevet

Tja, er det ikke slik det er med diskusjoner da? At man bruker av den kunnskapen og de opplevelsene man selv sitter med, for å komme med sine synspunkter og meninger i en sak?

  • Like 5
Skrevet
4 minutter siden, Emilie skrev:

Man diskuterer jo veldig ofte på bakgrunn av EGNE erfaringer. Hvis man skal diskutere på generelt grunnlag til en hver tid, uten å benytte seg av den kunnskapen og de opplevelsene man selv har gjort seg her i livet, så blir det jo utrolig kjedelig i lengden. Og nr to der var jo til meg, så ja, når noen kategoriserer en handling som rein latskap, uten å ta hensyn til folks ulike situasjoner og vurderingsevne, så synes jeg det er himla korttenkt, og da svarer jeg faktisk. Sorry. 

Og så er det de som mangler egen erfaring og kunnskap, da. Som diskuterer på synsing og idéer.... Men det er vel det som regnes som generelt grunnlag :D

  • Like 9
Skrevet

Det jeg syns er så morsomt her på forumet er disse rådene til disse eksempel-problemene:

"BorderCollien min vil gjete på biler/joggere, hva skal jeg gjøre?" - Svar: Jeg lar aldri min BC få lov å gjete på biler/joggere

"Hunden min av type "vakthund" vokter på bilen når den sitter i den og folk går forbi" - Svar: Jeg lar aldri min hund få lov å bjeffe på folk når den sitter i bilen

"Hannhunden min blir kåt og gal av alle tispene med løpetid" - Svar: Min hannhund får ikke lov å oppføre seg som en gris

....Ååååå, så det er bare å ikke gi dem lov...

(med klikker og positiv trening forsvinner hormoner og arvelige egenskaper? Eller tar du æren av at din hunden din ikke oppfører seg helt som den er laget for?)

Skrevet

Det er helt vanlig å problematisere en påstand ved å bruke eksempler når man diskuterer. Å bruke egne anekdoter har begrenset verdi, men det betyr ikke at de er verdiløse. 

Det er klart at man vil forsøke å forklare hvorfor man tar sine valg om noen generaliserer ut fra de, uten å ta hensyn til de bakenforliggende årsaker. Motreaksjoner er å forvente når man kommer med antakelser. Kritikk kan være kjempenyttig, også når den kommer fra et personlig ståsted. Kritikk tvinger meg til å tenke på nytt, se om påstanden min fortsatt har hold, og sette ord på hvorfor. Det kan være en essensiell del av læringsprosessen. 

Det er et valg hvordan man forholder seg til personlige anekdoter. Man kan avfeie de, og det er fair enough det, eller man kan forsøke å mentalisere de og dra nytte av de. For min del gjør jeg nok en blanding av dette ut fra situasjon, men jeg har ikke noe behov for å markere meg selv i forhold til det, og ser ikke helt nytteverdien av å forsøke å kontrollere hvordan andre diskuterer. Det virker mer egosentrisk for meg det egentlig. (Så får man lese humoren i det også ;)  )

Folk liker å snakke om seg selv. De erfaringene man har, gjør verden mer forståelig på en annen måte enn det mer objektive, og vi liker å dele de siden de har verdi for oss. De mest populære trådene på forumet er gjerne de hvor det kommer spørsmål om "hvordan din hund gjør ditt/datt". Når folk blir oppmuntret til å fortelle om seg selv og sitt, da kommer ofte sidetallene som perler på en snor. Alle mener at sin hund og sin situasjon er unik og de fleste får noe ut av å sette ord på det. Det bør ikke være overraskende at noe av dette blør over fra de subjektive trådene og over i de generelle. 

  • Like 13
Skrevet
6 timer siden, Aslan skrev:

Syns dette gjelder overalt hvor ting og tang diskuteres jeg, ikke bare hundesonen.

Enig, både på internett og utenfor. Det er jo bare å legge merke til samtaler med flertallet av mennesker, vi liker å snakke om oss selv og i en samtale kommer vi veldig ofte med eksempler på egne opplevelser og "ja, en gang da jeg.." innenfor temaet det snakkes om. Det krever mye trening og bevissthet å legge det fra seg, og å se når det er passende eller upassende.

Noen diskusjoner glir lett ut, og så får vi bare velge litt om det er "verdt det" å quote de vi mener synser for mye eller kommer med for personlige eksempler/ikke fruktbart for diskusjonen. 

  • Like 3
Skrevet

Hundesonen er på ingen måte spesiell i forhold til oppførsel, holdninger, diskusjonsteknikker eller noe som helst i forhold til andre fora. :)

  • Like 2
Skrevet
På 4.1.2017 at 8:46 AM, Daldorf skrev:

Det jeg syns er så morsomt her på forumet er disse rådene til disse eksempel-problemene:

"BorderCollien min vil gjete på biler/joggere, hva skal jeg gjøre?" - Svar: Jeg lar aldri min BC få lov å gjete på biler/joggere

"Hunden min av type "vakthund" vokter på bilen når den sitter i den og folk går forbi" - Svar: Jeg lar aldri min hund få lov å bjeffe på folk når den sitter i bilen

"Hannhunden min blir kåt og gal av alle tispene med løpetid" - Svar: Min hannhund får ikke lov å oppføre seg som en gris

....Ååååå, så det er bare å ikke gi dem lov...

(med klikker og positiv trening forsvinner hormoner og arvelige egenskaper? Eller tar du æren av at din hunden din ikke oppfører seg helt som den er laget for?)

Men det er jo i mange tilfeller så enkelt :lol:

 

Skrevet
55 minutter siden, Kaja skrev:

Men det er jo i mange tilfeller så enkelt :lol:

 

Det kan jo hende, men det er ikke så hjelpsomt for en som sliter med en problematferd at noen andre sier at de har løsningen, uten å beskrive den :P . Jeg spurte en bruker her inne hvordan h*n fikk 6-7 hunder til å gå pent i bånd samtidig, og svaret var bare at "jeg har bare lært dem det". Ja, ok, men hvordan daaaaaaa ?.

  • Like 12
Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Hadde vært et veldig kjedelig forum om alt skulle vært objektivt, og egne erfaringer/ meninger ikke skulle vært lov å nevne :P

Like kjedelig når folk tenner på alle pluggene fordi de føler seg truffet av alt man kan finne på å diskutere :/   (Vet ikke om noen fikk med seg da svenske politiet skulle sende ut signalement på sjåføren fra Berlin? ) 

Skrevet

Min mops er da sprek og trent den :P 

Men sånn seriøst - jeg tror mange her tar seg nær, rett og slett fordi for majoriteten av oss er hundene noe av det kjæreste vi har. Og med følelser kommer mangelen på objektivitet og generalitet. Bare alle husker at vi alle er forskjellige og har ulike syn på ting så går det nok greit med oss.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...