Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky - noe for oss?


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Det er ikke så vanskelig å ha hunder som må gå i bånd, altså. Det er faktisk bare å *tada* ha dem i bånd :)

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk fo

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg.   Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir fors

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligh

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Seriøst? Kommer hygenen virkelig ikke hjem av seg selv, uansett? :huh:

Jeg har ikke testet ut flere dager og sånn :P Men hun har lært at hun blir hentet, så ila slippdagen, nei. Dog har det vært et par ganger, at hun har begynt på hjemveien. (vet hvor hun bor) Til gjengjeld kan hun kalles inn på over 1km :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

For meg er det null stress, trenger ikke ha bikkjene løs, når de ikke SKAL være løse ;)

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

For meg er det null stress, trenger ikke ha bikkjene løs, når de ikke SKAL være løse ;)

Nei men dine hunder er jo løse, når de jakter :)Forhåpentligvis jakter de ikke så mye på fårikål, at det er ett problem? :P

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei men dine hunder er jo løse, når de jakter :)Forhåpentligvis jakter de ikke så mye på fårikål, at det er ett problem? :P

Ha ha, det er sant. De er jo sånn sett masse løs, halve året. Men det er ikke sånn "tur sammen med løs hund". Som folk ser for seg som koselig. En trekkhund vil jo få sin trening i form av trekk og kløv :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

  • Like 4
Skrevet
11 timer siden, enna skrev:

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen ;)  )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer.  :P
 

og det er også individforskjeller, også innen siberian husky. Noen har veldig sterk utforskertrang og jaktinstinkt, mens andre ikke har det. I hovedregelen har siberians mye jakt, men det er altså både individ og linjeforskjeller. 

 

  • Like 1
Skrevet

Vi har absolutt fått mye å tenke på nå. Og det jo nettopp derfor vi allerede nå har begynt å tenke på rase, og lese oss opp på de. Vi skal ikke gjøre en forhastet beslutning verken den ene eller den andre veien :) 

Men hvilken rase er nærmest, om man vil ha en rase som Siberian Husky, minus jaktinstinkt? Kom med forslag! :D 

Skrevet

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Skrevet
4 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

Man får jo sabla go trim av å ha båndhund :) Er sikker på om hadde jeg ikke hatt Grimm, så hadde jeg vel ikke kommet med ut døra etter disse julemåltider :P

Skrevet
1 hour ago, Mona said:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lær dem høyre og venstre-kommando. Og jeg har i tillegg lært mine en "gå bak meg" kommando, de de legger seg rett bak meg og dermed lar være å trekke meg overende i bratte partier. 

Skrevet

Jeg har Alaska husky ( polar type grønland/ siberian)  fra langdistanselinjer. 

Nå er han litt atypisk iom at han er en liten rævdilter som fint kan gå løs i skogen utenom båndtvangen.  Han holder seg nesten i nærheten og kommer etterhvert når vi roper :P

Men ellers er han ganske typisk. Han er en utbryterkonge av dimensjoner,  han får seg ut av bånd,  låser opp  dører og er ute av et bur på få minutter. Typisk husky. 

Vi bor også med barn og vi har katter og hester i nabolaget..

Men vi har løst det ved å hjernevaske han på at det er strengt forbudt å gå ut i gangen når døra åpner seg med mindre man er i bånd.  Det samme gjelder verandadøra.  Han er - som huskyer flest-  ganske myk og derfor relativt lett å lære hva som er greit og ikke.. Han må pent vente på værsågod når han skal ut av bilen også. 

Det har forøvrig ikke vært noe problem å lære ungen å lukke dører etter seg. Men besøkende voksne hannkjønn har en lei tendens til å la dørene stå oppe. Det er et helt merkelig fenomen.  Selv når vi ber de lukke døra skjønner de det liksom ikke :blink:

Skrevet
1 time siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

De jeg kjenner som går toppturer med hund har kommando "gå bak" i de bratteste kneikene. og likeså sommerstid : gå pent.  

 

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

Jeg tror jeg forstår hva du mener og jeg kan si meg tildels enig. Jeg mistenker f.eks at kunne man trykke på en knapp og fjerne det problematiske ( fra mitt synspunkt) jaktinstinktet på f.eks SH, så ville mange av de andre egenskapene jeg liker med rasen følge med i dragsuget..

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Skrevet
3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

  • Like 4
Skrevet
1 minutt siden, Mud skrev:

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

Skrevet
9 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Min er jo ikke på langt nær så villdyr som din, men han har "våknet" litt etter at jeg fikk akitaen i hus (som jeg trur er litt Knertmonster). Det du beskriver er samme følelsen jeg har når vi går på tur i skogen, vi ser ALT! Spor og bæsj og fugler i trærne :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Skrevet
1 minutt siden, Mud skrev:

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Det er ikke alltid like morsomt å måtte fikse det ser heller :lol: Er det veldig glatt må jeg gå to turer rett og slett. Mine veier 34 og 31 kg nå. 

Piggsko er ikke godt nok. Her er det kraftige turbrodder som gjelder :P  

Ellers er jeg helt med på det @SandyEyeCandy om opplevelse. Malamutene får med seg alt på godt og vondt. Jeg syns det er rimelig kjedelig å bare gå med en hund som ikke får med seg noe

 

Skrevet

Hvis trådstarter snakker med folk som har siberian husky selv, ville hun funnet ut at den største ulempen ved rasen er at hvis man trives med den, så ender man fort opp med mer enn 1... :)

Jaktinstinktet lever en fint med, det går fint an å aktivisere hunden uten å slippe den løs.  Siberians er faktisk ganske lettlærte hunder, så man kan lære dem til å gå bak/ikke trekke på kommando.

Ønsker man en siberian som vil jobbe i selen (og det gjør en jo når en ser etter en polar trekkhund), må en velge hund fra oppdrettere som tar hensyn til bruksegenskaper i avlen (les: kjører regelmessig). I denne rasen er det ikke slik at hunder avlet for bruk ikke passer som familiehunder.   Det er mange egenskaper en selekterer for i avl for gode trekkhunder, som også gjør dem til gode famile og turhunder for aktive familier. 

En siberian trenger mosjon. Ingen har fortalt den at den MÅ løpe fem mil foran slede hver dag, men den trenger mosjon og aktivisering. Det være seg foran sykkel, ski, slede, eller på fottur.  Min erfaring er at de foretrekker mosjon fremfor hjernetrim, men likevel er de ganske gode til feks spor og søk. Trikstrening setter de også pris på.  Skal de løpe løs, må det være et område uten vilt og husdyr, eller et større inngjerdet område.  

 

 

  • Like 2
Skrevet
36 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

Pfffft... hjelper lite når fart og kraft framover er større enn det beina greier å følge med på :aww:

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser ikke helt for meg at piggsko er super-effektivt når man sitter på huk og later vannet heller :aww: 

Sånn utover det, så var tydeligvis ikke AH'en min villdyr nok, for han var på jobb når vi var på tur han, også i skogen, så han skulle frem! Så han registrerte ikke noe rundt seg. De gangene han fikk løpe løs så var han utenfor synsvidde, så jeg aner ikke hva han fikk med seg og ikke de gangene :P Sånn sett har både belgerne og pudlene vært mer oppmerksomme på det rundt oss enn det AH'ene mine var. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Det er ikke noe problem å lære dem å gå fot eller bak :)

Jeg har en som ikke kan gå løs. Nå stikker han ikke av for å stikke av da, men han har såpass mye jaktinstinkt at jeg ikke tør ha han løs. Selvfølgelig er det veldig godt å kunne slippe de to andre løs når vi går tur og la dem løpe løs og leke, men det er overhode ikke noe problem med han som må gå i bånd hele tida heller :) 

Huskyer er enkle skapninger så lenge de får nok fysisk aktivitet :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...